Yrke nr. 3 -2015

16 • YRKE SEPTEMBER 2015

Sammensatt problematikk De unge som fanges opp av OKvta er ungdommer som ikke kan får en ordinær lærlingeplass, ungdommer som har hatt spesialundervisning i VG1 og VG2, og ungdommer som har vært gjennom en yrkeskartlegging i en av VTA-bedriftene. I Fylkeskommunen fattes det et vedtak om spesialundervisning for hver enkelt kandidat og alle får en IOP (individuell opplæringsplan). -Vi snakker om ungdom med lærevansker, mange med skjulte handikap. Lære­ kandidatene våre har behov for forutsig­ barhet, struktur, tett oppfølging og må få lov til å ha dårlige perioder, forteller Solbakken. – De fleste som kommer til oss har uførerettigheter og 70-80 prosent av de som avslutter her, har behov for en fast VTA-plass. For tiden er det venteliste på slike plasser i Østfold, så derfor må våre kandidater gjerne vente en tid. I 2015 er det rundt 1000 unge som søker læreplass i Østfold, av dem er det kun 60 som faller inn under OKvta. Det er dermed sagt en liten gruppe det er snakk om.

Joakim Reinertsen

Som å komme hjem -Hvordan finner dere ut hvem som har behov for tilrettelagt opplæring? -Vi har informert alle videregående skoler i Østfold at vi ønsker å vite så tidlig som mulig hvem som har behov for en tilrettelagt læreplass. Det er PPT og rådgivertjenesten i skolen som avdekker elever som skal til oss. Alt dette skjer ganske raskt, allerede i løpet av VG2 skal de ut og jobbe i våre bedrifter. Men de følger to pluss to – modellen som alle andre elever. -Kan kandidatene deres lett bli stigmatisert? -Mange har nok fortsatt en forestilling om at i VTA-bedrifter er det bare mennesker med Downs syndrom, men i virkeligheten jobber det jo folk med ulike yrkeshemminger i våre bedrifter. Vi kan møte foreldre som synes at vårt opplegg ikke er det riktige, og vi møter lærere som føler at dette er en nødløsning. Men det er mer unntakene. Veldig ofte når elevene har vært utplassert i en VTA- bedrift, føler de seg endelig hørt og forstått, og de får en positiv opplevelse. De beskriver det ofte som å komme hjem, sier Solbakken. -Hva skiller dere fra andre opplærings­ kontorer? -Vi driver etter det samme regelverket, men i tillegg driver vi med spesialunder­ visning i bedrifter. Det som skiller oss er at alle lærekandidatene våre har en IOP, og disse kan være veldig forskjellige. Dessuten krever vi at alle våre ansatte har spesialpedagogikk i tillegg til en bachelorutdanningen innen pedagogikk eller helse og sosialfag. Det er dette som skiller oss fra de andre kontorene. Samtidig er kravene til dokumentasjon av opplæringen mye høyere hos oss, derfor er vi også høyere bemannet. Vi er også tettere på lærekandidatene, og er

mye ute og veileder, forteller Solbakken og legger til at OKvta er godkjent for 26 ulike fag. Dermed er mangfoldet bevart. Får et kompetansebevis Joakim Reinertsen er en av 20 lære­ kandidater som VTA-bedriften FASVO i Fredrikstad har tatt inn. Reinertsen er i gang med sitt tredje år for å bli an­ leggsgartner, etter først å ha vært innom bilmekanikerfaget ved en videregående skole. Førstevalget var landbruks­ mekanikk ved FASVO, men så ble det anleggsgartneryrket i stedet. -For meg er det mye bedre å være ute i stedet for å sitte på skolebenken, jeg er ikke spesielt glad i teori. Jeg synes oppfølgingen her er grei, det er et hyggelig arbeidsmiljø og mye av tiden er jeg selvgående. Og jeg liker å skape noe ute som kan bli stående en stund, sier Reinertsen som for tiden er travelt opptatt med vedhogging. Andre arbeidsoppgaver er gressklipping, nyanlegg og ellers mye vedlikehold. Sammen med han er syv andre i gang med samme utdanning. På spørsmål om hva slags jobb han ønsker seg, sier han at han tar det som kommer. -Joakim har hatt en veldig bra utvikling og nå prøver han seg med én dag i uka på skolen. Han skal ha totalt fire år i lære, og vi jobber mot et vanlig fagbrev for han. Det tror jeg han kommer til å klare, sier veileder Tomas Hofmo ved FASVO. Lærekandidatene ved OKvta får et­ ter endt løp et kompetansebevis og et kompetansebrev i stedet for et fag – eller svennebrev. Kompetansebrevet har samme format som et fagbrev, men det er ikke et nasjonalt dokument. I tillegg får de et kompetansebevis som beskriver det de har vært igjennom, men det gir imidlertid ikke samme kompetanse som et fagbrev.

OKVTA HAR VOKST siden starten i 2011. Snart er de seks ansatte. Fra venstre bak: Lars Bøe og Karin Tangen. Fra venstre foran: Kate Lande Skaar, Heidi Solbakken og Linda Larsen. Torunn Lien var ikke tilstede da bildet ble tatt.