Utdanning nr 20-2013

Debatt

Ny regjering

Til «Ungdomsskulelærarar: På med allvêrsjakka!» utdanningsnytt.no/261013 Er allværsjakka løsenet?

Utdanning bør snarast laga nyhendesak om rente- auken svært mange lærarar får på bustadlånet sitt i Statens pensjonskasse. Renta vert auka med 0,75 prosent. Den nye regjeringa går lenger enn dei raudgrøne. Ikkje nett ei gladsak, men ansvaret bør plasserast politisk! Renteauke i Statens pensjonskasse!

Magnhild Karsrud og Anette Olsen foreslår, i ovennevnte innlegg, uteskole som løsningen for å gjøre ungdomsskolen mer praktisk, vari- ert, relevant og motiverende. I innlegget er en rekke ja-begrep det er vanskelig å kritisere: «Uteskule legg til rette for bruk av kroppslege og praktiske ferdigheiter. Elevane får utforske, og får arbeide med problemløysande oppgåver. I tillegg skjer læringa gjennom å bruke krop- pen og sansane. Det blir eit supplement til dei teoretiske og stillesitjande aktivitetane i klasserommet. Praktiske aktivitetar kan vere å konstruere og byggje noko, eller det kan vere å bruke kroppen og sansane til å sjå, føle og lukte på nye ting. Uteskule gjev også variasjon i undervisninga. Ein brukar fleire læringsarenaer, som til dømes skogen, fjøra, fjellet og det lokale kjøpesenteret.» Likevel er det grunn til en smule malurt i begeret. Det er ikke til å komme utenom at dette er blant norsk skoles store problemer for tida: Uro i læringssituasjonen forårsaket blant annet av stor forflytningsiver (for eksempel i baseskoler og ved bruk av uteskole), krav om stadig nye og «kulere» læringsarenaer med svekket elevoversikt og problematisk opp- følging av den enkelte elev, fordømmelsen av rutiner, jevn jobbing og en smule utholdenhet overfor stoff eleven ikke umiddelbart tenner på. Alt sammen kan knyttes til den type utesko- ler Magnhild Karsrud og Anette Olsen priser. Kanskje er det grunn til en smule skepsis til at allværsjakke og diverse former for uteskole er løsenet for norsk skole? For det første: Det har jo vært prøvd her og der, og begeistringen er vel ikke helt entydig? For det andre er det en del begrensninger Magnhild Karsrud og Anette Olsen ikke synes særlig interessert i å komme inn på. En relativt stor andel av norske elever møter jo ikke opp på bedrifter, verksteder, butikker, biblioteker, tea- tre eller i skog og mark med alle sanser vidåpne og læringslysten lysende ut av ansiktene bare fordi de er utenfor det forferdelige klasserom- met – i hvert fall ikke hvis besøk på disse ste- dene har blitt en vane. De gjemmer seg lettere enn i klasserommet bak hyller, maskiner eller trær, hvor læreren ikke ser dem, for å chatte på mobilen eller flørte med en klassekamerat eller forbanne lærerens opplegg nord og ned for den saks skyld. Og når en skal stå oppreist

Tor Jæger Koppang leiar i Utdanningsforbundet Stord

Private skoler

Utdannings digitale nyhetsbrev 5. november inne- holdt blant annet en sak om svenske friskoler som velger seg ut de ressurssterke elevene i strid med pålagte retningslinjer for opptak. Det somer problematiskmed denne framstillin- gen, er at det ikke spesifiseres at svenske friskoler ikke er det samme somdet vi i Norge kaller friskoler. I Norgemå friskoler oppfylle krav omegen pedago- gisk retning eller eget verdigrunnlag, og har ikke lov til å ta ut utbytte dersomde skal motta statsstøtte. Dette er meget viktige forskjeller fra det svenske konkurransepregedemarkedet, hvor det er mulig å jakte profitt. Der skilles det ikkemellom friskoler og private skoler, da alt som ikke er offentlig orga- nisert, omtales som«fritt». I Norge finnes det tvert imot klare eksempel på at friskoler ofte går foran både i å løse integreringsbehov og i åmøte elever med spesielle behov. Både St. Sunniva skole i Oslo og Oslo by steinerskole er kjente eksempler. Denne nyanseringen er spesielt viktig i lys av at dette er en betent debatt også i Norge, og ingen tjener på kunn- skapsløshet somgrunnlag for ordskiftet. Svenske friskoler er noe annet enn norske friskoler

med kladdebok eller kalkulator i et trangt rom med industristøy, er det ikke sikkert alle får det strålende utbyttet av den praktiske mate- matikkundervisninga læreren i utgangspunktet forestilte seg. Noen lærere husker også diverse skogturer da Ole hadde vrikka beinet og Inga frøys fordi hun hadde tatt med for lite yttertøy da hun hadde glemt at det var utedag den dagen. Begge måtte følges hjem av en lærer, slik at det ble dobbelt jobb på stakkaren som skulle ha ansvar for de øvrige elevene i skogen. I tillegg bør det tas med i beregninga at en klasse i dag ikke sjelden har elever med diverse funksjonshemninger. Disse går ikke alltid like godt sammen med røft norsk vintervær og omfattende forflytning. Fordømmelsen av rutiner, jevn jobbing og utholdenhet overfor stoff eleven ikke umiddelbart tenner på. er blant norsk skoles store problemer for tida, skriver innsenderen. ILL.FOTO ERIKM.SUNDT

Sigmund Vefring | lærer Hauketo skole

Bjørn Høvik

40 | UTDANNING nr. 20/29. november 2013

Ut_40-45.indd 40

21.11.13 14.52

Made with