Utdanning nr 20-2013

Friminutt

Tilbakeblikk

For 50 år siden Quo vadis, Amerika?

Petit

22. november 1963 – en fredag. Amerikanerne har en dag før i historien som de kaller «Black Friday», da krakket på børsen kom og innvars- let den store depresjo- nen i trettiårene. Nå er her en ny svart fredag. Hva vil den innvarsle? (…) Senere får man høre at mannen som er mis- tenkt, er kommunist. Det er en ny, sjokke- rende opplysning. Hvilke krefter vil dette sette i sving? – om det er han som er morderen. (Leserinnlegg fra Ragn- hild Maaso i USA). For 25 år siden Skred av nedleggelser En NUFO-oversikt fra 15. november viser at fylkene til sammen kan komme til å nedlegge over 10.000 elevplasser i den videregående sko- len neste skoleår. Selv om disse tallene blir jus- tert når fylkene i disse dager behandler sine budsjetter, er det ingen tvil om at regjeringens ønske om å opprett- holde elevtallet på ingen måte blir oppfylt. Norsk Skoleblad nr. 48/1963

Meldesegsyktilinspektørenstemme Å ringe inspektøren innebærer en utfordring: Hva slags stemme skal jeg bruke? Jeg kan jo ikke høres glad og fornøyd ut. Ikke selvmedlidende heller. Det er for patetisk. En gang fikk jeg virus på stemmebåndet. Da ringte jeg og ropte alt jeg kunne. Inspektøren skjønte ingen ting, så man- nen min måtte ringe opp igjen og være en slags stummetolk. Det var greit. Hilde Eskild lærer, forteller og forfatter ARKIVFOTO PRIVAT

Jeg er velsignet med god helse og robust benbyg- ning. Det er sjelden jeg er nede for telling på grunn av basiller, og aldri på grunn av brist. I hode, skul- der, kne eller tå, altså. Av og til dukker det opp en liten brist i viljen, men samvittigheten fungerer da som en solid gips. Dermed fører ikke viljebristen til at jeg blir sittende i godstolen. Yrkesetikken drar meg etter håret på jobb. Før jeg vender hjem til godstolen, og rødv... eh, kaffe. Jeg går på jobb selv om jeg har forkjølelse, vond rygg, lettere influensa eller tannverk. Det er lettere å ta noen paracet enn å finne på noe vikaren kan gjøre i timene mine. Men så hender det en sjelden gang at basillene eller virusene vinner. De utkon- kurrerer hele meg, hud og hår og vilje og tæl, og jeg kan rett og slett ikke jobbe. Da må jeg ringe inspektøren . Hvordan orker folk å være inspektør? Hvis jeg hadde vært det, og måtte finne vikarer hver dag, hadde følgende skjedd: Dag en: Forvandling til glefsende, frådende psykopat. Dag to: sykemeldt. Jeg beundrer dem som daglig møter syke lærere med at dette går greit, og god bedring.

Men sist jeg ringte, var jeg veldig dårlig uten at det hørtes. Da testet jeg ut to stemmeteknikker som jeg synes jeg lyktes med. Grunnen til at jeg testet to, var at jeg var så ivrig etter å melde meg syk, at jeg ringte mens inspektøren syklet til skolen. Han var veldig forståelsesfull, men syntes det var litt vanskelig å ta imot vikaropplegg balanserende på to hjul.

«Hvordan orker folk å være inspektør?»

Men her kommer altså mine to meldesegsyktil- inspektørenstemmetips: 1: Snakk med lav energi og slett diksjon. Funker i hundre hvis du ikke er blant dem som til daglig går rundt og kommuniserer med slappe lepper. 2: Ligg på ryggen i senga uten pute under hodet mens du snakker. Da høres det ut som om du er syk, men prøver ikke å høres syk ut. Bedre blir det ikke.

Skoleforum nr. 19/1988

av Jorunn Hanto-Haugse

PERSONALROMMET

32 | UTDANNING nr. 20/29. november 2013

Ut_32.indd 32

21.11.13 14.48