Utdanning nr. 7 - 2016

Aktuelt

– Skoleforskning mangler lærerperspektiv

–Vi ble overrasket over at det finnes så lite forskning om lærerrollen sett fra lærernes egen synsvinkel, sier Sølvi Mausethagen.

TEKST Kjetil S. Grønnestad

I fjor satte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ned en ekspertgruppe som skal se nærmere på lærerrollen. Bakgrunnen for det var lærerstreiken i 2014, som viste at aktørene i Skole- Norge hadde ulike perspektiv på hva lærerrollen er. Ekspertgruppa som Mausethagen er sekretær for, skal beskrive læreryrket i Norge og foreslå grep som kan styrke lærerrollen. Lite lærerforskning Ekspertgruppa har, sammen med en referanse- gruppe med representanter fra relevante inter- essegrupper, systematisk gått gjennom den eksisterende forskningen på og om norske lærere. Konklusjonen er at forskningen ikke dekker alle sider ved lærerrollen. Eksisterende forskning er i stor grad knyttet til skolepolitikk. Et typisk eksempel er forskningen rundt reformen Kunn- skapsløftet. Den ser på hvordan skolene og lærerne setter reformen ut i livet. Forskningen som mangler, er den som tar for seg lærernes egen selvforståelse og som undersø- ker læreryrket som profesjon. – Vi håpet at forskningen skulle gi oss forståelse for lærerrollen sett fra lærerens eget ståsted, sier Thomas Dahl, leder av ekspertgruppa og profes- sor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige uni- versitet. Det håpet ble altså ikke innfridd. Ikke nok med det: De fant også ut at det samme gjaldt skoleledel- sen. Det finnes lite forskning om lærer- og skolele- derrollen med utgangspunkt i skoleledelsens ståsted. Dahl har ikke noe enkelt svar på hvorfor norsk skoleforskning i all hovedsak ser lærerne uten- fra og mangler synsvinkelen til dem som jobber i skoleverket.

Noe av årsaken kan være penger, altså hvilken forskning som får tildelt forskningsmidler. Noe av den eksisterende oppdragsforskningen er eva- lueringsforskning som ser på hvordan politiske vedtak følges opp. Det forklarer forskningen rundt Kunnskapsløftet, men det forklarer ikke hvorfor så få doktorgradsoppgaver og masteroppgaver hand- ler om lærerne fra lærernes synsvinkel. – Etnografiske studier er det lite av. Forskere kunne for eksempel vært på skolene over lengre tid. Da hadde vi kommet nærmere lærerens opp- levelser og hva de gjør, sier Mausethagen. Forsker selv For å fylle noe av dette kunnskapshullet satte ekspertgruppa i gang sin egen undersøkelse. Målet var å belyse lærerrollen, sett fra lærerens eget ståsted. – Vi valgte ut tre kommuner og to fylkeskom- muner til undersøkelsen, sier Mausethagen. Kvalitative intervju ble valgt som metode for innsamling av data. Sammen med Silje Maria Tellmann ved Nordisk institutt for studier av Innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har Mausethagen og flere i ekspertgruppas sekretariat intervjuet mer enn 80 personer, inkludert lærere, rektorer og ansvarlige på kommunenivå. Undersøkelsen skulle gjennomføres i ulike typer kommuner og skoler for å få fram et mang- fold. De utvalgte skolene befinner seg i både store og små kommuner. Både barneskoler, ungdom- skoler og videregående skoler, inkludert yrkesfag, er representert (men anonymisert, red. anm.). Deltakerne i intervjuene svarte på mange spørs- mål rundt lærerrollen. Spørsmålene tok for seg blant annet deres syn på lærerrollen, hva de ser

Sølvi Mausethagen, første- amanuensis ved Senter for profesjonsstudier, undervisning og forskning, Høgskolen i Oslo og Akershus, er sekretær for ekspertgruppa som skal se

på lærerrollen. FOTO BENJAMINWARD

Thomas Dahl, professor ved Norges teknisk-natur- vitenskapelige universitet, leder ekspertgruppa. FOTO PRIVAT

26 | UTDANNING nr. 7/15. april 2016