Utdanning nr. 7 - 2016

Oppjustér alle lærere Til «Ap i Sør-Trøndelag vil ha en milliard til økt lærerlønn» på utdanningsnytt.no

Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag vedtok på års- møtet et krav om én ekstra milliard til lærerne i videregående skole, kan vi lese på Utdanningsnytt. no 14. mars. – Det vil gi en lønnsøkning på rundt 35.000 kroner til hver av dem utover ordinært lønnsoppgjør, sier nyvalgt leder i Sør-Trøndelag Ap, Rune Olsø, til Adresseavisen. Dersomman øker rammen til sju milliarder, kan man oppjustere alle lærere slik at gjennomsnittet blir en høyning av lønnsnivået med 50.000 kroner og ta igjen hele etterslepet, og få tilbake noe av det lærerne har vært med å sponse andre grupper over de siste 40 åra. I den store sammenhengen vil dette bidra positivt til å holde hjulene i gang i samfunnet. Lærere er en yrkesgruppe som av nødvendighet er nøysomme, og som i stor grad er lojale mot norskproduserte varer og tjenester. Vi

har også stor grad av jobbtrygghet og tør derfor å bruke penger når vi har, i motsetning til andre grupper somman nå ser strammer drastisk inn på sitt (over) forbruk med potensielt dramatiske føl- ger for norsk samfunnsøkonomi. Det vil være en lur måte å sprinkle økonomien på omman rettet opp gamle synder ovenfor lærerne ved å øke lønnsnivået for lærere generelt. Særlig når vi vet at likviditet og penger ikke er problemet for norske myndigheter. En slik økning kan enkelt ordnes gjennom sentrale forhandlin- ger hvor staten, som sitter på pengene, er med og innfrir sine frontfigurers løfter om å satse på lærerne. Til artikkelen «Utdanningsforbundet er forbe- redt på lite penger i potten» på utdanningsnytt. no 9. mars, vil jeg si følgende: Dette signaliserer

at Utdanningsforbundet er forberedt på at lønns- økningen blir veldig liten i år også. Når Terje Sky- vulstad snakker om Utdanningsforbundet i denne sammenhengen, snakker han da om tillitsvalgte med sitt daglige virke i sekretariatet, eller snak- ker han ommedlemmer med sitt daglige virke i klasserommet med den oppvoksende slekt? Der- som han snakker om oss i klasserommene, må jeg få lov å skrike: Snakk for deg selv – jeg vil ha mye mer i lommeboka. Og jeg våger å håpe på at jeg ikke er det eneste medlemmet i denne kraftfulle organisasjonen som synes nok er nok og krever at etterslepet blir hentet inn i sin helhet i år.

Torleif Remme adjunkt

Til «Her er læreratferdene som fungerer best og dårligst» på utdanningsnytt.no 26.3

Til «Her er læreratferdene som fungerer best og dårligst»

Ikke gi fra seg voksenrollen

Forskere har definert åtte typer læreratferd og undersøkt hvordan hver av de åtte påvirker eleve- nes læring og motivasjon, skriver Utdanningsnytt. no i et intervju med den nederlandske professoren TheoWubbels. Til artikkelen vil jeg si: Det hadde vært en idé ikke bare å hente «60 poeng i undervisningsfaget» fra Finland, men også intervjuet når man søker lærerutdanningen, hvor man luker ut dem som ikke er personlig egnet. Luk ut demsom ikke er egnet til å bli lærer

Min kommentar gjelder at læreren skal snakke på tomannshånd med en elev som bråker. Ifølge Theo Wubbels skal ikke læreren kommentere elevens elevatferd, men stille eleven spørsmål om hva ved- kommende synes om lærerens undervisning. Hvordan skal eleven da få bevissthet om sin egen væremåte? Det er viktig å være tydelig når det gjelder hvordan eleven oppfører seg i klassen og finne ut hva som ligger bak. Årsakene bak avvikende atferd som vandring, avbrudd og kom- mentarer kan være menneskelige. Eleven bør i slike tilfeller vises til helsesøster, særlig hvis elevatferden er utagerende. En bør ikke gi fra seg voksenrollen ved å spørre eleven «hva synes du om meg og min undervisning?»

Heidi Stakset

Live Mordal

Hvordan forskjellige typer læreratferd påvirker elev- enes læring, har engasjert leserne av Utdanningsnytt.no. ILL.FOTO INGERSTENVOLL

> Delta i debatten på utdanningsnytt.no

47 | UTDANNING nr. 7/15. april 2016