Yrke nr. 3 -2015

4 • YRKE SEPTEMBER 2015

FAGOPPLÆRING I KOMMUNAL REGI

TRONDHEIM

TEKST OG FOTO: PETTER OPPERUD

- Vi fungerer som et tverrfaglig opplæringskontor, sier seksjonsleder Tone Solberg. Hun er leder for 12 ansatte i Opplæringsseksjonen i Personaltjenestene, Trondheim kommune.

- I dag har vi 367 løpende lære­ kontrakter, forteller Solberg. - Vi kan ta inn inntil 200 i året. KS anbefaler kommunene å ha en lærling pr 1000 innbyggere, så vil ligger godt foran det. Vi er Midt-Norges klart største lærebedrift. -Vi har lærlinger i disse fagene: Helsearbeider, BU-arbeider, Aktivitør, Anleggsgartner, Idrettsanlegg, IKT-service, Institusjonskokk, Kjemi/prosess, Kontor og adm, Mediegrafiker,

I tilknytning til Helsefag og BU-faget har vi egne kampanjer for å få flere mannlige søkere. Det er for å gjen­ speile brukermassen bedre og for arbeidsmiljøets skyld. Helsearbeider er det største lærefaget, dernest BU. Kjemi/prosess er knyttet til renholdsverket her i byen. Skomaker­ faget er litt tilfeldig, og er knyttet til driften av Stavne gård. Byggdrifter (vaktmester) er helt nytt, det ble lærefag i fjor, og så hadde vi to jenter som gikk på Byggfag som tente på faget. Det er et særløp med 3 års læretid.

De ansatte i seksjonen har ansvaret for en bestemt gruppe lærlinger, ikke bestemte fagområder. Det er Bystyret som i siste instans er sjefen vår. De lager en plan hvert 3. år og bestemmer bl a hvor mange lære­ plasser kommunen skal tilby. Vi har masse søkere. Bare til læreplassene i BU-faget måtte vi gi avslag til over 100. I tillegg til lærefagene driver vi også med veilederopplæring for de som fungerer som veiledere ute på arbeids­ plassene.

Renholdsoperatør, Skomaker (!), Vei- og anlegg, Byggdrifter.

MENN I HELSE

Joakim Holmberg er prosjektleder for Menn i helse og er ikke fast ansatt i seksjonen. Han forteller at «Menn i helse» startet i Trondheim for 5 år siden.

Tone Solberg

- Det er viktig å få menn til å søke helsefag for at de ansatte i større grad skal gjenspeile brukermassens sammen­ setning. Men det er også sånn at en masse undersøkelser viser at arbeids­ miljøet blir bedre med en jevnere kjønnsfordeling. Nå er mannsandelen 10 %. Så er det et åpenbart problem at helsefagene har lavt lønnsnivå og at det er vanskelig å få full, fast stilling. Men likevel er det altså viktig å få inn menn, og det kan jo hende det også vil bidra til å heve lønnsnivået. I dag har Menn i helse spredt seg til

6 fylker og min tittel er rent formelt Fylkeskoordinator for Menn i helse. Jeg er i et vikariat, han som hadde jobben tidligere, er nå i en nyopprettet stilling som nasjonal koordinator. Vi rekrutterer fra NAV. Vi inviterer alle potensielle deltakere til allmøte. Da kan det møte opptil 100 personer. Der blir det gitt informasjon om opplegget, som kort fortalt er et komprimert opplæringsløp der du får fagbrev på 2 år. Men det er krevende for deltakerne. Alle som vil gå videre, blir så innkalt til intervju. Der skal de skrive og tegne

og fortelle om seg selv. Ut fra dette velger vi ut 30 som vi intervjuer litt mer i dybden og ender opp med 20 som blir tatt opp til opplegget. De som blir med er garantert læreplasser i institusjoner som er med i prosjektet og frafallet blant disse 20 er nesten null. Nasjonalt - Jeg er en av 3 nasjonale koordinatorer for Menn i helse, sier Frode Rønsberg. - Opplegget skal både få folk i arbeid, og gi landet sårt tiltrengt påfyll av Helsefagarbeidere.