Utdanning nr 16 - 2014

Innspill

Når KS går i konflikt

Ved gjennomlesning av hele dokumentet finner man mange gode tiltak somKS ønsker å løfte fram. Man ønsker å påvirke staten til å øke tilskuddene til kommunenes skoledrift. Man vil ha tiltak for å få flere yrkesfaglige elever ut i praksis og læretid i bedrift. KS er dessuten opptatt av at kommune- ansatte skal ha mulighet for å øke sin kompetanse. KS` strategiplan viser en tydelig vilje til handling, med en offensiv språkbruk i hvert hovedmål og arbeidsmål. Men i KS’ språkverden er det blitt til at kommuner og fylkeskommuner er skoleeiere og skal bedrive strategisk eierskapsstyring . Smak på begrepet. En kort blikk i ordboka forteller oss at ordet strategi stammer fra gresk og betyr general- kunst eller hærføring. I mer moderne betydning går taktisk planlegging ut på å oppnå mest mulig. Eierskapsbegrepet er knyttet til noe eiere gjør, og forbindes helst med næringslivsvirksom- het. Det er åpenbart at det er slik KS tenker på kommunene og fylkeskommunene, som eiere av virksomheter og noe sommå styres strategisk. En kort ordtelling forteller at det mest brukte ordet i dokumentet er kvalitet, som er nevnt hele 50 gan- ger. Ordet kvalitet synes å være viktig for KS, men selv etter flere gangers lesning kommer det ikke fram hva slags kvalitet det er snakk om. Det blir ikke mer forståelig med adjektivene bedre og økt. Strategi er nevnt 18 ganger i en eller annen form, eierskap er nevnt 17 ganger i en eller annen form, og styring er nevnt i en eller annen form 16 ganger. Også honnørordet samarbeid er nevnt i en eller annen form 16 ganger, men aldri knyttet direkte til lærere eller førskolelærere. Ovenfra og ned Men KS går lenger i sin styringstenkning. Man ønsker at skoleeier, det vil si politikere og sko- leadministrasjon, skal samarbeide med rektor på skolen for å øke kvaliteten i det pedagogiske arbeidet, og det samme skal rektor gjøre overfor hver lærer på skolen. Dette for å sikre god kvalitet på elevenes opplæring. Men ordet kvalitet knyt- tes ikke til hvordan skolens rektor og lærere skal samarbeide om denne kvalitetssikringen. I doku- mentet slås det fast at «Om styringen av skole og barnehage skal lykkes i praksis, er det imidlertid grunnleggende at politiske ambisjoner og beslut- ninger kommer til uttrykk og identifiseres gjen- nom ønsket praksis og bedre resultater.» Setningen er flertydig, men bruk av ordet sty- ring tyder på at politiske ambisjoner og beslutnin- ger må styres ned i organisasjonen. KS mener at politisk ambisjoner og kommunale beslutninger alltid må styres tjenestevei i hvert ledd nedover i organisasjonen, og at disse skal kunne kontrol-

leres om de faktisk følges. Med denne holdningen viser KS tydelig hvilken vei styringsretningen skal skje – ovenfra og ned. Den gjentatte bruken av styringsbegrepet og bortfall av samarbeidsbegrepet overfor det peda- gogiske personalet peker i retning av en autori- tær styringskultur. I stedet åpnes det for en tett påvirkning av lærerne for å implementere nye politiske vedtatte føringer som kan kontrolleres og måles av skoleeier. I KS-planen illustreres dette med en liten skisse der dette kommer klarere til uttrykk: «plan-do-check-act». Hvem er profesjonelle? Denne ovenfra-og-ned-holdningen kommer også fram i andre deler av dokumentet der det blant annet hevdes at: «Formelle utdanninger er et helt nødvendig kvalifikasjonsgrunnlag til ulike yrker i barnehage og skole, men det tar mange år å bli profesjonell i rollen som pedagog og leder.» Erfaring er et selvfølgelig et gode i alle yrker. Men for nyutdannete lærere, som gjerne har gått gjennom et flere års profesjonsstudium, må det virke rart at arbeidsgiver riktig nok mener at de er kvalifiserte, men at det tar mange år før de er profesjonelle. Det er vel dessuten tvilsomt om utdanningsinstitusjonene for lærerne vil ta bølgen av et slikt utsagn. Rektorene KS har også klare synspunkter på rektorutdannin- gen: «KS vil arbeide ... for at den nasjonale rek- torutdanningen i størst mulig grad møter behov og forventninger kommunene og fylkeskommu- nene har til ledelse i og av skoler». Her avslører KS sin tenkning, antagelig litt ufrivillig. For en rektorutdanning har vel ikke først og fremst som mål å tilfredsstille kommunenes «behov og for- ventninger». En rektorutdanning må vel ha som mål å møte samfunnets behov for en pedagogisk leder av et personale. Dette personalet bør ha som oppgave å jobbe sammen med elever og foreldre mot følgende mål: At barn og unge blir fullver- dige samfunnsborgere med nødvendig kunnskap og sosial funksjonsevne. Litt spissformulert: Det kan virke som om KS tolker det slik at siden kommunene eier skole- bygningene og betaler de ansattes lønninger, eier kommunene skolen. Det er selvfølgelig feil. I vid betydning eies skolen av samfunnet som helhet, og det er mange aktører som er involvert i dette eierskapet. Den viktigste aktøren er sannsynligvis de sommøter og arbeider med barn og unge i det daglige, lærerne og førskolelærerne.

Gunnulv Hellesylt adjunkt

FOTO STIANGREEN

Ni ukers konflikt mellomKS og lærerorganisasjonene er over. Hvorfor var det så viktig for KS å utholde ni ukers streik der opptil 100.000 elever ble rammet i sluttfasen? I kjølvannet av konflikten er det interessant å se nærmere på hva KS, som representerer kommu- nene og fylkeskommune, faktisk ønsker å gjøre med skolen. Et selsomt dokument Striden dreide seg tilsynelatende om KS’ ønske om å endre dagens avtale, slik at mer av lærernes arbeidsdag ble brukt på skolen. Lærerne på sin side ønsket å bevare den fleksitiden de har i dag. Men noe av svaret på hvorfor det var så viktig for KS å vinne konflikten, finner vi kanskje målbåret i dokumentet «KS' eierstrategi for barnehage og skole 2013-2016», et 30 siders dokument på sju kapitler. Innholdet i dette strategidokumentet er ment som en rettesnor for hvordan kommuner og fylkeskommuner skal forvalte og styre barnehager og skoler. På mange måter er det et litt selsomt dokument. Eierstyring Gjennom dokumentet går «eierstyring» igjen som en rød tråd. Uttrykkene «eierstyring» eller «stra- tegisk eierskap» inngår i tittelen på alle kapitlene, bortsett fra det siste kapittelet med statistikk.

«Selv etter flere gangers lesning kommer det ikke fram hva slags kvalitet det er snakk om.»

36 | UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014

Made with