Utdanning nr. 7 - 2016

Gylne øyeblikk

I denne spalta forteller lærere og barnehagelærere om noe de har lyktes særlig godt med.

Brå innsikt etter lang prosess Noen ganger oppstår det gode øyeblikk som et resultat av en jevn og kontinuerlig undervisning. Etter 37 år som lektor har Hans-Petter Bredal opplevd en del av dem.

TEKST KjerstiMosbakk FOTO Privat

Riktignok mener han at de gode øyeblikkene er mer truet nå, fordi blant annet bruk av pc med internett og sosiale medier og mobil i klasserom- met er distraherende. – Den felles klasseromsopplevelsen er i forfall, den er blitt til individuelle personer som sitter foran pc-en sin. Det gjør den genuine felles opp- levelsen av innhenting av kunnskap vanskeligere, sier Bredal. Allikevel skjer det heldigvis innimellom, og hans utvalgte øyeblikk oppsto for ikke så lenge siden. – Jeg underviser både i norsk og i historie og filosofi i 3. klasse, og jeg har en del elever i begge fag. I norsk hadde vi gjennomgått Henrik Ibsens «Et dukkehjem» og jobba mye med bevisstgjø- ringa Nora går igjennom. Situasjonen med Helmer er umulig slik hun har blitt bevisstgjort. Hun ser at hun er blitt en annen og kan ikke leve sammen med ham. Hun vil bryte ut. – Noen uker etter at vi hadde gjennomgått «Et dukkehjem», snakket vi i historie og filosofi om eksistensialismen, blant annet Jean-Paul Sartre og Simone de Beauvoir. Vi jobba med begrepene fak- tisitet (det gitte, omstendighetene), transcendens (overskridelse av det gitte), subjekt og det å leve autentisk. Elevene var opptatt av det. De følte nok at det traff dem, det ble ikke bare et fagemne, men hadde forbindelse med dem og deres livssituasjon, forteller Bredal. Han legger til at han opplever at mange elever fatter interesse for filosofi og kjenner seg igjen i eksistensialismen. – Hva tror du er årsaken til det?

– De er ferdige med den trygge livssituasjonen, og så skal de ut i verden og leve ut ifra egne valg og beslutninger. Spørsmålene «hva skal jeg bli?», «hva skal bli meninga med mitt liv?» melder seg. De står nettopp i en slik eksistensiell grensesitua- sjon, og det blir veldig sentralt for dem. Klassen jobba mye med å forstå begrepene i eksistensialismen. Bredal prøvde å forklare, utdype og konkretisere for at det ikke skulle bli for abstrakt. – Da er det at ei jente rekker opp hånda og delvis spør, delvis forklarer og viser hvordan vi kan knytte begrepene sammenmed Noras situasjon. At før hun bryter med Helmer, lever hun låst i faktisiteten. Hun er en lerkefugl, hun er en dukke somhele tida handler slik det forventes. For henne er transcen- dens å bryte ut av situasjonen. Å leve autentisk blir umulig for henne i ekteskapet med Helmer. Eleven forklarer hele Noras situasjon ut ifra begrepene. Samtidig som hun forklarer det, blir hun klar over det selv og forstår hvordan det hen- ger sammen. Hun blir veldig stolt og glad. Klassen følger godt med, de skjønner også stoffet gjennom jenta. – Og jeg skjønner og ser veldig tydelig en inn- fallsvinkel til å koble de to tingene, begrep og vir- kelighet sammen på en god måte, sier Bredal. Han legger til at jenta seinere kom opp til munt- lig eksamen i historie/filosofi. Hvordan det gikk? – Hun tok den samme da, og hadde forberedt seg grundig. La oss si at hun gjentok og utdypa det med stort hell.

Hans-Petter Bredal (64)

Hvem: Lektor på St. Hallvard videregående skole i Lier

Godt å tenke på: Eleven som koblet lærdom fra to forskjellige fag og oppnådde ny forståelse.

Har du opplevd et gyllent øyeblikk som du vil dele med andre? Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no. Merk e-posten «Gylne øyeblikk».

35 | UTDANNING nr. 7/15. april 2016