Utdanning nr 16 - 2014

Rett på sak

Tester

Skolebyråd i Oslo, Anniken Hauglie, har invitert andre storbyer til å bli med på en storby-PISA- konkurranse. Trondheim har svart nei, trolig fordi lederne der har fått med seg følgende: 1) Helt siden antikken har filosofer og pedago- ger vært klar over at vi har minst tre former for kunnskap: Episteme – teoretisk/vitenskapelig kunnskap, techne – praktisk/handlingsbåren kunn- skap og fronesis – klokhet/erfaring/livsvisdom/ common sense/sunt bondevett. I dag har episteme invadert og tatt kvelertak på de to andre, slik at yrkesfagene har mistet status hos de unge, og vi vil mangle titusenvis av håndverkere i framtida. Tester og prøver som PISA og de nasjonale prø- vene har hatt en lignende virkning. 2) Anglo-amerikansk New Public Management med rigid målstyring, resultatkontroll og presta- sjonsavlønning har vært en sann ulykke innenfor virksomheter som setter mennesket i sentrum (skole og helse). Den amerikanske professoren Diane Ravitch som før var for utstrakt testing, gav i 2010 ut boka «The Death and Life of The Great American School System – How Testing and Choice Are Undermining Education». Begrunnel- sen hennes for å skifte mening var at hun er poli- tisk konservativ og ikke ønsker å eksperimentere med barna. 3) I april i år sendte 83 skoleforskere fra hele verden et brev til PISA-sjefen i OECD, Andreas Schleicher, der de sier at PISA står i sterk kontrast til det de definerer som god undervisning. Testene er snevre, standardiserte og har kun økonomisk utvikling som utgangspunkt. Forskerne er bekym- ret for konkurransen og rangeringene og mener dette ødelegger gleden ved å lære, slik at det kan føre til mer skade enn gagn for elevene. Det er som omVM i tikamp skulle blitt avgjort etter de to første øvelsene og ikke etter alle ti. Men for øvrig: La idretten og næringslivet beholde konkurran- sene og rangeringene for seg selv. Storby-NM i skoleflinkhet?

Økte forskjeller med KS

Inger Stenvaag medlem av styret for pensjonistene i Utdanningsforbundet FOTO PRIVAT

Høsten 2002 vedtok Arbeider- partiets landsmøte at kommunene skulle forhandle arbeidsvilkår og lønn for lærerne. Svært mange ble over- rasket over vedtaket, ikkeminst lærerne, men også politikere. Regjeringen Bondevik fremmet forslag om overføring til KS, og Arbeiderparti-politikerne stemte for forslaget. Etter vedtaket fikk utdan- ningsminister Kristin Clemet frie hender. Bare tremåneder etter, en fredag i februar 2003, ble lærerne overført fra staten til kommunene. Det kom som et sjokk, ikke bare for Utdannings- forbundets leder, men også for de tillitsvalgte og ansatte i skoleverket. Det ble starten på en gradvis forverring av lærernes arbeidshverdag. Samarbeidet mellomUtdanningsforbundet og KS ble vanskeligere, og spørsmålet er omdette var riktig vei mot et godt samarbeid, god kom- munikasjon og å bygge tillit mellom partene. KS hadde i flere år før overføringen fra staten ønsket en sterkere styringsrett over lærernes arbeidshverdag. Norsk politikk har hatt fellesskoletanken som en pilar, med lik utdanning og fel- les standarder for alle barn, uansett hvor de bodde. Likeverd, toleranse, omsorg og demokrati har stått i fokus, likedan sko- lens faglige innhold. Nasjonale felles avtaler som arbeidstid og lønn i forhold til utdan- ning og ansiennitet for lærerne har vært viktig. Dette ønsker KS å endre, og det vil kunne føre til forskjellsskolen. Arbeidstids- bestemmelsene for lærerne ønskes også ned på lokalt nivå, gjerne på hver skole.

Det kan synes som om KS ved årets oppgjør har vært påvirket av og benyttet seg av den samme metode og retorikk som ble brukt i Danmark for ett år siden. Forhandlingene for danske lærere førte til en langvarig streik og lockout mot lærerne. Skolene var stengt i fire uker før regjeringen avsluttet konflikten. En ny lov erstattet arbeidstidsavtalen med full styringsrett for arbeidsgiver over lærernes arbeidstid. Ved oppstarten av arbeidstidsforhandlingene her hjemme kjørte KS en konfronterende linje. Det overordnete ønsket var mer tilstedevæ- relse av lærerne på skolen, med sterkere sty- ring over lærernes arbeidstid for rektorene. KS har tviholdt påmindre fleksibilitet for lærerne, mens det går motsatt vei for mange andre yrkesgrupper. En kuriositet er det da at KS i disse tider har lyst ut stillinger hvor de frister med fleksible arbeidsforhold. Slå den! Norge er i utakt med land i Europa når det gjelder binding av tid på arbeidsplassen. De fleste land har ingen regler om hvor mange timer lærerne skal være i skolebygget. En stor streik med stor streikevilje og et tyde- lig signal på at nok er nok, var nødvendig. Lærerne viste sinmisnøye og har sagt tydelig ifra: «Vi gir oss ikke!» Kanskje streiken også har ført til forståelse for lærernes profesjon og arbeidssituasjon? Vi unngikk danske til- stander og fikk beholde den sentrale avtalen. God undervisning og dyktige elever forut- setter at det er gode rammevilkår for under- visningen. Lærernes profesjonalitet, tid og plass til fordypning i forbindelse med forbe- redelse og etterbehandling av undervisnin- gen, er svært avgjørende for kvaliteten. Kort sagt: tillit til at lærere setter sin ære i å være gode lærere.

Roald Killingbergtrø

47 | UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014