Utdanning nr 16 - 2014

Reportasje

«Voksne mennesker ser seg om på pauserommet før de sier hva de mener (…) Jeg kjenner folk på rundt ti forskjellige skoler i Oslo, og alle opplever det slik.»

mentell læringsmetode, sier Malkenes. Diskusjonene om utdanningspolitikk er erstattet av en kamp ommedieregi, mener han. – Lærerne og fagforeningene kan ikke påvirke noe særlig internt lenger. Oslo-skolen er blitt en merkevare som konkur- rerer med andre kommuner. Dermed går man bort fra en felles søken etter hva som er best for skolen, til en strategisk kommu- nikasjon. Den kritiske diskusjonen blir borte, og en ender opp med kun å drive reklame for skoleresultatene og skolemodellen i Oslo, sier Malkenes. Merkevarebygging VG avdekket i 2013 de mye omtalte rektorkontraktene i Oslo- skolen. Flere rektorer hevdet skoleresultater var knyttet til lønnsforhøyelser, mens Utdanningsetaten benektet det over- for VG. – Skoleledere har personlige interesse knyttet til resultatene, for de kan gå opp i lønn hvis de kan vise til bedre resultater. Det er klart det er problematisk. Men man lukker øynene og stoler på en ledelsesteori hvor man tror lederne er i stand til å ta beslutninger uavhengig av dette, sier Malkenes. Han mener skolen er i ferd med å bli et sted hvor voksne kan gjøre karrière på elevenes bekostning. – Ingen vil ha ungene sine i et klasserom hvor læreren ønsker å bruke elevenes resultater til selv å få bedre lønn. Det er et skrekkscenario man bør unngå, sier Malkenes. – Oslo-skolen er blitt en prygelknabe for venstresiden og mange lærere. Samtidig er det flere forskere som roser Oslo for en del av grepene de har tatt. Er det virkelig så dårlig stilt i Oslo? – Verden er ikke svart-hvitt. Mange folk i Oslo-skolen er dyk- tige og gjør gode ting, men det er en rekke problemer i selve skolesystemet som må på bordet og erkjennes av de som tror verden er mer svart-hvitt enn den er, sier Malkenes. Ingen superintelligente skurker Han understreker at han tror lederne i Oslo-skolen ikke ønsker annet enn det beste for elevene. Dette handler om ideologiske forskjeller, hvor ledere og lærere er grunnleggende uenige i hvordan man bør drive skole.

– Dette er ikke en utspekulert plan gjennomført av super- intelligente skurker. Det handler om politikk og ideologi, ikke konspirasjoner, sier Malkenes, sommener denne politikken har store konsekvenser for elevene. Han har selv opplevd 17-åringer i andre klasse si at det ikke er vits å gjøre norsk i andre klasse, fordi standpunktkarakteren først settes i tredje klasse. – Da har den 17-åringen lært at poenget kun er å få karakte- ren, ikke besitte kunnskapen. – Har ikke elevene alltid tenkt på den måten? – Jeg har jobbet som lærer siden 1999. Først i de seneste årene har jeg opplevd elever som argumenterer så strategisk. Det er de samme elevene som har gått i det skolesystemet som beveger seg i den retningen jeg beskriver i boka, sier Malkenes. Tror godt om ledelsen Han sier han ikke er ute etter å ta noen med innholdet i boka. – Dette er ingen hevnaksjon eller frustrasjonsutbrudd fra en lærer. Det er et forsøk på en saklig og ryddig kritikk av hva jeg mener ikke er som det bør være, sier han. Han tror tross alt godt om lederne i Oslo-skolen. – Jeg kjenner dem som greie folk, men de er satt i roller som gjør at de havner i konflikt, blant annet med meg, sier Malkenes. Han håper inderlig på en debatt i kjølvannet av boka. – Likevel frykter jeg at det blir helt stille. Taushetskultur – Hvis det står så ille til for de mange tusen lærerne i Oslo-skolen, hvorfor kommer ikke opprøret? – Blant lærerne hersker en taushetskultur. Voksne mennesker ser seg om på pauserommet før de sier hva de mener. Jeg skal ikke påstå at det er slik overalt, men jeg kjenner folk på rundt ti forskjellige skoler i Oslo, og alle opplever det slik, sier Malkenes. Han lener seg tilbake mot den gule kaféveggen. – Det er ikke lenger rom for kritikk, men jeg håper at jeg ikke virker for konspiratorisk, sier han og tar en ny slurk av kaffen. – Eller at mottrekket blir at ledelsen i Oslo-skolen kommer med en medarbeiderundersøkelse som viser at lærerne har det bra. For det er det du får fra dem. Du får et tall sommotbeviser din egen opplevelse, sier Malkenes. Det blir en kort pause. – Og da er din opplevelse feil. Ser fram til å lese Malkenes’ bok Utdanning har kontaktet byråd for kunnskap og utdanning Anniken Hauglie (H) og spurt om hun vil kommentere Malke- nes’ utspill. Byrådet svarer følgende i en e-post: «Jeg har ikke fått lest boken, og er heller ikke kjent med eksemplene og tallene som refereres fra Malkenes sin bok. Jeg er opptatt av en åpen diskusjon om Osloskolen basert på erfa- ringer og fakta. Åpenhet om Osloskolens innhold og resultater har vært et mål og ønske for byrådet i alle år. Jeg ser frem til å lese Malkenes’ bok når den foreligger, og antar den vil skape konstruktiv debatt som jeg som politiker vil lytte til.» Utdanningsetaten er også kontaktet av Utdanning for kom- mentar, men melder at de ikke ønsker å kommentere Malkenes’ utspill.

Simon Malkenes (40)

Forfatter og lektor i norsk og historie. Har tidligere gitt ut «Apokalypse nå igjen?», «Apokalypse Oslo» og «Ta grep!», en bok om klasseledelse. Aktuell med boka «Bak fasaden i Osloskolen».

24 | UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014