Utdanning nr. 7 - 2016

Debatt

Mobbing

Nye grepmot mobbing

Vi har alle latt oss røre av sterke historier om mobbing i skolen i det siste. Nå er det på tide at historiene tas alvorlig også politisk. 17. mars 2016 er det ett år siden Djupedal-utvalget, nedsatt av den rødgrønne regjeringen for å løfte arbeidet mot mobbing i skolen, la frem utredningen «Å høre til». Høyre/Frp-regjeringen har ennå ikke fulgt opp utredningen. Det eneste forslaget regjeringen har tatt opp i Stortinget, er at mobbere skal kunne flyt- tes til en annen skole. Dette var imidlertid mulig allerede før regjeringen forslo at opplæringsloven skulle «endres». Jeg er en avmange kommunepolitikere somhar ventet på regjeringens oppfølging av Djupedal- utvalget. Det haster. Vi vet at over 15.000 elever, fra 5. klasse til videregående opplæring, opplever at de blir mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere. Nesten 60.000 opplever erting, utestenging, spred- ning av løgner, trusler, negative kommentarer om utseende og fysiske krenkelser somslag, dytting og sparking. I mangel på oppfølging fra regjeringens side fore- slår jeg femnye grepmot mobbing som jeg håper kommunepolitikere vurderer: 1. Vi må ha kunnskap ommobbing også i barneha- gen og på de første skoletrinnene. I dag vet vi bare hvor mange elever fra 5. klasse og oppover som opplever mobbing.

2. Vi må ha en klar prosedyre for håndtering av mobbesaker. Dagens bestemmelser i opplæringslo- ven åpner for store forskjeller, ogmobbing nevnes ikkemed ett ord i barnehageloven. 3. Vi må aktivt undersøke ommobbing forekom- mer. Dagens lovkrav omat man skal gripe inn når man får «kunnskap eller mistanke», er ikke nok. 4. Vi må gi alle somarbeider i barnehage og skole nødvendig kunnskap omå forebygge, oppdage og reagere påmobbing. Det er verdt åmerke seg at kunnskapsministeren ikke nevner mobbingmed ett ord i forslag til nytt innhold i lærerutdanningene. 5. Vi må ha en uavhengig tredjeperson somde som opplever mobbing kan kontakte dersommobbingen ikke opphører. I Oslo oppretter vi nå et eget mobbe- ombud. Jeg håper flere kommuner vil følge etter. Kampenmot mobbing kan ikke overlates til de ansatte ved landets 6200 barnehager og 3400 skoler, til barna og foreldrene. Ansvaret for at krenkende atferd ogmobbing stoppes, tilhører kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og vi kom- munepolitikere. Når regjeringen ikke tar lederansvar i kampenmot mobbing i Norge, er det desto vikti- gere at vi kommunepolitikere setter i verk nye felles grep somvirker.

Vi må ha kunnskap ommobbing også i barnehagen. Mobbing nevnes ikke med ett ord i barnehageloven, påpeker byråd Tone Tellevik Dahl. ILL.FOTO INGERSTENVOLL

ToneTellevik Dahl (Ap) byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo

Livssynsfaget

RLE er ikke et emne

Oppropet til støtte for pedagogikkfaget uttrykker at religion, livssyn og etikk (RLE), som er planlagt som en fjerdedel av profesjonsfaget, «er et viktig emne i lærerutdanningen. Men det bør ikke knyt- tes til pedagogikkfaget». Det kan være mye å si om begge fagene. Å definere RLE som et emne, slik det gjøres i opp- ropet, vitner ommanglende kunnskap om og/eller respekt for et viktig fag i utdanningen. RLE er et fag, med mange emner som lærerne og skolen trenger. Hvordan departementet vil løse fagtreng- selen i lærerutdanningen, har vært et hett tema i alle fall siden den offentlige utredningen «NOU

1996:22 Mellom krav og ideal». Der fikk de to fagene, etter den politiske behandlingen, er halvt år hver i den obligatoriske delen av allmennlærer- utdanningen, til store protester fra pedagogikkfa- gets miljø. Da ble kristendom, religion og livssyn (KRL) et nytt fag for å ivareta den nye konstruk- sjonen som erstattet forberedelse til de to fagene Kristendomskunnskap og livssynskunnskap i grunnskolen. Ingen fag i norsk skole har vært så omdiskutert og fått en så omfattende behandling i rettsinstansene som dette faget. Det er et kre- vende og absolutt nødvendig fag, slik pedagogikk er for alle lærere, ikke bare for fagets lærere, vårt

endrede pluralistiske samfunn tatt i betraktning med alle de utfordringer dette byr på. Her trengs kunnskap, men også særlig kunnskap til å under- vise en sammensatt elevmasse i faget. Med andre ord en gordisk knute som politikerne må løse, og som kolleger i lærerutdanningen må se, og derfor komme med konstruktive innspill til, uansett faglig posisjon. Jeg argumenterer ikke mot oppropet, men for respekt for RLE som fag, ikke bare som et emne.

Ingeborg Tveter Thoresen

46 | UTDANNING nr. 7/15. april 2016