Utdanning nr 16 - 2014

Mens vi venter på Ludvigsen-utvalget

Ludvigsen-utvalget er nedsatt av Kunnskapsdepartementet for å utrede hva slags kompetanse nor- ske elever vil trenge i framtiden. Mens vi venter, kan det være verdt å se nærmere på hva elevene skal lære innenfor dagens læreplaner for fag. Ludvigsen-utvalget trekker frem digital kompe- tanse sammen med fagkompetanse som de vik- tigste grunnkompetanser for framtiden. I dagens læreplaner er det tydelige frampek til morgen- dagens kompetansebehov. Digitale ferdigheter er integrert i læreplanen både som grunnleggende ferdighet på tvers av fag og i kompetansemålene i fagene. Tydelige krav om teknologi Ser vi på læreplanen i matematikk for grunnsko- len, stiller en erdedel av kompetansemålene et eksplisitt krav om digitale verktøy for å oppnå målet. På ungdomstrinnet er andelen kompetan- semål med eksplisitt krav til teknologi på hele 35 prosent. Et eksempel på kompetansemål etter 10. trinn er at elevene skal kunne «gjere bereknin- gar om forbruk, bruk av kredittkort, inntekt, lån og sparing, setje opp budsjett og rekneskap ved å bruke rekneark og gjere greie for berekningar og presentere resultata» (LK06). Konsekvensen ved å velge bort digitale verktøy i matematikkfaget er dermed at en stor andel av kompetansemålene gjøres uoppnåelig for elevene. I den landsomfattende Monitorundersøkelsen fra 2013 rapporterer 24,1 prosent av elevene på 9. trinn at de aldri bruker datamaskin i matema- tikkfaget på skolen. En konsekvens av dette er at skolen ikke gir disse elevene mulighet for å nå 35 prosent av kompetansemålene i matematikk på ungdomstrinnet fullt ut. Den samme elevgrup- pen diskvalifiseres i tillegg fra å kunne besvare eksamen i matematikk. Fra våren 2015 stilles det krav til obligatorisk bruk av digitale verktøy ved matematikkeksamen i grunnopplæringen. Utdan- ningsdirektoratet stiller som forutsetning at «alle elever har fått innføring i og opplæring av de ulike digitale verktøyene som kreves ved de enkelte eksamenskodene for sentralt gitt skriftlig eksa- men» (Utdanningsdirektoratet 2013). Alle mate- matikkeksamener vil inneholde oppgaver eller

deloppgaver hvor det kreves at eleven bruker et digitalt regneark eller en graftegner. Tidlig start er avgjørende For å gi elevene de nødvendige ferdigheter for å nå kompetansemålene må opplæringen starte tid- lig. Allerede etter 4. trinn forventes det at elevene bruker teknologi for å kunne oppnå 20 prosent av kompetansemålene i matematikk. Etter 7. trinn skal de bl.a. kunne «beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekne- ark, og bruke rekneark til å utføre og presentere berekningar» (LK 06). I Monitorundersøkelsen 2013 ble elevene på 7. trinn testet i om de kunne velge riktig formel for å summere 30 celler i en gitt kolonne i et regneark. Det er oppsiktsvekkende at bare 19 prosent av elevene i undersøkelsen klarte å løse oppgaven. Elever som står i fare for å mangle tilstrekke- lig digital kompetanse i matematikk, må fanges opp tidlig. Senter for IKT i utdanningen utvikler kartleggingsprøver for 4. trinn og læringsstøttende prøver på 8. trinn, på oppdrag fra Utdanningsdi- rektoratet. Prøvene gir elever og lærere tilbake- melding på om elevens ferdigheter er i samsvar med kompetansemålene. Premissene er lagt i læreplanverket Digitale ferdigheter kan ikke velges bort på noe nivå. Hverken som grunnleggende ferdighet eller som spesifikk fagkompetanse i det enkelte fag. Gode digitale ferdigheter knyttet til andre fag- områder, kan ikke kompensere for manglende opplæring i digitale ferdigheter i for eksempel matematikkfaget. Teknologi i matematikkfaget skisseres bredt i læreplanen, med bruk av regne- ark, dynamiske geometriverktøy, dataanalyse og -presentasjon, samt et kritisk blikk på kildebruk. Læring gjennom spill, utforsking og visualisering gis også en sentral plass i beskrivelsen av digitale ferdigheter i matematikkfaget. Læreplanverket Kunnskapsløftet representerer det viktigste nasjonale styringsdokumentet med hensyn til opplæringens innhold. Det er innhol- det i kompetansemålene som skal brytes ned til et meningsbærende «pensum» lokalt, og som skal angi retning for hva som skal vektlegges i under- visningen. Det betyr at alle skoleeiere, skoleledere, fagseksjoner, lærerteam og lærere må ansvarlig- gjøres. Ingen har rett til å stryke kompetansemål i læreplanen som ikke passer med rammebetingel- ser, lærerkompetanse eller undervisningsmetode. Mens vi venter på den endelige Ludvigsen-rap- porten, har alle elever rett på opplæring etter gjel- dende læreplan. Verken mer eller mindre.

Trond Ingebretsen direktør

Elin Reite avdelingsleder

Hilde Hultin seniorrådgiver senter for IKT i utdanningen

FOTO PRIVAT

«Digitale ferdigheter kan ikke velges bort på noe nivå.»

41 | UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014