Utdanning nr 16 - 2014

Innspill

Men skolematen var ikke død!

«utgiftene til skolekjøkkener vil komme mange- dobbelt igjen, i form av økt nasjonal velstand og et større sosialt og moralsk velvære». Helga Helgesen var klok og framsynt. Hun forsto at investering i folkehelsen lønner seg. Livsstilssykdommer Mer enn hundre år senere viser det seg at tre av ti norske ungdomsskoleelever ikke har med mat- pakke på skolen. Ja vel, så mumler vi forarget at foreldrene ikke tar ansvar, rister litt på hodet, før vi går videre til neste sak. Samfunnet sparer utgif- tene til skolemat, men til sjuende og sist blir det likevel samfunnet som må betale regningen, og det med ågerrenter, når ungdommene om førti år kommer tilbake og trenger kostbar behandling for livsstilssykdommer. 2054-samfunnet får betyde- lige helseutgifter fordi 2014-samfunnet ikke tok seg råd til å forebygge. Lærere skal undervise. Elever skal lære. Det er dette skolen dreier seg om. Det er ikke skolens oppgave å lage mat til elevene, men servering av skolemåltid bør rent praktisk utføres på skolen. Forebyggende helse hører ikke hjemme under Kunnskapsdepartementet, men under Helse- og omsorgsdepartementet. Det dreier seg om frem- tidens folkehelse. Deretter får vi, slik forskning og pilotprosjekter viser, en betydelig ekstragevinst i form av opplagte elever, økt konsentrasjon, bedre skoleresultater, økt trivsel og sosial utjamning. Gode kostvaner dannes tidlig i livet, og skaper grunnlaget for en robust helse. Hva betyr det? Først og fremst holder man seg lenger frisk, får dermed et bedre liv, og unngår kanskje livsstilssykdom- mer som overvekt og diabetes type 2. Det betyr igjen mindre fremtidig behov for behandling av helsevesenet. En tilleggsbonus er at man holder seg lengre i arbeidslivet, noe som bør være inter- essant for regjeringen, siden det er et uttalt mål. Penger å spare Det er imidlertid ikke bare et helseaspekt ved dette, det dreier seg også om økonomi. Diabe- tesforbundet anslår at rundt 350 000 nordmenn har diabetes type 2. Å behandle lidelsen tok rundt sju prosent av helsebudsjettet i 2012. Dette er en kostnad som bare øker, og 2012-utgiftene hadde fordoblet seg i løpet av sju år. I Storbritannia ven- tes helseutgiftene tilknyttet diabetes å øke fra 8,9 milliarder pund til 19,8 milliarder pund de neste 25 årene, og dermed ta hele 17 prosent av landets helsebudsjett. Norge er dessverre på vei i samme retning. Helsedirektoratet går ut fra at trenden fortsetter, ettersom flere utvikler overvekt, flere eldre får diabetes, og folk med diabetes lever len- ger enn før.

Å få voksne til å endre kostholdet er vanskelig, men så er det da heller ikke de voksne jeg har i tankene. Jeg tenker på neste generasjon. Hva kan vi gjøre i dag for å hindre at morgendagens elever utvikler overvekt og diabetes type 2 i voksen alder? Hvordan kan vi snu utviklingen? Svaret er enkelt, og kan oppsummeres i tre hovedpunkter: Forebygging, forebygging, forebygging. Heller rimelig mat enn dyre medisiner Reparasjon i etterkant koster mer enn å forebygge. Det er bedre å forebygge med rimelig mat, enn å reparere med dyre medisiner, når sykdommen er et faktum. Verdens helseorganisasjon (WHO) for- teller at 30 prosent av alle tilfeller av ikke-smitt- somme sykdommer, som diabetes 2 og overvekt, kan unngås ved små endringer i matkonsum og aktivitetsnivå. Innføring av skolemåltid vil være et slikt grep. En investering i fremtiden, i form av reduserte sosial- og helsekostnader for neste generasjon. Vi skal være realistiske. Det koster penger å bygge kjøkken. Og siden det er snakk om ganske mange skoler, snakker vi om ganske mye penger. Maten vil jo også koste litt. Det skal i tillegg være en viss logistikk rundt det hele, lover og nærings- middelforskrifter skal følges. Kokkene skal nok ha penger, de òg. Det skal gjøres ordentlig Realiteten er at mange kommuner har dårlig øko- nomi. Ikke er det nok kokker heller. Dessuten må man finne løsninger tilpasset den enkelte skole, og den enkelte kommune. De fleste kommuner har ett eller flere offentlige storkjøkken. Kanskje har sykehjemmet eller sentralkjøkkenet kapasitet. Kanskje kan private aktører levere maten. Dessu- ten, hvem har sagt at det skal være varmmat? Innføring av skolemåltid skal gjøres ordentlig. Det skal ikke være en dugnadsbasert, halvveis løs- ning, der ildsjeler i lærerstaben og elevene bru- ker tid på kjøkkenet. De skal faktisk ikke være på kjøkkenet i det hele tatt, de skal være i klasserom- met. Det skal være kokker på kjøkkenet. Det skal gjøres ordentlig. Skal det være fore- byggende helse, må mattilbudet gjenspeile dette. Maten skal være ernæringsriktig, og følge Helse- direktoratets anbefalinger. Å gi oppdraget til leve- randøren med det laveste anbudet og ende opp med billig junkfood, vil bare gjøre vondt verre, og gi et godt grunnlag for nettopp de livsstilssykdom- mene vi her ønsker å unngå. Det er ikke så mye snakk om dette er noe sam- funnet skal ta seg råd til. Det handler mer om dette er noe samfunnet har råd til å la være.

Arnt Steffensen leder i Kost- og

ernæringsforbundet, en yrkesorganisasjon i Delta styremedlem i Skolematens venner

FOTO MORTENHOLT,HORECA

Hva kan vi gjøre i dag for å hindre at morgendagens elever utvikler overvekt og diabetes type 2 i voksen alder? Svaret er enkelt: forebygging, forebygging og forebygging. Den blåblå regjeringen har lagt skolematdebatten død. For riktig å understreke det, har de også €er- net skolefrukten. Det er ikke aktuell politikk, det dreier seg om økonomi, skolen skal være en arena for undervisning, skolemat er foreldrenes ansvar. Regjeringen kritiseres ofte for å være ullen i sine uttalelser, men det skal den ha, her er budskapet klokkeklart. Standpunktet er ryddig, og i en ideell verden hadde man kanskje kunnet leve med det. Nå er verden dessverre ikke ideell. Helga Helgesen var lærer ved Kampen skole i Oslo og levde fra 1863 til 1936. Hun var en pioner for å få skolekjøkkenfaget inn i de norske time- planene. Hun så nød og elendighet i mange hjem, og hun ønsket å lære elevene matstell for å bedre hjemmesituasjonen. Etter at skolekjøkken ble inn- ført på Kampen skole i 1891, rapporterte hun at

«2054-samfunnet får betydelige helseutgifter fordi 2014-samfunnet ikke tok seg råd til å forebygge.»

38 | UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014

Made with