Utdanning nr. 7 - 2016

Rett på sak

Kjønnskvotering

Stadig færre menn blir psykologer, og det kan bli et samfunnsproblem, ifølge Universitetet i Oslo. Bare hver femte profesjonsstudent på psykologi- studiet er en mann. Nå arrangeres en egen gutte- dag, ifølge Utdanningsnytt.no 10. mars. Til dette vil jeg si: Det er helt utrolig at menn nå vurderes og kvoteres inn på flere studier fordi kvinner har bedre karakterer. Menn er da absolutt like smarte, men som unge menn selv sier, de studerer ikke like godt og bryr seg mindre om karakterer. Hvorfor? Føler gutta i ung alder at samfunnet ikke har stor nok tro på dem? Min tanke er: Still krav og forvent god innsats på lik linje, uansett kjønn, fra småbarnsalder. Vi trenger begge kjønn i de fleste yrker. Gutta er like gode og deres løsningsstrategier er viktig å ivareta i tillegg til jentenes. Men å løse opptaksproblemet ved å lage egen kvote blir å «sy puter» under armene på guttene, og indirekte si «vi tror ikke dere greier å bli like gode/flinke som jentene». Som barneskolelærer har jeg flere ganger i min karrière hørt både foreldre og lærere si «gutter er litt mer urolige», «stakkars, han må jo få lov til å gjøre det, han er gutt». Jeg er kontaktlærer på 3. trinn med en stor overvekt av gutter, 13/7. Vi har snakket om «guttekvoter-debatten». Niåringenes klare tale er at guttene er like smarte som jentene. De synes det er urettferdig om de skulle fått let- tere prøver, lekser og oppgaver. I vårt læringsrom stilles det like krav og for- ventninger til begge kjønn, fordi jeg som lærer vet at læringskapasiteten ikke er dårligere hos gutta. De er absolutt like smarte! Grunnen til at jentene gjør det bedre på skolen, er kun innsatsen. Grep for å heve innsatsen til gutta må starte tidlig i livet. Vi voksne må stille samme krav til dem som vi gjør til jentene. Når vi anerkjenner og stiller krav, vil barna etter hvert få gode arbeidsrutiner og stille krav til seg selv, uansett kjønn. «Forvent god innsats uansett kjønn»

Ibsen trenger også pedagogikk Lærerutdanning

Silje Marie Bentzen leder i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

FOTO PEDAGOGSTUDENTENE

Hvilke kompetanser trenger du som lærer for å undervise omHenrik Ibsens tekster? Fagkunnskap om forfatteren, tekstene og om litterær analyse er en selvfølge. Du trenger imidlertid også et vidt pedagogisk repertoar for å videreformidle Ibsen til ulike elever i en mangfoldig klasse. I min utdanning har jeg hatt 15 studiepo- eng i Henrik Ibsen, et svært interessant fag som har gitt meg god faglig kompetanse om Ibsen. Det faget likevel ikke ga meg, er kom- petanse i å formidle dette emnet i en klasse med om lag tjue 16-åringer som alle lærer forskjellig. Her kommer didaktikken og pedagogikken inn. Jeg må ha ha bred peda- gogisk kompetanse. Jeg må være en tydelig klasseleder, tilpasse undervisningen til hver enkelt elev og kjenne til blant annet lære- vansker, sosiale utfordringer og bakgrunn. Jeg trenger også kunnskap om bruk av IKT, ulike undervisningsmetoder og vurdering. I klassen vil det høyst sannsynlig være elever fra ulike kulturer med ulik språklig kompetanse. Det vil være sosiale forskjel- ler, ungdom i vanskelige livssituasjoner, ungdom som kjenner på et stort presta- sjonspress og ungdom som holder på å falle fra. For å takle dette trenger jeg ikke 15 stu- diepoeng til i norsk, men 15 studiepoeng til i dannings- og refleksjonsfaget pedagogikk.

Pedagogikk er viktig fordi det er en fel- les plattform for alle lærere i barnehage og skole. Det utdanningsveiene inn i læreryr- ket har til felles, er at de skal gi framtidens lærere solid pedagogisk, didaktisk, disiplin- faglig og sosial kompetanse som sikrer at mangfoldet av barn og unge får gode vilkår for læring. Du blir ikke en god lærer uten pedagogikk og heller ikke uten kunnskap om fag. Det siste stiller ingen spørsmål ved. Selv- sagt kan du ikke undervise i matematikk uten kompetanse, noe som også reguleres av kompetansekrav. Det kreves kompetan- seheving og videreutdanning for dem som ikke oppfyller disse kravene. Det bør være like selvsagt at man ikke kan undervise i matematikk, norsk, mat og helse, musikk eller religion uten å ha god nok kompetanse i pedagogikk. Regjeringen foreslår å redusere pedago- gikkfaget i de nye femårige grunnskolelæ- rerutdanningene, både ved å legge en modul tilsvarende 15 studiepoeng til religion, livs- syn og etikk, og ved å fjerne muligheten til å skrive masteroppgave i pedagogikk. Går forslaget igjennom, svekkes den pedago- giske kompetansen til framtidens lærere. Det er synd, da denne pedagogiske kompe- tansen skal gjøre dem i stand til å engasjere alle elever, uavhengig av bakgrunn, i Henrik Ibsen.

Marianne Tholfsen

49 | UTDANNING nr. 7/15. april 2016