Utdanning nr 16 - 2014

I denne spalten forteller våre lesere om hva de trives med å gjøre i fritiden.

Frisonen

Mine tips

Med fantasien som hobby

Liv Mossige har likt å skrive siden hun lærte alfabetet.

TEKST YlvaTörngren | yt@utdanningsnytt.no

– Jeg har alltid skrevet, i veldig mange år. Å skrive bok har jeg vil- let hele livet, fordi jeg er veldig opptatt av litteratur, svarer Liv Mossige da Utdanning fritter henne ut om fritidssysselen hennes. I slutten av september debuterer hun med romanen «Tyskland». Den har hun jobbet med i rundt fem år. For halvannet år siden sendte hun manuset til et forlag, fikk positive signaler og gikk i gang med finpussen. Mossige forklarer: – Blant annet foreslo kon- sulenten nåtid, for å gi et større nærvær. Nå foregår både handlin- gen i 1946 og også bitene fra 2. verdenskrig i nåtid. – Når skriver du? – Jeg skriver om kvelden og i helgene. Jeg skriver intuitivt, men går så inn og jobber med det skrevne etterpå. Det var faktisk først med fast stilling og to barn at skrivingen tok fart. Dessuten tok hun praktisk-pedagogisk utdanning. En travel hverdag krevde struktur. – Jeg tenkte skal dette bli noe av, er det nå eller aldri. Likevel er jeg ikke noen racer-person, og barna mine på tre og seks er det aller viktigste i livet mitt. – Men de sovner tidlig? – Ja, og min snille mann stiller også opp. – Bruker du skrivingen din i skolen? – Litt. Jeg arbeider med elever som har spesielle utfordringer, ikke alle skal ha karakterer i norsk. Imidlertid viste det seg at noen elever hadde lange bokmanus på lur. Kjempegøy! Vi arbei- der imidlertid ikke rettet mot noe ferdig produkt. Idéen til «Tyskland» fikk Liv Mossige fra 2. verdenskrig. Etter krigen ble norske jenter som giftet seg med tyskere, deportert til Tyskland og fratatt norsk statsborgerskap. – Først skrev jeg som en av disse kvinnene, Anja, men gikk over til å skrive som hennes storesøster Hanne. Da fant jeg en tettere, mer direkte stemme for temaet «ikke å finne sin plass i verden». – Hvordan er det å leve med en egen fiktiv verden inne i seg? – Da manuset var levert, oppstod en tomhet, en slags motvilje mot å sette strek og å forlate dette universet. De siste to årene var Hannes synsvinkel en del av meg. Under en tur i skogen kunne jeg lure på hva myggen lever av når ikke det er mennesker der eller om hoggorm kan få myggstikk; typiske Hanne-tanker, sier Liv, og fortsetter: – Med et nytt manus må jeg møysomme-

FOTO BLUNDERBUSS/ANNE-JULIAGRANBERG/ CAPPELENDAMM

Liv Mossige (36)

Hvem Norsklektor ved Manglerud videre- gående skole i Oslo

Hva Skjønnlitterær skriving

Dette trenger du: PC

Liv Mossige bærer med seg det fiktive universet hun arbeider ut fra, overalt. FOTO NINABERG

lig «bygge opp» en ny personlighet. Det er morsomst når denne personligheten er på plass. – Hva jobber du med nå? – Med en ny idé, som ikke har noe med «Tyskland» å gjøre. Det er for tidlig å si så mye, men det handler om overgrep. – Hva er ditt råd til andre som vil få gitt ut skjønnlitteratur? – Vær tro mot deg selv, og ikke gi opp! Det er vrient å finne en konsulent som liker akkurat det du holder på med. Jeg hadde flaks, sier Liv, som traff ved første forsøk. – Har du en setning fra boka du er særlig stolt av? – Da velger jeg noe onkel Valj sier til Hanne: «Du vet så lite, sier onkel Valj. Du tror alt.»

Les mer «Å skrive» avMarguerite Duras. Skjønnlitteratur, for eksempelWilliamFaulkner.

33 | UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014