Utdanning nr 16 - 2014

Debatt

Språkdokumentasjon

Hurra for kvenske lærebøker! Endeleg er det kome lærebøker på kvensk, ni år etter at språket fekk status som offisielt språk. Dette er viktig for at kvenske elevar i barneskulen skal lære språket, og eit godt utgangspunkt for å setje i gang fleire tiltak for å styrkje kvensk språk. Landsstyret i Norsk Målungdommeiner lære- bokserien «Minin kieli minun aaret» er eit viktig og historisk framsteg. Dette er dei fyrste lærebøkene på kvensk og dei skal dekkje alle trinna på barne- skulen. I 2005 fekk kvensk status som offisielt

institutt vert viktig i dette arbeidet. Landsstyret i Norsk Målungdommeiner at denne institusjonen og andre som kjempar for det kvenske språket må få den støtta dei treng av dei ansvarlege myndighei- tene. Med både økonomisk og politisk støtte vert det fleire brukarar av kvensk. Det vil vere ein siger for språkmangfaldet!

språk. Før dette har kvenske dialektar vore brukt i fleire hundre år i Troms og Finnmark, men har berre vore rekna som ei finsk dialekt. Den norske staten førte tidlegare ein hard fornorskingspolitikk mot kvener i Noreg. Difor er kvensk i dag truga, særleg blant dei unge. For å gje kvensk ei sikker framtid, må fleire born og unge ta språket i bruket. Fleire lærebøker og språkreirtiltak må til. Sidan språket fekk auka status har det vore gjort mykje for å betre stoda. Kainun institutti – Kvensk

Fredrik Hope | sentralstyremedlem i Norsk Målungdom

Til saken «Stor mottakelse for nye Oslo-lærere» på utdanningsnytt.no/17914

Trafikkopplæring

Det vanskelige året i trafikken

For dei nye Oslo-lærarane må dette vera eit hyg- gjeleg velkomstritual. Men med den uverdige seniorpolitikken som gradvis har utvikla seg dei siste 10–12 åra, rann denne strofa av Jakob Sande meg i hug: «I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv, – trur eg. Eg skal aldri gå på fylla meir og skjera folk med kniv, – trur eg Eg skal aldri skråla visar meir i laddevinsrus, men synge åndelege songar i Zions bedehus, – trur eg.» Merksemda i denne perioden har vore retta mot testskolen, lokale lønspåslag for dei utvalde, manglande skoleplassar for elevane og slett vedlikehald. Unngå forresten skolebygningar med asbeststøv i vegger og ventilasjonssystem. Men denne festen er nok eit signal på ein epoke med eit inkluderande, humant arbeidsmiljø i Oslo-skolen. Dessutan «nye kostar feiar best, men det er dei gamle som veit kvar skiten er da». Når glasvasen for 25 års teneste er mottatt, er «festen» over. Uverdig senior- politikk i Oslo

år omkommet eller blitt hardt skadd i trafikken. Godt over halvparten av dem kjørte moped eller lett motorsykkel. Ungdommer mangler erfaring i trafikken, de har ikke fullt utviklet evnen til kon- sekvenstenkning og enkelte liker «å ta sjanser». Derfor er det viktig å snakke med ungdom- mene om holdninger og atferd i trafikken. Det er kanskje vanskelig å tro, men foreldrene er deres største rollemodeller. Hva voksne gjør og mener, påvirker 16-åringene i mye større grad enn vi tror. Trygg Trafikk råder foreldre til å sette seg inn i hva det betyr å kjøre moped eller lett motorsykkel i trafikken. Snakk med barna om hvilke farer de kan møte og hvordan disse kan håndteres. Men viktigst av alt er hvordan en kan kjøre slik at det ikke oppstår problematiske situasjoner. I høst vil flere av landets ungdomsskoler tilby trafikk som valgfag. Valgfaget er på 57 klokketi- mer og kan inneholde trafikalt grunnkurs, som er første trinn i føreropplæringen. Vi håper dette vil bidra til å utvikle kunnskap og sikker adferd i tra- fikken. Opplæringen skal ta utgangspunkt i elev- enes egne erfaringer som fotgjengere, syklister og passasjerer. Undervisningsmateriellet finnes på Trygg Trafikks nettsider, og vi håper mange skoler vil tilby elevene dette viktige faget.

Fire ganger så mange 16-åringer som 15-åringer dør eller blir hardt skadd i trafikken. Hva kan det skyldes, og hvordan kan vi forebygge ulykkene? De fem siste årene har 29 ungdommer i 15-årsalderen blitt drept eller hardt skadd i trafikken. Det samme gjelder 116 ungdommer i 16-årsalderen, viser tall fra Statistisk sentral- byrå. Hva er det som skjer fra det ene året til det andre? Tar 16-åringene større sjanser i trafik- ken? Forandres holdningene deres radikalt i løpet av 12 måneder? Forklaringen er nok en ganske annen, og en del av økningen kan tilskrives nye kjøretøy. Den dagen ungdommene fyller 16 år, kan de lovlig skaffe seg både moped og lett motorsykkel. Der- med åpner det seg en helt ny verden for mange av dem. Det blir enklere å komme seg til venner, til skolen, idrettsplassen eller øvingslokalet. De får enkelt og greit større mobilitet. For de aller fleste er det en ubetinget fordel. Den store majoriteten blant ungdom gjør rik- tige, kloke og gode valg i trafikken hver eneste dag. De unngår bevisst farlige situasjoner og tar hensyn til andre. De færreste av dem vil noen- sinne havne i alvorlige ulykker. Men det gjelder dessverre ikke alle. Den økte mobiliteten medfører en kostnad for samfun- net, når ungdom omkommer og blir hardt skadet. For de familiene som mister sine barn, er tapet uerstattelig. Vi vet at 16- og 17-åringer er utsatt for høy risiko på moped og lett motorsykkel, sam- menlignet med andre trafikanter. Særlig på lett motorsykkel er ulykkesrisikoen svært høy. De siste fem årene har 244 unge i alderen 16–17

Kristin Eli Strømme | opplæringssjef i Trygg Trafikk

J.B. Rinde

46 | UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014