Utdanning nr 16 - 2014

Debatt

Lærerstreiken

Et mindretall er for avtalen

Vår eiga rolle

rar ligg på 63 prosent av løna til andre med høgare utdanning, mot 80 prosent i OECD. Leiar i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, påpeikar heilt rett at: ”Dette burde være til sterk ettertanke for KS og arbeidsgiverne”. "Hvordan kan styresmaktene tro at en skal kunne rekruttere nok gode lærere inn i norske barnehager og skoler med et slikt lønnsnivå?” Lønsvilkåra for lærarar i Noreg er verre enn eg hadde trudd. Eg tek det som sjølvsagt at Utdanningsforbundet, saman med dei andre lærarorganisasjonane, ser det som si klåre oppgåve å endre desse dårlege lønsvilkåra. Streiken no om arbeidstidsordningar har synt ein gledeleg sterk kampvilje. Denne kampviljen må utviklast vidare. Eit punkt er å gjere alle i lærarorganisasjonane medvitne om dei faktiske tilhøva. Dette krev skulering på brei front. OECD- rapporten må studerast. Det er greitt nok å løfte peikefingeren mot KS. Det er vanskeleg å forandre på andre. Det kan vere vanskeleg nok å forandre på seg sjølv. Fram til neste runde skal vi fylle hovuda våre med kunnskap om faktiske tilhøve. Vi skal utvikle grunnlag for aukande sinne og vilje til å endre lønstilhøva i skuleverket. Og til leiinga vår; Utvikle gjerne kritikken av KS, men først og fremst gå i spissen med å utvikle fagforeininga vår til den kamporganisasjonen vi må ha på plass til neste runde.

38 prosent av lærerne som er organisert i Utdanningsforbundet i KS` området sier ja. Det er ikke solid på noen måte. 62 prosent har sagt nei eller latt være å stemme. Siden ledelsen har styrt slik at alternativet var videre streik eller å fortsette å svikte elevene, vil jeg heller karak- terisere resultatet som et solid svik mot egne medlemmer. Jeg kan ikke se at ledelsen på noen som helst måte har gjort jobben med å ivareta medlemme- nes interesser i krig. Det er ingenting som tyder på at man har hatt en strategi verken for hvordan man skulle kontre fiendens angrep, komme seg i en gunstig angrepsposisjon eller hvordan man skulle håndtere seier/tap eller fred. Og om det forelå en strategi står den til stryk. Generaler som ikke kan føre kamp, lage ope- rative strategier eller vinne freden er verken vi eller elevene tjent med. De eneste som er tjent med utfallet, er den sittende ledelsen som får fortsette. Det er ingen der som ser ut til å ta inn over seg det dårlige resultatet. Hadde de gjort det, burde de stilt sine plasser til disposisjon.

Lærarlønene i Noreg ligg meir etter andre yrkesgrupper med høgare utdanning enn i mange andre økonomisk utvikla land . ILL.FOTO INGERSTENVOLL

OECD har nett offentleggjort sin årlege rapport om tilhøve i utdanningssektoren i ulike land. OECD samanliknar lærarløna med løna i ulike yrke der dei tilsette har høgare utdanning. Lærarane i Noreg ligg på botnen i Norden. Medan finske og danske lærarar i vidaregåande opplæring tener 9 og 6 prosent meir enn gjennomsnittet for andre med høgare utdanning i sine land, tener norske lærarar 24 prosent mindre. Eit par OECD-døme: Norske ungdomsskulelærarar tener 71 prosent av løna til samanliknbare yrkesgrupper i Noreg, medan gjen- nomsnittet i OECD er 88 prosent. Barnehagelæra-

Torleif Remme

Asbjørn Geithus | pensjonert historielærar

Et «ja» med malurt i begeret

Løsningen foreslått allerede i februar

nevnt. Kontaktlærerens ubegrensete arbeidsmengde, og lønnskompensa- sjon for dette, er heller ikke nevnt. De "eldre" arbeidstakerne som i årevis har gitt av sin kunnskap, sitt engasjement, sin tro på framtiden, er ei heller nevnt. Dette var til syvende og sist, et elendig oppgjør! Jeg forsørger og lever av lønna jeg får hver måned, ikke av antall timer jeg er på skolen. Her er det noen som har misforstått.

Det ble et vanskelig valg da stem- men skulle avgis, tross engasjement i en viktig sak for lærernes trover- dighet og tillit. Jeg reagerer sterkt på at dette har blitt et hovedopp- gjør med arbeidstid som det store spørsmålet. Hvor er lønnsdebatten blitt av? Hvor er heving av status, alle tidligere løfter om å satse på læreren blitt av? Hele lønnsdebatten er blitt et spørsmål om hvordan kon- trollere at læreren gjør sitt arbeid? Det mangeårige etterslepet når det gjelder lønn er overhodet ikke

av denne skal skje med basis i drøftinger og enighet med de ansat- tes organisasjoner. Kjernen her er siste del av setningen: Endringer skal skje med basis i en tillits- og enighetskultur. Den avtale man nå har framfor- handlet, ivaretar nettopp kjernen i det jeg foreslo. Nå heter det: «Arbeidstid på skolen fastsettes ved partsenighet ved den enkelte skole.»

Mye av kjernen i konflikten mel- lom KS og lærerorganisasjonene har vært et ønske om å etablere arbeidsgivers ensidige, lokale, styringsrett. Rett nok skulle rektor drøfte arbeidstid og organisering med ansattes tillitsvalgte, men dernest ønsket flertallet i KS’ hoved- styre at skoleeier/rektor ensidig skulle beslutte. Jeg foreslo i KS’ hovedstyre allerede i februar en annen retning: at dagens arbeidstidsavtale opp- rettholdes, og eventuelle endringer

Ivar Johansen

Grete Ohma

44 | UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014