Utdanning nr 16 - 2014

Ikke mobb 10-klassingene i matematikk!

Matematikkfaget har stått i fokus i den skolepolitiske debatten over flere år nå. Og det er heller ikke tvil omat en del rammevilkår rundt dette faget i ungdomsskolen trenger å bli rettet opp.

Magnus Skrunes cand.real. og cand.polit.

FOTO PRIVAT

Men vi har ikke behov for svartmaling eller mis- bruk av karaktersystemet, noe som i dag skjer i ungdomsskolen. Det viser den tabellen jeg har stilt opp her: Andel i prosent av elevene med karakterene 1, 2 og 3 i matematikk til avsluttende skriftlig eksamen i den offentlige grunnskolen (tallene er hentet fra Skoleporten).

«Over noen år har en strenghetskultur fått lov til å trenge seg inn i matematikkvurderingen, med negative konsekvenser for karaktersettingen.» Det trengs å ta et oppgjør med den strenghets- kultur som for tiden råder i matematikkvur- deringen, og man må dessuten gå mer i dybden på de problemer matematikkfaget står overfor i grunnskolen. Gjør man ikke det, vil man i årene som kommer se at problemene i matematikkfaget i grunnskolen forsterkes, og således ikke komme inn i et nytt og bedre spor. Jeg sier dette i forkant, her er det ikke etterpåklokskap som trengs! nærmest et samfunnsmessig onde. Det represen- terer et menneskesyn som det må ropes høyt og kraftig mot: Slutt med den offentlige mobbingen av våre ungdomsskoleelever! Og med den nye eksamensordningen i mate- matikk som trer i kraft fra våren 2015, vil denne strenghetskulturen gjøre tallene i tabellen enda verre. I matematikkfaget skal det nå eksperimen- teres med en økt bruk av dataspråk som i seg selv ikke er noe mer enn en ren oversettelsesproble- matikk av hvordan matematikk må formuleres i et dataspråk. Matematisk forståelse, innrettet mot aldersgruppen 13–15 år, får dårligere vilkår ved at mye verdifull tid sløses bort. Forsøkene som nå settes ut i livet, blir en repetisjon av den fantastiske nytten logikkspråket skulle være for den moderne matematikken ved den eksperimentering som skjedde på 1960-tallet. Og Utdanningsdirektoratet setter dette ut i livet med kunnskapsministerens velsignelse uten at den høringen som har vært gjennomført, har gitt mulighet for å konkludere om hvilken oppfatning skolesektoren har om forslaget. Og høringssvarene har man valgt ikke å offentliggjøre. Så her er det krefter i spill som ikke søker noen dypere forstå- else av de problemer matematikkfaget står overfor i grunnskolen. Og kunnskapsministeren er fanget i et nett av dårlige rådgivere.

Karakter:

1

2

3

Sum

Vår 2010 Vår 2011 Vår 2012 Vår 2013 Vår 2014

6,0 23,8 9,0 24,1 10,4 23,7 11,8 24,9 12,7 24,4

28,3 29,2 28,8 26,5 29,2

58,1 62,3 62,9 63,2 66,3

Det er en styrke ved denne tabellen at den byg- ger på anonym retting av to uavhengige personer. Antar vi at tallene gjenspeiler de korrekte forhold i ungdomsskolen, kan vi slå fast at det må ha kom- met inn en genetisk feil i arvematerialet til nord- menn i forbindelse med faget matematikk. Det er selvsagt vrøvl! Derimot er tabellen en knusende dom over hvordan karaktersystemet i matematikk prak- tiseres i ungdomsskolen for tiden. Grunnsko- len, som er en allmenndannende skole, sender unge mennesker inn i voksenverdenen med en beskjed om at i matematikk er over en tredjedel av dem ikke verd mer enn de to laveste karakte- rene i matematikk og man er på vei til å si at to tredjedeler ikke holder til mer enn de tre laveste karakterene. Hva må ikke dette gjøre med selv- bildet til disse menneskene? Hva har så skjedd? Over noen år har en strenghetskultur fått lov til å trenge seg inn i matematikkvurderingen, med negative kon- sekvenser for karaktersettingen. Dette kan lett dokumenteres, hvis det skulle være behov for det. Framgangsmåten ville være å ta for seg konkrete eksamensbesvarelser fra for eksem- pel 2003 og 2004 og sammenligne med besva- relser fra 2013 og 2014, og man vil finne et gap i karaktersettingen som det ikke er noen objektiv dekning for. Den strenghetskultur som har utviklet seg, er selvsagt et samfunnsmessig alvorlig problem,

37 | UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014

Made with