Utdanning nr. 7 - 2016

Portrettet

Aktivist: Aslak Sira Myhre står fortsatt på lista til Rødt og er en aktiv samfunnsdebattant. FOTO BOMATHISEN

«Under lærerstreiken i 1988 oppdaget vi at vår skole ikke

å gjøre. Læreren min tilbød seg å skrive talen for meg. Men det nekta jeg. Da tok hun kontakt med mor mi. Mor mi ville også vite hva jeg skrev, men jeg nekta henne innsyn også. Da jeg skulle holde talen, må jeg ha vært nervøs, men også ganske bestemt. – Hva handlet talen om? – Den handlet om hvor usannsynlig kjedelig unger synes 17. mai er, om hvordan de voksne trodde at vi syntes det var kjekt å stå opp klokka fem for å stå og vente på at toget skulle starte, gå den samme ruta, øve på de samme trøtte sangene. Jeg reddet meg inn mot slutten med noe omWer- geland og Bjørnson og nasjonens selvstendighet, sier Sira Myhre og smiler litt av seg selv. – Du fortsatte i elevrådet, og da du gikk på Stavanger katedralskole, satt du i styret. Du liker å ta ordet? – Det stemmer. Men det var et stort skifte fra hvordan jeg var på barneskolen til hvordan jeg ble på videregående. Som barn var jeg veldig stille. Jeg satt for det meste og leste, og hadde ikke faren min tvunget meg til å spille fotball, hadde jeg vært helt asosial. Derfor er jeg veldig takknemlig for at han tvang meg ned på fotballbanen, der jeg lærte å omgås andre unger. Jeg var så sjenert og redd for å dumme meg ut, sier nasjonalbibliotekaren. I det øyeblikket er det lett å få øye på den litt sje- nerte gutten som fremdeles finnes der inne et sted. - Aslak er verdens beste kompis, rett og slett en kjernekar, sier skolekamerat Tor Arne Trond- sen. Han har kjent Myhre fra han var ung aktivist. – Jeg spurte ham en gang, hva ville Aslak 18 ha sagt hvis han møtte Aslak 40? Svaret var; Det tør

jeg ikke tenke på, sier Trondsen. De to holder fortsatt kontakten, selv om de nå ses sjeldnere fordi de bor i hver sin by og begge har familier. Om to uker skal en gjeng fra skoletiden på tur til Ryfylke, forteller Trondsen. Myhre tok over etter Jørn Magdahl som leder for Rød Valgallianse. - Aslak var en dyktig politisk agitator og god i debatter. Vi kunne trengt ham i politikken fortsatt. Det er i alle fall bra at han fortsatt deltar i sam- funnsdebatten, sier Magdahl. Som journalist har Myhre skrevet mye om fotball, og han har også vært ekspertkommentator i tv og radio. Han redigerte fotballboka «En god dag for fotball» og ga i 2013 ut boka «Hjemmakamp». - Den personligheten folk forbinder med meg i dag, begynte først å ta form en gang på ungdoms- skolen. Da bestemte jeg meg for å slutte å være mislykka soss og heller bli freak. På det tidspunk- tet begynte jeg å iføre meg palestinaskjerf og lang frakk, minnes han. – Da jeg kom på gymnaset, var jeg klar for fight. På ungdomsskolen hadde jeg allerede arrangert en sympatiaksjon for lærerne. – Du var på lærernes side? Han smiler lurt. – Sent på 1980-tallet streiket lærerne ofte, vet du. Da fikk vi elever ekstra fridager, noe vi var takknemlige for. Men under lærerstreiken i 1988 oppdaget vi at vår skole ikke var tatt ut. Det var selvsagt en skuffelse for elevene. Så da fikk jeg elevrådet med på å lage en sympatiaksjon. Vi ble

enige om å gå ut i streik til støtte for lærerne. Sym- patiaksjonen er et eksempel på hvordan man kan forene det ideelle og politiske med egeninteressen til folk. Etter min mening et godt politisk arbeid. Elevene skjønte jo at det var uholdbart å argumen- tere for å få fri. I stedet markerte vi vår støtte til lærernes krav. – Hvordan gikk det? – Jeg led et knusende nederlag. Da det ble kjent at elevene skulle streike, ble det innkalt til nytt elevrådsmøte, der vara elevrådsleder, som på det tidspunktet var meg, ikke ble innkalt. Det nye elevrådet, som jeg ikke fikk være med i, avlyste elevstreiken. Sett i ettertid, så ser jeg at … - … du var litt revolusjonær? – Ja, allerede den gangen var det på plass. For å oppsummere; det var stor forskjell på Aslak i første klasse på barneskolen og Aslak i tredje klasse på videregående. – Da du ble leder for Foreningen Les og senere daglig leder for Litteraturhuset, var du opptatt av å motivere gutter til å lese bøker. Du hevdet at kjedelig pensumlitteratur var drepende for leselysten. Selv tok du med deg bøker du likte til sengs og leste med lommelykt under dyna. Har internett og sosiale medier nå gjort det enda vanskeligere å motivere barn og unge til å lese papirbøker? – Tvert imot. Det har skjedd utrolig mye med skolen fra 2003 og fram til i dag. Det ser jeg på mine egne unger. Det jeg sloss for i Foreningen Les, har skolene nå innført, i alle fall barneskolene, nemlig et funksjonelt skille mellom lystlesing og pliktlesing. Sammenlignet med situasjonen i 2003

32 | UTDANNING nr. 7/15. april 2016