Utdanning nr 16 - 2014

Innspill

Tilpasset opplæring i eller utenfor det sosiale fellesskapet?

gende behov for sosial tilhørighet ivaretas der». Man kan spørre seg om denne gutten har fått den sosiale tilhørigheten han har krav på. Spesialundervisningen i Nord-Trøndelag er som nevnt økende. Dette opplevde også Spesialpeda- gog Johanna Lundén ved Nossebro skole i Sverige. Hun fikk så mange spesialelever at hun bestemte sammen med kollegiet at noe måtte gjøres. De la ned all spesialundervisning og satte i stedet inn alle ressursene som ble frigjort i form av minst to lærere inn i klassene. Fra å være én av de fem dårligste skolene i Sverige, gikk de til å bli én av de ti beste på kort tid. Pedagogikkprofessor ›omas Nordahl støtter det Nossebro kommune har gjort og mener at spesialundervisningen bør avvikles som en form for tilpasset opplæring. Den ene sko- len jeg besøkte, hadde tilpasset opplæring og tid- lig innsats i fokus. Den la vekt på at eleven burde lære å skrive og lese noe som er svært relevant for videre læring. Pedagogisk sett er kanskje intensiv opplæring i form av lese- og skrivekurs i småsko- len noe det bør satses på i fremtiden. Gode relasjoner i form av et godt forhold til læreren er med på å gi motiverte elever og en bedre arbeidsinnsats. I artikkelen «Lærer MÅ like elev», som ble publisert i Trønder–Avisa i žor vår, skriver den profilerte pedagogen Håvard Tjora at hans viktigste prinsippet som pedagog er: «Han skal like alle elevene i klassen sin». Tjora mener at man er nødt til å ha gode relasjoner med elev- ene sine, ellers er de ikke mottakelige for læring. «Det er ikke nødvendigvis enkelt å like en elev som bråker i timen, og kanskje til og med spytter etter deg», skriver han. Til tross for en slik situa- sjon er det viktig slik Manger et.al., (2013) påpeker viktigheten av «(…) at læreren er profesjonell og forstår at alle elever ønsker og trenger et posi- tivt forhold til læreren». Det er viktig at lærere tar ansvar for å bygge gode relasjoner og hvis det oppstår konflikter, er den som er villig til å starte «Gruppe er verdens verste jeg vet, da blir jeg negativ! Jeg liker best å være den jeg er, fordi jeg føler meg anner- ledes når jeg blir tatt ut.»

med blanke ark, for å skape et godt læringsmiljø med gode læreforhold, og ikke minst at alle kan føle at de hører til. Høsten 2009 kom det endringer i Opplærings- lova om tidlig innsats i paragraf 1.3 om tilpasset opplæring, som innebærer økt lærertetthet i form av minst to lærere i norsk eller samisk, samt mate- matikk i småskolen (1.-4. klasse). Dette er det skoleeiers, altså kommunens, ansvar å følge opp. Dette ble gjennomført på den ene skolen, hvor de hadde sju timer i uka med to lærere inn i klasse- rommet, mens på den andre skolen ble det ikke gjennomført. Det å skylde på at man ikke har pen- ger nok til å gjennomføre tiltak som blir lovpålagt, holder ikke, man må huske på hva pedagogen Olav Storstein sa i 1946: «Fremtiden sitter på skoleben- ken». Man bør lære av Finland og Sverige, og sette inn ressursene vi har/ikke har inn i småskolen. For de første fire årene på skolen er så utrolig viktig for de små lærevillige, spente og ikke minst forhåp- ningsfulle elevene som sitter der første skoledag. Skolehverdagen til hver elev kan se både vel- dig lik og ulik ut. Inntrykket jeg har fått gjennom praksis og de gjennomførte intervjuene, er at eleven tas sjelden med på råd når det gjelder orga- nisering av ordinær tilpasset opplæring og spesial- undervisning. Er det på tide å tenke nytt? Elevene har meninger om hvordan de ønsker at skoleh- verdagen skal være organisert i form av tilpasset opplæring. Noen uttalte i starten av intervjuet at de likte best å være utenfor det sosiale fellesskapet fordi da klarte de å konsentrere seg bedre, mens andre igjen likte best å være i klasserommet fordi da slapp de å føle seg annerledes. Mot slutten av intervjuene var alle enstemmige i at de trodde at de lærte best av å være i klasserommet, fordi her lærte de så mye annet. De ville også gjerne ha to lærere i det sosiale fellesskapet som et klasserom åpner for. Grunnen til dette var at elevene mente det ble mindre bråk og at de fikk fortere hjelp når de hadde behov for det. Lærere er veldig flinke til å ta hensyn til elevene til enhver tid og sette eleven i sentrum, men burde elevene få en mer direkte medvirkning hvor deres stemme blir hørt? I stedet for at lærere og andre instanser bestemmer over hodet på dem, ved en såkalt indirekte medvirk- ning hvor man tar hensyn til elevene. Åse Gruda Skard uttalte i 1938 følgende: «Kan vi ikkje freista sjå verda frå barna sin synstad litt oftare enn vi gjer? Då vert ho visseleg betre for små og store».

Elisabeth H. Smistad

4. års student for Grunn- skolelærerutdanningen 1-7 kl. ved Høgskolen i Nord-Trøndelag

FOTO PRIVAT

Pengemangel holder ikke som unnskyldning for ikke å følge opp lovpålagte tiltak for spesial- undervisning. Spesialundervisning er en form for tilpasset opp- læring for elever som ikke har tilstrekkelig utbytte av den ordinære opplæringen (Opplæringslova paragraf 5-1), og denne formen for tilpasset opp- læring øker i Nord-Trøndelag. Et utilfredsstilt utbytte kan være at ikke «(…) den ordinære opp- læringen makter å følge opp den enkelte eleven». Trønder-Avisa henviste i januar til ferske tall fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, hvor spesialun- dervisningen har økt med hele 6,3 prosent siden skoleåret 2003–2004. I en bachelorgradsoppgave om tilpasset opplæring valgte jeg å ha elevenes oppfatning av deres skolehverdag i form av til- passet opplæring i fokus. Jeg intervjuet elever ved ulike skoler. Jeg valgte å bruke en skole hvor de ønsket å bruke alle ressurser i klasserommet, og en skole som gjennomførte mer tradisjonell spe- sialundervisning utenfor klasserommet. «Ole» på ti år var en av informantene mine, og han uttalte følgende: «Det er ikke alle som liker skolen, og ikke alle som synes det er så lett å være på skolen heller». Han har rett til spesialunder- visning og sier følgende om det å være i gruppe: «Gruppe er verdens verste jeg vet, da blir jeg nega- tiv! Jeg liker best å være den jeg er, fordi jeg føler meg annerledes når jeg blir tatt ut». I 2009 kom det endringer i Opplæringslova når det gjelder behovet for sosial tilhørighet: «Etter endringene kreves det at en så stor andel av opplæringen skjer i klassen eller basisgruppen at elevens grunnleg-

40 | UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014

Made with