Utdanning nr 20-2013

Kronikk

nelse på internasjonale undersøkelser, nasjonale prøver, eksamensresultater, kartleggingsprøver, elevundersøkelsen, brukerundersøkelser, statlig tilsyn og skoleporten.no. Forskerne i NIFU mener at den todelte funksjonen reduserer verdien av nasjonale prøver, både som styringsverktøy og som verktøy for pedagogisk utvikling. Aftenposten avdekket i månedsskiftet juni/ juli helt konkret uønskete effekter ved at tester, undersøkelser og prøver brukes samtidig som styringsverktøy og som verktøy for pedagogisk utvikling. Gunhild Nohre-Walldén skrev i sin kronikk i Aftenposten 27. juni: «Den maniske bruken av kartlegging og tester i Oslo-skolen speiler et trist og tragisk syn på læring og vurdering», og videre at «En liten skolekompis til sønnen vår hvisker i øret til pappaen sin hver torsdag kveld at han dør i magen fordi han skal uketestes i morgen.» Terje Vilno i Utdanningsforbundet Oslo sa i sin kommentar til kronikken at «I Oslo har det tatt helt av med rektorkontraktene. Det virker som om det som verdsettes og som man måler rektorene etter, er barnas resultater på prøver». Risikoen for uønskete effekter ved bruk av tester, undersøkelser og prøver som grunnlag for kvalitetsutviklingen forsterkes når tidligere byråd for utdanning i Oslo, Torger Ødegaard, i sitt svar til innholdet i kronikken og til Utdanningsforbun- det Oslo sier: «Så lenge vi styrer, kommer vi til å teste og følge opp, for at våre elever skal konkur- rere med de beste elevene i Europa», og «At vi og Utdanningsforbundet har ulike oppfatninger, er greit. En politisk diskusjon om virkemidler må vi kunne ha.» Aftenposten ga i august plass for en debatt mellom skoleforskere om hensikt og virkning av nasjonale prøver. Lasse Skogvold Isaksen, sko- leforsker ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), skrev i sitt debattinnlegg i Aftenposten 9. august : «Regjeringen går nå et skritt videre og satser på å utvikle utvalgsprøver. Fra og med høsten 2014 skal et representativt utvalg elever prøves i grunnleg- gende skriving. Dette er i tråd med Utdannings- forbundets syn om å erstatte de nasjonale prøvene med utvalgsprøver. Men en slik ordning har i beste fall akademisk interesse. Utvalgsprøver vil ikke gi informasjon om kvaliteten på den enkelte skole». Videre poengterte Isaksen at «Hensikten (med systemer for kvalitetssikring, min anm.) er å ansvarliggjøre den enkelte skole for kvaliteten på opplæringen.»

Representanter fra det nevnte utvalget, Syn- nøve Matre, professor Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Randi Solheim, førsteamanuensis HiST, Hildegunn Otnes, førsteamanuensis Norges tek- nisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU,) Kjell Lars Berge professor Universitetet i Agder (UiA) og Ragnar ¤ygesen professor UiA, tilbakeviser i sitt svarinnlegg i Aftenposten 12. august Isaksens påstander. «Dette er en grov forenkling av virke- ligheten, og han viser samtidig en naiv tiltro til hva man faktisk kan måle gjennom testing, for eksempel når det gjelder en kompleks og subjek- tiv prosess som skriving.» Hva er avgjørende faktorer i elevenes læring? Et hovedfunn i Nifus Rapport 23/2013 er at elev- enes resultater i stor grad påvirkes av skolens elevsammensetning og elevenes sosioøkonomiske bakgrunn og innvandrerbakgrunn. Rapporten går så langt som til å gjøre skolens elevsammenset- ning til en av kvalitetsindikatorene på skolenivå. «Resultatene viser gjennomgående sterke sam- menhenger mellom individuelle kjennetegn som kjønn, sosioøkonomisk bakgrunn og innvandrer- bakgrunn og elevenes prestasjoner. Også elevsam- mensetningen ved skolen har stor betydning for elevenes prestasjoner. Det betyr at ikke bare elev- ens egne kjennetegn, men også kjennetegn ved de andre elevene på skolen, har betydning for elev- enes prestasjoner. Skolens elevsammensetning får dermed form av å være en ressursindikator på skolenivå.» (Rapport 23/2013) Rapporten drøfter et annet viktig funn, nemlig i hvilken grad skolen som system evner å utjevne de sosiale forskjellenes effekt på elevenes prestasjo- ner. Rapporten ser ikke tydelige spor av at skolen kompenserer for elevenes ulike forutsetninger for læring. «Tvert imot, synes de sosiale forskjellene mel- lom elevenes prestasjonsnivå å øke noe utover i skoleløpet. Dette kan tolkes som uttrykk for at skolen ikke kompenserer for forskjeller i elev- enes bakgrunn. Samtidig kan vi ikke se bort ifra at skolen bidrar til at de sosiale forskjellene mel- lom elevenes læringsutbytte ikke er enda større.» (Rapport 23/2013) Elevenes sosioøkonomiske bakgrunn er den enkeltfaktoren som forårsaker de mest signifi- kante forskjellene i elevenes læring (NIFU Rap- port 23/2013). Det poengteres også i internasjonal forskning (Hattie 2009, Hargreaves / Shirley 2012).

Pasi Sahlberg, direktør i det finske Utdannings- departementets nasjonale senter for internasjonal mobilitet og samarbeid, og en internasjonal stør- relse innen utdanningssystemer og skoleutvikling, poengterer at suksessen i det finske skolesyste- met ikke skyldes konkurranse mellom skoler, valgfrihet til foreldrene, testbasert ansvarliggjø- ring og prestasjonslønn for lærerne. Han skriver: «Rather than proposing that other nations follow in Finland`s path, Finnish Lessons documents how Finland achieved success without going through the arduous and controversial process of imple- menting competition, school choice, and test- based accountability.» (Finnish Lessons, 2011) Nifus Rapport 23/2013, «Jakten på kvalitetsindi- katorene», gjør et poeng av at «Prøvenes funk- sjon som skolepolitisk styringsverktøy står altså forholdsvis sterkt på skoleledernivå, men litt sva- kere på skoleeiernivå og er så godt som fraværende på lærernivå. Prøvenes funksjon som verktøy for pedagogisk utvikling står sterkt på skoleledernivå, men er svakere både på skoleeiernivå og lærer- nivå.» Rapporten viser dermed til at nasjonale prøver og andre deler av det nasjonale kvalitetsvurde- ringssystemet (NKVS) både er ment å ha en utdan- ningspolitisk styringsfunksjon og en funksjon som pedagogisk verktøy. NKVS er i dag en felles beteg- Styringsverktøy eller verktøy for pedagogisk utvikling?

«Er det ikke mening i å ha politiske diskusjo- ner ommetodiske grep og pedagogisk praksis i klasserommet.»

48 | UTDANNING nr. 20/29. november 2013

Ut_46-49.indd 48

21.11.13 14.53