Utdanning nr. 7 - 2016

Aktuelt

Beredskapsråd skal forebygge vold mot barn FELLES INNSATS: Å avdekke og forebygge vold i nære relasjoner bør bli del av den lokale beredskapen, mener justisminister Anders Anundsen (Frp). I et brev til landets kommuner ber han om at de lokale beredskapsrådene mobiliseres. Der sitter representanter fra en rekke kommunale etater, i tillegg til politi, skole, helsevesen og politisk ledelse. (NTB)

Pedagogikkfaget

Hilde Afdal fra Høgskolen i Østfold sammen med Arne Jordet fra Høgskolen i Hedmark (t.h). De over- rakte innspill ny masterut- danning til statssekretær Bjørn Haugstad (med ryggen til). FOTO MARIANNERUUD

Fra hørings- svarene

Utdanningsforbundet «Pedagogikk skal være navnet på det gjennomgående peda- gogikkfaget i grunnsko- lelærerutdanningene. Pedagogikkfaget må styrkes, det må utgjøre minimum 60 studiepo- eng av studiet, og en egen RLE-modul på 15 studiepoeng må ikke innlemmes i faget.» KS «KS støtter ramme- planutvalgets forslag om at faget pedago- gikk og elevkunnskap, betegnes «pedagogikk» og ikke «profesjons- fag». Begrunnelsen for dette er at alle fagene i lærerutdanningen skal være profesjonsrettet og at det kan gi feil sig- naler å kalle ett fag for profesjonsfag.»

Statssekretær fikk protestskriv

Statssekretær Bjørn Haugstad mottok 1666 underskrifter på et opprop mot å endre og skifte navn på pedagogikkfaget.

TEKST MarianneRuudogJørgenJelstad | mr@utdanningsnytt.no

de 1666 underskriftene på oppropet mot å endre innholdet i pedagogikkfaget samt omdøpe det til profesjonsfag. De er blant annet kritiske til at det i den fram- tidige lærerutdanningen ikke skal være mulig å ta mastergrad i pedagogikk, bare i skolefag. – Læreryrket er et menneskeyrke. Da blir det galt hvis lærerstudentene kun har mulighet til å fordype seg i fag og ikke i pedagogikk, understre- ket Jordet. – Elever må bli sett Han mener Kunnskapsdepartementet bør legge vekt på lærerkollegiets samlede kompetanse. Jordet la til at læreryrket består av tre kompo- nenter; det faglige, ledelse og i tillegg det relasjo- nelle og emosjonelle. – Hvert barn har behov for å bli sett og bekref- tet. Lærernes skolefaglige kompetanse må derfor

ikke gå på bekostning av den pedagogiske kom- petansen, sa Jordet. Åpen for endringer – Dere kommer i tolvte time, men jeg er glad for at dere har kommet, sa statssekretær Haugstad. Samme dag var høringsfristen for regjeringens forslag til utforming av nye femårige mastergrads- utdanninger for lærere. – Vi mener oppriktig at det forslaget vi har lagt fram til høring vil gi en bedre og pedagogisk ster- kere lærerutdanning enn den vi har i dag. Når vi sender noe ut på høring, er det fordi vi ønsker inn- spill til våre forslag. Men selv om vi står inne for det vi har lagt fram på høring, er vårt forslag ikke endelig. Vi vil nå bruke tid på å lese alle innspil- lene, og så er målet å ende opp med en lærerut- danning som faglig sett er sterkere enn den vi har i dag, sa Haugstad.

– Ved å løfte studentenes pedagogikkfaglige arbeid til masternivå styrker regjeringen peda- gogikkfaget i den nye lærerutdanningen, mener statssekretær Bjørn Haugstad (H). Men han fikk motbør fra de tre lærerutdannerne sommøtte i Kunnskapsdepartementet 1. april. – Vi er enige om at lærerutdanningene skal styrkes gjennom å bli mastergradsutdanninger. Men det forslaget som Kunnskapsdepartementet nå har sendt på høring, vil ikke i tilstrekkelig grad ruste lærerne til å takle de komplekse mennes- kelige og faglige utfordringene lærerne møter, sa professor Arne Jordet ved Høgskolen i Hedmark. Sammen med høgskolelektor Hege Knutsmoen fra Høgskolen i Hedmark og førsteamanuensis Hilde Wågsås Afdal fra Høgskolen i Østfold trop- pet Jordet opp i Kunnskapsdepartementet med

6 | UTDANNING nr. 7/15. april 2016