Utdanning nr. 7 - 2016

Debatt om skolestruktur gir uro Nord-Trøndelag er blant fylka der det blir færre elever fram til 2020. – Debatt om skolestruktur kan skape mye uro. Etter en omfattende strukturdebatt i 2013 har nå politikerne i Nord-Trøndelag lagt ballen død foreløpig. Det er ikke slik at det tilstrebes å legge ned skoler hele tida, sier Tore Bruem. Han er seksjonsleder for struktur og pedagogisk utvik- ling i Nord-Trøndelag fylkeskommune. – Er skolenedlegging den heite poteten politikerne ikke tør ta i? – Mine erfaringer er at politikerne tar tak i denne debatten hvis det er nødvendig, men ikke i utide. – Ta skolene på Levanger og Verdal. De ligger halv- anna mil fra hverandre. Begge tilbød både service og samferdsel og design og håndverk. Nå er dette delt. Fyl- kespolitikerne ønsker å ha komplementerende, ikke konkurrerende tilbud, sier han. – Øker risikoen for frafall når den fysiske avstanden til det ønskede utdanningsprogrammet øker? – Det er ikke entydige svar på det. Å velge et utdan- ningsprogram bare fordi det er nært hjemmet, kan være en frafallsrisiko i seg sjøl. – Til sjuende og sist er hvor mange vi skal ha på hvert tilbud politikk. Rådende politikk er mest mulig nærhet til hjemmet for videregående trinn 1-elever, og en mer fortetta tilbudsstruktur høyere opp, sier Bruem. Også for Nord-Trøndelag tilsier tallene elevnedgang fram til 2020. Bruem understreker at 2020 er et altfor kort perspek- tiv når det gjelder å vurdere skolestruktur. Men han er bekymra over en omlegging i inntektssystemet til fyl- keskommunene som slår sterkt ut for fylker som ikke har tydelige sentrum. – For Nord-Trøndelag gir denne endringa en reduk- sjon i overføringer opp mot hundre millioner, sier Bruem. I Sogn og Fjordane tilsier tall fra GSI at 2024 vil bli et bunnår for elevtallet i videregående skole, med i alt 3558 elever. Det er 695 færre elever enn i 2010. Men nå skaper tilflytting til fylket fra andre land enn Norge noe usikker- het om tallet. Det kan bli høyere. Skolebruksplanen vedtatt i 2013 innebar sammenslå- ing av skolene Øyrane og Mo, og nedlegging av Luster videregående skole. – Utfordringa vår er at trass en sterkt desentralisert struktur med flere små skoler, bor en tredel av elevene på hybel. Befolkningsstrukturen gir store reiseavstander, sier assisterende fylkesdirektør Tor-Einar Holvik Skinlo.

Elevene Karoline Rossvold, Mona Strøm, Tora Simonsen og Joakim Håker inspiserer bygge- arbeidene ved Senja videregående skole, avdeling Finnfjordbotn, og fleiper seg enige om hvilken retning skoleutviklinga bør ta.

«Ja takk, begge deler» I biblioteket sitter en gjeng tredjeklassinger jeg kan spørre: – Hva er det viktigste for valget til dem som skal søke videregående, skolested eller utdanningsprogram? – Utdanningsprogram, helt klart, sier Tora Simonsen. Det nikkes rundt bordet. – Det sitter mange herfra på bussen fram og til- bake til idrettsfag på Bardufoss. Det får de ikke her. Og det er de som flytter til Tromsø for å få musikk, dans og drama, sier Mona Strøm. – Men de kommer gjerne krypende tilbake etter et år, da, sier Karoline Rossvold. De diskuterer når de som bor lengst ut på Senja må entre skolebussen ommorgen for å rekke sko- len i Bardufoss, og kommer til halv seks. – Jeg ville aldri gått på skole på Bardufoss og brukt så mye tid på bussen. Samtidig er Bardufoss så nært at det er for dumt å flytte dit, konkluderer Tora Simonsen. – Så hva er viktigst, utdanningsprogram eller skole- sted? De slår ut med armene, og samles i et unisont tja.

17 | UTDANNING nr. 7/15. april 2016