Utdanning nr. 7 - 2016

Innspill

Musikkfaget rommer mer enn å oppnå kompetansemål i fag. Kompetanse, er det viktig? Hilde Aders, Marius Johansen og Susanne Hebnes

gode sosiale ferdigheter, trives bedre, er mer aktive på skolen, og presterer bedre faglig enn barn som ikke fungerer like godt sosialt (Bridgeland, Bruce & Harihan, 2013). Gjennom forskningspørsmålet vårt:«Hvordan kan lærere bruke kompetanse i musikkfaget til å utvikle elevers sosiale ferdig- heter?» ønsket vi å finne veier til å arbeide med elevers sosiale ferdigheter. Vi arbeidet tverrfaglig i norsk og musikk i en fjerdeklasse. Tema var nordnorske eventyr. Vi valgte å sette opp en musikal for å kunne anvende ulike musikalske elementer. Trinnet ble delt i tre grupper: dansegruppe, drama- og korgruppe og en bandgruppe. I etterkant har vi reflektert rundt det vi så underveis i arbeidet gjennom Terje Ogdens kategoriseringer av sosiale ferdigheter gjennom dimensjonene samarbeid, empati, selvkontroll, ansvarlighet og selvhevdelse (Ogden, 2014). Våre funn I det følgende vil vi komme med en kort opp- summering av de funnene vi gjorde: Vi så at elever er avhengig av å kunne samarbeide for å få til et godt musisk samspill. Et godt musisk samspill mellom elevene fordrer også at lære- ren har både praktisk og teoretisk musikkfaglig innsikt. Empati innebærer å kunne sette seg inn i andres menneskers situasjon. Musikkfaglige øvelser, hvor eksempelvis bevegelseselementer og kroppslig kontakt inngår, innlemmer ulike kommunikasjonsformer. Dette kan bidra til å utvikle elevers kommunikasjonskompetanse og evnen til å tolke medmennesker. Bevegelse og samspill med andre fordrer også selvkontroll og ansvarlighet. Elevene bevisstgjø- res sin egen kropp i samspill med musikk, men må samtidig også ta hensyn til rom og medmen- nesker. Musikkfaget åpner også for utvikling av selvhevdelse fordi musikalsk arbeid kan fokuse- res mot enkeltelevens prestasjoner. Kompetanse i musikkfaget gjør at når læreren har identifisert hva eleven må arbeide med, kan han tilrettelegge for en progresjon i musikkbaserte øvelser som gradvis utvikler selvstendighet. Først og fremst så vi at alle elevene har fått felles referanserammer gjennom det vi gjorde i musi- kalen. Dette styrker samholdet som er viktig for et godt fungerende samarbeid. Fellessang og sam- spill har ført til aktive og interesserte elever som viser evne til samarbeid, empati og ansvarlighet. I prosjektet har elevene blitt utfordret til å trå ut av sin komfortsone. Vi ser at dette har bidratt til en bevissthet om at det i ulike situasjoner ikke alltid finnes et riktig eller galt svar. En slik forstå- Felles referanserammer og nye kommunikasjonsmønstre

Ludvigsen-utvalget er et offentlig utvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet som skal vurdere i hvilken grad skolen dekker de kompetanser elev- ene vil trenge i fremtiden. I sin siste utredning, «Fremtidens skole», innledes det med at frem- tidens kompetansebehov er komplekst. Utvalget anbefaler et bredt kompetansebegrep der læringen er relasjonell, helhetlig og der de ulike aspektene av elevenes læring skjer i et sosialt samspill (NOU 2015:8). Vi er tre studenter som i fjor valgte musikk som fag på lærerutdanningen. I fire uker jobbet vi praktisk med sosiale ferdigheter i forbindelse med vår bacheloroppgave. Vi undersøkte hvordan lærere kan bruke kompetanse i musikkfaget for å jobbe med sosiale ferdigheter. «Vi vet at gode lærere med solid faglig tyngde er det viktigste for at elevene skal lære mer», har kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen uttalt (Regjeringen, 2014). Hva legger kunnskapsminis- teren i solid faglig tyngde, og gjelder dette alle fag? Ved lærerutdanningen ved Universitetet i Tromsø for 1. -7. trinn gjennomføres det et pilot- prosjekt for en femårig grunnskoleutdanning (Regjeringen, 2014). Det er mulig for studenter å gå gjennom hele dette utdanningsforløpet uten å velge noen av de praktiske og estetiske fagene, mens matematikk og norsk er obligatorisk. Noen aspekter ved kompetansesituasjonen for praktiske og estetiske fagene i grunnskolen gir stor grunn til bekymring: O Over 50 prosent av lærerne som underviser i musikk og kunst og håndverk på 1.-4. trinn, har ingen utdanning i disse fagene. O 35 prosent av musikklærerne på 5.-7. trinn og 28 prosent på ungdomstrinnet hadde ingen musikk- utdanning. (Espeland, m.fl., 2011 s. 45) En slik mangel på kompetanse lover ikke godt for realiseringen av de praktiske og estetiske fage- nes kompetansemål (Espeland, m.fl., 2011 s. 45). Men er disse fagene viktige for elevenes læring? Gjennom undervisningen på universitetet opp- levde vi at musikkfaget rommer mer enn å oppnå kompetansemål i fag. Vi mener musikkmetodikken utgjør et potensial til å påvirke elevenes læring på både faglige og sosiale områder, ikke bare i musikk. Hvordan kan man arbeide med sosiale ferdigheter? Forskning de siste årene viser at barn som har Hvilke fag er viktigst for elevenes læring?

lærerstudenter ved 1.-7.-utdanningen ved Universitetet i Tromsø–Norges arktiske universitet

«Dette har bidratt til en bevissthet om at det i ulike situasjoner ikke alltid finnes et riktig eller galt svar.»

42 | UTDANNING nr. 7/15. april 2016