Utdanning nr 16 - 2014

Lærerstreiken, Utdanningsforbundet og bladet Utdanning

raseri ved å bruke usmakelige karakteristikker av KS gjennommediene (også enkeltpersoner). Midt i en konflikt kan det imidlertid være forståelig at enkeltpersoner eller grupper tyr til grusomme karakteristikker av motparten framfor å forsøke å begrunne eget ståsted. Men nå er altså konflikten over for denne gang. Verken Utdanningsforbundet eller enkeltlærere har vært særlig flinke til å begrunne sin kamp for fleksibel arbeidstid og kravet om råderett over tida si. Som tidligere lærer forstår jeg implisitt begrunnelsene, men det skal vi ikke ta for gitt at alle andre forstår – altså elevene, foreldrene deres, de såkalte skoleeierne eller folk flest. Siden spørsmålet om læreres arbeidstid sannsynligvis dukker opp igjen, har Utdanningsforbundet en jobb å gjøre for å utvikle en argumentasjon som virker overbevisende for allmennheten. Hva er så spesielt med læreres arbeid at de ikke bør binde all si tid til arbeidsplassen, og på hvilke måter er lærerarbeidet annerledes enn annet profesjonelt arbeid? Hvordan, hvor og når utvikler lærere kompetansen sin? Lærerne trenger hjelp til å forstå hvilken vir- kelighet de og deres arbeid er innskrevet i for å kunne utvikle overbevisende argumenter for framtidige konflikter. Da handler det ommer enn å framstille seg selv som ofre og motparten som overgriper. Det er vel rimelig å forvente at læreres største fagforening bidrar til å utvikle denne for- ståelsen og argumentasjonen. Karseth og Nerland (2007) sammenligner Utdanningsforbundet og tre andre fagforeninger når det gjelder syn på kunnskap. De hevder blant annet at Utdanningsforbundet baserer seg på et restaurativt kunnskapssyn basert på at læreres personlige erfaringer er et tilstrekkelig grunnlag for profesjonsutviklingen. Organisasjonen er lite opptatt av medlemmenes profesjonalisering og oppfatter seg som vaktbikkjer som først skal rea- gere når reformer eller direktiv initiert av andre dukker opp. Med andre ord: Utdanningsforbun- det venter til reformer og reguleringer dukker opp. Deretter følger reaksjonene. En annen strategi kunne være å forutse hva som kan komme til å skje og forberede seg i forkant. I så måte har også fagbladet Utdanning en jobb å gjøre. Når bladet (nr. 14, 2014) kaller utfallet av streiken en «brakseier» for lærerne og påstår at de har vunnet, vil jeg heller hevde at i denne konflikten er det ingen helter eller troll, slik som i eventyrenes verden. Det er bare to helt forskjellige måter å tenke på, og derfor vil det heller ikke bety særlig mye hvem som er forhandlingsmotparten til lærerne. Leserne av bladet Utdanning trenger litt grun-

digere analyser for å forstå hva de er en del av og hvorfor streiken egentlig aldri har løst noe som helst. Den er bare begynnelsen på en evigva- rende fortsettelse. KS er kun en representant for en tenkemåte eller ideologi som gjennomsyrer samfunnslivet. Noen kaller det New Public Mana- gement, Sigmund Sunnanå kaller det målstyring (2014). Den britiske sosiologen og utdanningsfor- skeren Stephen Ball (2003) benevner fenomenet som «the terrors of performativity». Med perfor- mativitet mener han en teknologi, en kultur og en måte å regulere mennesker og deres arbeid på som benytter seg av bedømming, sammenligning og synliggjøring av resultat. Dette innebærer også behov for kontroll over lærernes arbeidstid og hvordan de bruker den. Gjennom kontroll, beløn- ninger og sanksjoner forandres meningen ved å være lærer, hevder Ball. Fra norsk hold er dette betegnet som et forhold mellom regnskapsplikt og profesjonelt ansvar (Solbrekke og Østrem 2011). Disse forfatterne sier blant annet: Profesjonens kunnskap og kvalitet- snormer underlegges en byråkratisk regelstyring, «evalueringslogikk» og resultatmåling i forhold til standardiserte resultatindikatorer som kom- muniseres til brukere og politikere. Det hand- lingsrommet som ligger i profesjonsstyring, og som fordrer skjønnsmessige vurderinger og bruk av faglig kunnskap og etisk innsikt, synes å bli fortrengt til fordel av fordefinerte standarder og kontrollrutiner. Plass er det nok av i bladet hvis en masse ukommenterte bilder kunne vært erstattet med kloke kommentarer om hva lærerstreiken handlet om, hvilken virkelighet lærere lever i og hvordan yrkesgruppen kan møte den. Dugelige kommen- tatorer har vi mange av i landet.

Sissel Østrem pensjonist

FOTO PRIVAT

«Verken Utdanningsfor- bundet eller enkeltlærere har vært særlig flinke til å begrunne sin kamp for fleksibel arbeidstid og kravet om råderett over tida si.» Noen ganger mens streiken pågikk, følte jeg meg skamfull over å tilhøre gruppen lærere. Det handlet om hvordan streikende lærere uttrykte sitt Endelig var streiken over, og barnebarna kunne få begynne på den etterlengtete ungdomsskolen i åttende klasse. Lærerne deres har sannsynligvis gjort hva de kan for å kompensere for streikens negative virkninger. I hvert fall forteller barnebarna om snille lærere som vil dem vel og greier å kommunisere dette til elevene på ymse vis gjennom faglige aktiviteter og høvisk framferd. Jeg vil tro at lærerne som har vært i streik, må hente fram et potensial av klokskap for å gjøre skoledagen meningsfull for elevene uten å blande inn raseriet mot KS og sin egen kamp. For kam- pen har vært hard, bitter og full av beskyldninger mellom partene (lærerorganisasjonene og KS). Men også innad i Utdanningsforbundet da ledel- sen anbefalte det første forhandlingsutkastet, som altså en stor del av medlemsmassen stemte nei til og derved utløste streiken. Bare for å gjøre min posisjon klar: Jeg ville også ha stemt nei til dette første utkastet hvis jeg hadde vært stemmeberettigete i spørsmålet om lærer- nes arbeidstid, og jeg kan aldri slutte å forundre meg over hvorfor ledelsen i Utdanningsforbundet anbefalte det. Det skal jeg la ligge i dette innspillet og heller konsentrere meg om noen synspunkt når det gjelder Utdanningsforbundets rolle og oppga- ver framover.

Litteratur

Ball, Stephen , 2003. The teacher’s soul and the terrors of performativity. J. EDUCATION POLICY, Vol. 18, no. 2 Karseth, Berit og Nerland, Monika , 2007. Building professionalism in a knowledge society. Journal of Education andWork, Vol. 20, no. 4 Solbrekke, Tone Dyrdal og Østrem, Solveig , 2011. Profesjonsutøvelse mellom profesjonelt ansvar og regnskapsplikt. Nordic Studies in Education, no. 3 Sunnanå, Sigmund , 2014. Styring av skulen. www. utdanningsnytt/4/Meny-A/Meninger/Innspill/ styring-av-skulen/ (hentet 15/9.14) Utdanning nr. 14 (2014)

39 | UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014