Første Steg nr. 3-2015

FRABARNEHAGETIL SKOLE Pettersvold ser på det arbeidet som gjøres ved Mortenåsen barnehage som enestående, inkludert det samarbeidet barnehagen har klart å få i stand med Eik skole. Rundt 90 prosent av barna i Mortenåsen barnehage begynner ved Eik skole. Mortenåsen-personalet opplever at nå som samarbeidet har fått utvikle seg over flere år, møter barnehagens arbeidsmetoder anerkjennelse og for- ståelse fra lærerne ved Eik skole. Problematikken er velkjent for Pettersvold, som intervjuet 32 barne- hagelærere i 13 barnehager i forskjellige kommuner i forbindelse med doktor- gradsarbeidet sitt. – Det var nok så gjennomgående at skolen ga beskjed om at fra «denne barnehagen» kommer det barn som er «litt for krevende». Dette var ikke posi- tivtment. Disse barna «er for godt vant», de er vant til å bli hørt, å bli lyttet til. Slike barn gjør det «litt vanskelig» for skolen, sies det fra skolehold, redegjør hun. – Skolens folk sier gjerne at barne- hagen bør arbeidemermed «det sosiale» i stedet, hva de nå mener med det. Jeg møtte en lærer somikke likte prosjektar- beid i barnehagen, og somsa at «tenk så fryktelig disse barna får det i skolen, de kommer til å kjede seg fra første stund». Pettersvoldmener også, på grunnlag av utsagn fra de barna hun intervjuet i Mortenåsen barnehage er en del av virksomheten Eik barnehager. Det er en kommunal barnehage som ligger på Eik i Tønsberg. Barnehagen har 70 barn i alderen null til sju år på fire avdelinger. Samarbeidet med Eik skole omfatter Mortenåsen, Eik vestre og Kongseik barnehager, alle kommunene, samt private Løkebergstua barnehage. Sam- arbeidet skjer i henhold til Rutine for overgang, samarbeid og sammenheng (O-S-S), utarbeidet av Tønsberg kom- mune, og Kunnskapsdepartementets veileder Fra eldst til yngst .

F.v. pedagogisk leder Lene Holte, styrer Maria Hedlund, førsteamanuensis Mari Pettersvold fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold, og pedagogisk leder Kjersti Vevle, her samlet på styrerens kontor i Mortenåsen barnehage: De er opptatt av barns demokratiske rettigheter, de er opptatt av barns læring gjennom barnehagens egen form for prosjektarbeid, og de har klart å gjøre Eik skole i nabolaget interessert i barnehagens metoder. De kaller barnehagens arbeidsform for en blanding av fiksjon og fakta, «det mystiske», og de mener denne arbeidsformen lett lar seg overføre til klasserommet (foto: Erik M. Sundt).

forbindelse med doktorgradsarbeidet sitt, at det ser ut til å være en nok så utbredt holdning blant barnehagebarn at «nei, på skolen, der bestemmer læreren og klokka». – De har noen ideer om skolen som får meg til å lure på hvor de har det fra, sier hun. DettespørsmåletopptarogsåHedlund: –Er det en forventning fra skolen som slår igjennom, at nå må dere i barne- hagen forberede barna på skolen? Eller er det barnehagelærernes egne minner fra da de begynte på skolen som dukker opp til overflaten, og som får dem til å tenke at «nåmå jeg lære barna tallene og bokstavene, ellers får de det så kjedelig på skolen»? FORBEREDEPÅLIVET – Vår oppgave er å forberede barna på livet, fastslår Hedlund. – Vi gjør det gjennom at vi, barn og voksne, er sammen om felles oppgaver. Vi forteller hvert eneste barn at «vi er

interessert i deg , og i deg , og i deg !» De får vite at «din stemme teller». Gjennom prosjektarbeidet gir vi barna tro på seg selv; vi der sammen omnoe større og det finnes ingen fasit. – Dette håper vi de drar nytte av senere i livet, på skolen, i studier, og i arbeidslivet, sier hun. IMortenåsen barnehage har barn og voksne lært seg å sikte høyt, de nøyer seg ikkemed å skrive til Regnskogfondet. Da de så på fjernsyn at kongHarald besøkte regnskogen i Amazonas, skrev de til Kon- gen og ba han tenke på regnskogen på Borneo også. Kongen svarte på brevet også, skjønt kanskje ikke fullt ut tilfreds- stillende etter barnas smak. Da en av de store butikk-kjedene sluttetmed palme- olje i egne produkter, sendtemiljøagent- ene takkebrev, og fikk positivt svar fra direktørnivå. Butikk-kjeden brukte til og med brevet og noen av barnas tegninger på forsiden av årsrapporten sin.

12 | første steg nr 3 | 2015