Yrke nr. 3-2014

NR. 3 - SEPTEMBER 2014 - ÅRGANG 58

FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING

REMA-SKOLEN PÅ LADEVOLLEN s. 5

HJERLEID – TIL DOVRE FALLER

23 33 43

VI VIL JOBBE MED MAT!

RESTAURERER SYNAGOGE

INNHOLD

Omprevensjon....................................................................................... 3 Fødte selgere......................................................................................... 4 REMA-skolen på Ladevollen............................................................... 5 Framtidens kjøpmenn.......................................................................... 7 Jobbet hardt – satset mye!.................................................................. 9 Alt du trenger å vite............................................................................... 10 Læreplassenemå jobbes fram........................................................... 13 Kurs og Opplæringskontoret for Salgs- ogMatfagene (KOM) – den enkleste og beste veien frem til et fagbrev................................. 14 De fire S’ene – Salg, service, sikkerhet og studiekompetanse........ 15 Kompetansen var motivet.................................................................... 16 Læreplass hos ICA................................................................................ 17 Fordeler og paradokser med jobb og utdanning innen dagligvarehandelen............................................................... 18 Passer fagopplæring for dagligvarehandelen?................................. 19 Nytt opplegg for salgsfaget?................................................................ 20 Verdier, kultur, inspirasjon og hurtigløp!............................................ 21 Tid til å være lærer – for elevenes skyld............................................. 22 Hjerleid – til Dovre faller!..................................................................... 23 Håndverkstradisjoner på Dovre.......................................................... 26 Her vil de unge jobbemedmat........................................................... 33 Grenseløs valgfrihet for alle................................................................ 40 «Rapport fra rådgiverkontoret».......................................................... 42 Restaurerer synagoge.......................................................................... 43 Slipper løs kreativiteten....................................................................... 46 Stor mangel på kvalifiserte yrkesfaglærere...................................... 49 Mitt prosjekt har vært å løfte yrkesfag............................................... 51 (Yrkes)utdanning for utvikling ............................................................. 54 Et utradisjonelt valg ............................................................................. 55 Kommunalisering av videregående opplæring?............................... 57 Fylkenes formidling av lærlinger........................................................ 58 Nye valgfag – skog og tre!.................................................................... 61 Spesialist på salg av finere oster......................................................... 62 Fra Mexicos kjøkken............................................................................. 64 En rykende varm italiener – er ikke å forakte når høstmørket kommer krypende?...................... 66 Rødt eller hvitt........................................................................................ 67

Sindre Magnus Stormark er smedelev på Hjerleid

15

51

18

Forsiden: Kjøpmannstrener Remy Johansen og rektor Vidar Andersen på Remaskolen. Foto: Petter Opperud

YRKE SEPTEMBER 2014 • 3

OMPREVENSJON

REDAKTØRENS SPALTE

Men vi finner ingen steder betegnelser som: «Lege uten godkjent utdanning». Eller: «Advokat uten godkjent utdanning». Eller: «Håndverksmester uten mesterbrev». Hva skal vi så mene om dette? Vi skal mene at her har vi en jobb å gjøre! Vi skal slåss for at «Lærer uten godkjent utdan­ ning» blir en anakronisme, et meningsløst begrep. En lærer er en person som har pedagogisk utdanning, ikke en person som tilfeldigvis befinner seg bak et kateter. En yrkesfaglærer er en person som har en fagutdanning og en pedagogisk utdanning. Det er pedagogikken som gir medlemskap i profesjonen. Profesjonen heter Pedagogene. Hvis vi ikke klarer å få gjennomslag for dette, kan vi aldri oppnå intern yrkesstolthet og ekstern respekt for vårt yrke, vår profe­ sjon. Det må bli slutt på bruk av ufaglærte vikarer. Det tillates ikke ved operasjons­ bordet eller i en rettssal. Det burde aldri tillates i en skole. Så sier noen: Ja, men da blir det stor mangel på faglærere. Ja, det gjør det, og hvem sitt problem er det? Løsningen er å sette opp lønna og gi arbeidstidsbestemmelser som trekker dyktige fagfolk til lærer­ utdanningene. Ikke å sette ned kravene til utdanning. Så vår sympati i saken vi skildret innled­ ningsvis ligger fullt og helt på «den stiv­ beinte skolens» side, ikke hos «faglæreren som bare manglet pedagogikken».

Tittelen er valgt med omhu for å få deg til å lese. For denne lederartikkelen skal ikke handle om det vi vanligvis tenker på med prevensjon, men om beskyttelse, beskyttelse av titler. På vårparten kunne vi i flere medier få med oss historien om den den fortvilte «fag­ læreren» som hadde flere fagbrev, men som ikke kunne få fast ansettelse på en videre­ gående skole, «bare fordi han manglet pedagogikken». Skolens stivbeinte holdning ble skildret på en klart negativ måte. Rørlegger er i dag, ifølge en rørlegger­ mester vi har intervjuet tidligere, ikke en beskyttet tittel. Hvem som helst kan bare kjøpe seg en rørtang, kassebil, skrive «rør­ legger» på bilen og sette i gang. På samme måte med «journalist» og f eks «ingeniør». Hvem er dette positivt for? Lege er derimot en beskyttet tittel. På samme måte med advokat, elektroinstallatør og håndverksmestertitlene. En «lege uten utdanning» kalles vanligvis en kvakksalver. Hva så med «lærer»? Kan man være lærer uten å ha studert pedagogikk? På Utdanning.no, kan vi lese: «En lærer underviser både barn og voksne i ulike fag. Som lærer er det viktig å ha gode sosiale og pedagogiske egenskaper» Her er altså fokus på egenskapene, ikke på utdanningen. I lønnsregulativer kan vi fortsatt finne betegn­ elsen: Lærer uten godkjent utdanning Brukt om avlønning av f eks vikarer. BESØK AV YRKE? Har du opplevd eller sett etiske dilemmaer knyttet til undervisningen eller skolehverdag­ en? Da vil vi gjerne ha tips, så vi kan komme på besøk og snakke litt om det, som bakgrunn for en artikkel i YRKE.

REDAKSJONEN:

ANSVARLIG REDAKTØR Petter Opperud

Telefon: 24 14 23 49. Mobil: 959 04 552 petter.opperud@utdanningsforbundet.no yrke@utdanningsforbundet.no http://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/ Medlemsfordeler/Publikasjoner/Yrke/

ABONNEMENT OG ANNONSER Hilde Aalborg

Telefon: 24 14 23 53 ha@utdanningsnytt.no

UTGIVER Utdanningsforbundet , Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo Telefon: 24 14 20 00 LAYOUT OG PRODUKSJON Grafisk Kommunikasjon AS Ulf B. Amundstad. Telefon: 915 90 945

Neste nr av YRKE skal handle om profesjonsetikk i praksis.

Opplag: 10 155 ISSN 1504-1905

En annen ting er at YRKE gjerne kommer på besøk for å lage reportasjer fra alle videre­ gående skoler i Norge, hvis dere synes dere har noe å vise fram innen yrkesfagene. I begge tilfeller; send en mail til petopp@udf.no

4 • YRKE SEPTEMBER 2014

TEKST OG FOTO: PETTER OPPERUD

Samir Krilic, Ciena Alicer Tanilon og Hanne Ravnemyr går alle i Vg2

Salg, Service og Sikkerhet på St Olav vgs i Sarpsborg, og de er alle sikre på at deres framtid ligger

i salgsfaget. Men i forskjellige typer salg.

SARPSBORG

FØDTE SELGE RE

Samir vil selge biler, Audi - Jeg har alltid vært interessert i biler, sier han. Og familien har alltid hatt Audi eller Volkswagen. Men Samir er ikke interessert i å mekke på biler. Han liker å kjøre dem, og nå vil han selge dem. - Jeg liker godt å gi folk tips om biler. Informere dem om hva som er forskjel­ len på forskjellige typer og modeller. Og i PTF har jeg vært utplassert i bilfor­ retning. Men den solgte ikke Audi, men derimot Ford, Mitsubishi og BMW. - Opplæringen vi får her på skolen er vel­ dig nyttig og relevant. Vi trener masse på kundebehandling, lærer hvor viktig det er å være velstelt, blid og hyggelig. Ciena vil jobbe i klesbutikk - Jeg liker godt å prate med mennesker og så liker jeg å bevege meg. Dessuten er jeg interessert i klær, mote og merke­ varer. - Jeg har vært utplassert i Vita og Big Bite. Det var hyggelig, men jeg liker bedre å selge klær. - Det vi lærer her på skolen er veldig vik­ tig, men likevel var virkeligheten i en butikk annerledes. Det blir to forskjel­ lige verdner. Hanne vil være lærling i salgsfaget de neste 2 årene, men det er vanskelig å få læreplass. - Jeg har vært utplassert på Nille og

med helt nye krav første gang de er på utplassering. - De absolutte kravene til presist oppmøte og tilstedeværelse kan på noen komme som et sjokk. Og mange er uforberedt på at så stor del av arbeidet er rutine­ preget. Lagerarbeid og utplassering av varer f eks. - Men vi prøver å trene dem gjennom de 2 årene på skole i god kundebehand­ ling og enkel økonomistyring. Så må bedriftene lære dem varekunnskapen og egne rutiner. Det kan ikke vi lære dem. Og mange av elevene ønsker seg videre i salgsfaget. Det må jo tyde på at de liker det de lærer og opplever i løpet av de to årene, inklusive all utplasseringen. - I utgangspunktet er det elevene sjøl som skal skaffe seg plass til PTF og lærekontrakt. Men vi, eller opplærings­ kontorene hjelper dem selvsagt om de trenger det. - Flere og flere butikker eller bedrifter oppdager nå hva våre elever kan, og ønsker seg elevene våre til sin butikk. - Når elevene er ute i bedrift har de med seg liste over viktige arbeidsoppgaver ut fra målene i læreplanen. Denne lista skal elevene og bedriften jobbe med i fellesskap. Elevene har en fast utplas­ seringsdag pr uke og på fredager går vi gjennom hva de har opplevd og lært og

Faglærer Svein Cato Torskenes

Rema 1000, men jeg vil helst jobbe i bokhandel. Jeg er glad i bøker og folk, men jeg vil ikke bli bibliotekar, det blir for mye arkivaktig. - Jeg har lært veldig mye her på skolen som vil komme til nytte i startfasen i en butikk og som vil gjøre det lettere å lære mer i en jobbsituasjon. Svein Cato Torskenes er faglærer for Vg2 Salg Service og Samferdsel. Han forteller at mange av elevene helt mangler arbeidslivserfaring, har f eks aldri hatt en sommerjobb, og møter en helt ny verden

YRKE SEPTEMBER 2014 • 5

TEMA: VAREHANDEL

REMA-SKOLEN PÅ LADEVOLLEN

LADEVOLLEN

TEKST OG FOTO: PETTER OPPERUD

På Ladevollen ca 3 km utenfor Oppdal sentrum holder REMA-skolen til. Anlegget ser ut som et svært tradisjonelt gårdstun, men er faktisk den tidligere yrkesskolen på Oppdal. Stedet bygges nå betraktelig ut for å dekke REMA-skolens økende behov for fremtiden. REMA-skolen brukes nå til REMAs talentprogram – 8 ukesamlinger spredd over et arbeidsår.

Hanne Ravnemyr, Ciena Alicer Tanilon og Samir Krilic

eventuelle problemer de har støtt på. - Faglæreren er også ute og besøker elev­ ene i praksisbedriften. Det er både for å sjekke hvordan eleven har det, og for å sikre at praksisen er faglig holdbar og relevant. - Fram til høstferien har vi bransjeopp­ læring der bransjene selv kommer til klassen og presenterer seg. Dessuten kommer Røde Kors og holder kurs i førstehjelp, If Sikkerhetssenter under­ viser i brannsikring. - I ukene 41 – 19 er de i bedrift en dag pr uke. - Etter dette må elevene kunne begrunne hvorfor de har valgt yrket og bransjen. De må beherske de grunnleggende rutinene i bedriften, de må kunne gjen­ nomføre en salgsoppgave og de må kjenne rutiner for sikkerhet. - Virke, som er en interesseorganisasjon for varehandelen, har kommet med kritikk av yrkesopplæringen som skolen gir på deres felt, og sier den er lite relevant. Det er jeg ikke helt enig i, sier Torskenes. - Virke er veldig praktisk innretta, vi gir elevene en teoretisk bakgrunn for jobb­ en de skal gjøre, gir dem grunnleggende innføring i arbeidsoppgavene de vil møte og forbereder mange elever på et yrkesliv de overhodet ikke kjenner.

fordel å hente dem ut av butikkene, ut av den daglige bobla, for å gi dem påfyll. Dessuten er bygging av bedrifts­ kulturen og utvikling av verdiforståelsen svært viktig. - Kort fortalt starter talentprogrammet med at den enkelte kjøpmann vurderer sine ansatte og velger om han vil

Rektor Vidar Andersen er rektor på REMA-skolen. Han har lang fartstid som kjøpmann selv og har ansvaret for oppbyggingen av talentprogrammet. - REMA-skolen startet i 1988. Da var det kortere videreutviklingskurs for etablerte kjøpmenn. Vi så det som en

Remaskolen på Ladevollen ser ut som en gammel fjellgård

6 • YRKE SEPTEMBER 2014

anbefale noen. Så blir de anbefalte intervjuet av regionsdirketør som foretar en utvelging til talentopptaksdag. Så reiser jeg fra region til region og inter­ vjuer de som er igjen sammen med regionsdirektør og vi skal totalt ende opp med ca 50 talenter som tas opp. Blir du tatt inn til dette året, gir vi en garanti på at man skal ha fått sin egen butikk i løpet av 36 måneder om man gjennomfører programmet og består eksamen. Kursavgiften for kurset belastes ditt fremtidige driftsselskap. I år er det 44 elever her, delt på to like store grupper med hver sin uke som igjen er delt opp i to klasser. Skoletimene er på 2 klokketimer, og det er aldri mer enn 30 minutter teori eller «forelesning». Dette er voksne mennesker og «skolehverdagen» kan kjennes ofte fremmed og tung. Resten av timene er gruppearbeid eller individu­ ell oppgaveløsning i klasserom. Talentene sin erfaring fra butikk er et godt verktøy i løsning av disse oppgavene. I tida mellom samlingene skal elevene jobbe med oppgaver fra samlingene i talentbutikk for å mestre teorien i praksis utførelse i butikk på alle fag. Talentbutikk er den butikken du blir plassert i mens du går talentprogrammet, kjøpmannen her kalles talentkjøpmann. Talentbutikk og talentkjøpmann spiller er svært viktig rolle i programmet. Et av målene er at talentkjøpmann i løpet av året skal opp­ leve at det er lønnsomt å ha et talent i sin butikk. Handel som fag - Opplæringa starter første ukessamling ved REMAs hovedkontor på Ensjø i Oslo. Der lærer vi om franchise, hva betyr det å være franchisetaker, hva betyr det å være franchisegiver. Vi lærer også om REMAs historie og filosofien bak Reitanfamiliens måte å

drive en god handelsbedrift. De tre grunn­ leggende verdigruppene er emosjonelle verdier, uttrykt gjennom våre 8 viktige verdigrunnlag. Profesjonsverdier, som læres her på REMA-skolen, 400 timer fag for å lære å ta ut potensialet i varene og dine egne ansatte. Og økonomiske verdier som blir forankret i vår måte å tenke prosentuell økonomisk styring. Vår profesjonsstolthet som kjøpmenn gir seg uttrykk i kjøpmannskap, menneske­ kunnskap og ikke minst lederegenskaper. På skolen her har vi 4 faggrupper: Ledelse, Økonomi, Salg/gjennomføring og Praktisk butikkdrift. Vi forutsetter grunnleggende kunnskaper fra de årene du har jobbet i butikk, men vi forutsetter ingen teoretiske kunnskaper eller studier. Du lærer det du trenger å kunne her. Gjen­ nomsnittseleven er 27 år, og de har svært forskjellig bakgrunn, bortsett fra butikk­ erfaring. Vi bruker 8 dager på hvert fag, fordelt på

de 8 ukesamlingene. Til eksamen får man karakterer fra A til E. Får man mange E, må vi inn og sjekke hva som har gått galt. Men det er svært sjelden at noen stryker eller ikke gjennomfører på grunn av den grundige opptaksprosessen. Avslutningen er høytidelig overrekkelse av diplom fra Colonialmajor Odd Reitan selv på Lade Gaard, Reitangruppens hovedsete i Trondheim. Reitanfamilien - Nærheten til Reitanfamilien og den motivasjonen de gir er uvurderlig for konsernet. Alle ansatte i REMA 1000 har hilst på adm dir Ole Robert Reitan. Alle kjøpmennene har hilst på Odd Reitan. Hele familien har hus her på Oppdal og stikker innom rett som det er. Fagbrev - Mange REMA-butikker har lærlinger, og et fagbrev i salgsfaget gir et godt grunnlag

YRKE SEPTEMBER 2014 • 7

TEMA: VAREHANDEL

FRAMTIDENS KJØPMENN

Talentprogrammets formål er å utdanne framtidens kjøpmenn i REMA 1000 og gi den best mulige forutsetninger for å utvikle egen suksessfull bedrift. Gjennom programmet får Talentene grundig inn­ føring i REMA 1000s historie, filosofi, verdigrunnlag og kultur, hvordan dette skal etterleves, og hvordan det påvirker omdømmet til REMA 1000 og legger grunnlaget for videre vekst.

Talentprogrammet skal videre gi praktisk opplæring i og forståelse for: • Den økonomiske modellen og dens sammenheng med og tilknytning til franchisesystemet • Viktigheten av gode kontor- og regnskapsrutiner • Grunnprinsippene i modellbutikken og sammenhengen mellom REMA 1000-konseptet og effektiv drift • Overtakelse av butikk, herunder inven­ tar, utstyr, bygg og personale • Systemer og rutiner for internkontroll • Pris- og sortimentsstrategi i REMA 1000 • Utnyttelse av vekstmulighetene i modellbutikken, med fokus på mer­ salg av frukt og grønt, ferskvarer og brød • Kampanjeplanlegging og utnyttelse av sentral og regional markedsføring • Varekjøp i praksis; herunder gode bestillingsrutiner og utnyttelse av tilgjengelige datasystemer- og verktøy • Kjøpmannens rolle som leder og motivator

• Lover og regler som gjelder i et arbeidsforhold • Rekruttering, opplæring, kommunika­ sjon og omsorg Opptakskrav: • Gjennomført REMA Skolens kurs VÅR KULTUR (Tradisjoner), samt ett eller flere av spesialistkursene • 2 års erfaring som NK/avdelingsleder i REMA 1000-butikk med definert resultatansvar for et område i butikken • Høyere utdannelse, fortrinnsvis innen økonomi, salg, markedsføring og/eller ledelse. Søkere som ikke har ovenfor nevnte utdannelse, må delta på 1 ukes forkurs i butikkøkonomi i regi av BI Varehandel og REMA Skolen. Forkurset avholdes en uke i juni og en i august 2011. TALENTER rekrutteres i all hovedsak internt. Likevel vil eksterne søkere med tilsvarende erfaring fra andre daglig­ varekjeder og et sterkt ønske om å bli kjøpmann i REMA 1000 bli vurdert.

22 kommende kjøpmenn

for arbeid i REMA-1000. Ikke minst fordi vi da vet at den ansatte har en intensjon om å jobbe innen bransjen. Og et fagbrev er jo en garanti for grunnleggende kunnskaper innen kassaarbeid, økonomi/regnskap, lager, logistikk, råvarebehandling, kunde­ behandling osv. Det kan også være stimulerende for en kjøpmann å ta inn lærlinger. Men vi spiss­ er kunnskapene gjennom internopplæring, og tilfører ikke minst våre egne verdier. Et fagbrev er ikke nok til å bli kjøpmann, til å drive egen butikk. Og REMA-skolen her på Ladevollen er en ren kjøp­ mannskole. Gjennomsnittlig årslønn for en kjøpmann i REMA er 1,9 millioner. Da jobber du mye og har et stort ansvar og tjener det de fortjener. En god REMA 1000-kjøpmann er en av Norges beste ledere for mellomstore bedrifter, avslutter rektor Vidar Andersen.

8 • YRKE SEPTEMBER 2014

JOBBET

Monir Hussain ser fram til åpningen

YRKE SEPTEMBER 2014 • 9

HARDT – SATSET MYE!

- Jeg har ikke hatt flaks, jeg har jobbet hardt for dette, og jeg har satset mye! Det sier Monir Hussain som fra 14. august er kjøpmann i Norges nyeste REMA 1000-butikk. Den ligger ved Kolbotn nær Oslo og er et resultat av en lang prosess i REMA-systemet.

TEKST OG FOTO: PETTER OPPERUD

12 år i Rimi - Jeg skulle egentlig bli kjemi-ingeniør og skulle studere ved Høyskolen i Bergen. Fra før hadde jeg jobbet mange år i Rimibutikk ved siden av skolen. Men i Bergen var det ingen ledige jobber i Rimi-systemet. I stedet fikk jeg jobb i REMA 1000 på Bryggen. Der jobbet jeg i 2 år som vanlig medarbeider ved siden av studiene. Men så, ved juletider i 2012, tenkte jeg grundig over situasjonen og fant ut at jeg nok var skapt til å jobbe i butikk, ikke til studier og ingeniørjobb, sier Monir Hussain. - Så jeg avsluttet studiene og så på mulighetene for en framtid i Rema-systemet. Jeg fant ut at jeg hadde lyst til å bli kjøpmann og lede min egen REMA 1000-butikk. - For å nå det målet måtte jeg først være nestkommanderende (NK) i en butikk og så komme inn på talent-programmet. NK-jobben fikk jeg i REMAbutikken på Ågotnes. Det lå et stykke utenfor Bergen, så jeg flyttet dit. Jeg jobbet nå bevisst for å lære meg mest mulig om butikkdrift før jeg søkte på talentprogrammet.

Talentprogrammet - REMAs talentprogram er et leder­ utviklingsprogram, der du lærer alt du trenger for å drive en butikk, være kjøpmann, forklarer Hussain. I REMA-systemet driver kjøpmannen butikken sjøl, og får all sin lønn fra butikkens drifts­ resultat. Han må selv ansette sine med­ arbeidere og det er han som har personal­ ansvar og arbeidsgiveransvar, samt ansvar for økonomi og drift. REMA eier eller leier lokalene og finner ut hvor nye butikker eventuelt skal opprettes. - Før du kommer inn på talentprogram­ met må du søke, og så komme gjennom 2 runder med intervjuer. Klarer du deg gjennom programmet, vil du få en butikk innen 2 år. - Etter å ha jobbet på Ågotnes i 2 år snak­ ket jeg med kjøpmannen og vi var enige om at jeg burde søke. Jeg kom greit gjen­ nom intervju 1. Det året skulle det bare tas opp 4 fra region vest, så jeg var veldig spent. Intervju 2 var med regionsjefen og Vidar, som er rektor på REMA-skolen der samlingene i talentprogrammet finner sted. - Dette intervjuet gikk også fint, og jeg ble tatt opp på talentprogrammet 2013. Det gikk over ett år med oppstart august 2013, og inneholdt bl a 7 ukesamlinger på Ladevollen på Oppdal. - Etter hver samling får vi oppgaver fram til neste samling. Så bruker vi samlingen til å jobbe med dette temaet, f eks personalledelse og uka avsluttes med en prøve/eksamen. Så avsluttes hele programmet med en eksamen og de som gjennomfører får sitt diplom av selveste Colonialmajor Odd Reitan ved en til­ stelning på Lade Gård i Trondheim. Butikken i Prinsdalen - Denne butikken ble lyst ut i desember 2013. Det er en helt ny butikk, som må

ta opp konkurransen mot Kiwi og Ica- super i nærmiljøet her på gamle Kolbotn. Jeg søkte, selv om jeg da fortsatt gikk på skolen, og fikk butikken, litt utenom normale rutiner. - Vi regner med en omsetning på 60 – 70 mill pr år. For å starte butikken må jeg sette inn en egenandel på kr 500 000. Det måtte jeg ta opp lån for å klare. Så koster talentprogrammet 200 000 som du må betale når butikken begynner å gi avkast­ ning. Alt inventar er innkjøpt av REMA og må betales innen 5 år. Nå har jeg ansatt 12 medarbeidere og kjøpt inn 3000 forskjel­ lige varer til butikken. De har REMA lagt ut for og de må betales etter varetype innen 30, 60 eller 90 dager. Og så er det selvsagt franchise-avgiften til Rema. - Så jeg føler at jeg har jobbet hardt og satset mye for å få til dette, forklarer Monir Hussain, Hele tiden under intervjuet blir vi avbrutt av håndverkere og medarbeidere som må ha forklart hvor ting skal stå, hvor det skal males og når varene kommer. Alt er Hussains ansvar. - Dette er en drøm som går i oppfyllelse, sier Monir Hussain til slutt. – Jeg har jobbet hardt og lenge og satset mye økonomisk for at dette skal bli en realitet, men jeg har REMA-systemet i ryggen, og er helt sikker på at dette skal gå bra. Jeg gleder meg veldig til åpningen på torsdag!

Norges nyeste Rema 1000-butikk i Prinsdalen.

10 • YRKE SEPTEMBER 2014

ALT DU TRENGER Å VITE

Butikksjef i KIWI tilsvarer omtrent det vi kaller kjøpmann i Rema 1000. Men du har større ansvar i Rema-systemet, for du er ikke «ansatt» i Rema. Du får ingen lønn, alt er basert på lønnsomheten i din egen butikk, sier

Trond Øyvind Grønneberg som har gjennomført Remas talentprogram.

og ekstra ballast på veien mot kjøpmann og REMA skolen. Samtidig ser jeg i ettertid, da jeg har fullført begge deler, at fokus på ledelse kunne vært mye større igjennom fagbrevet. Og jeg er overbevist om at jeg som bedriftsleder (uavhengig av kjede) står mye sterkere etter 1 år på REMA-Skolen, fremfor det fagbrevet gav meg. Programmet er utviklet igjennom mange år av dyktige kjøpmenn, forelesere og rektorer. Mye har skjedd med REMA skolen de siste 10 år, noe sikkert også fagopplæringen har gjennomgått siden jeg fikk fagbrevet mitt. - Likevel er ledelse og de elementer rundt det noe som kommer med alder og erfar­ ing. Du blir ikke best av bare teori, du må ha praksis og trene på situasjonene. Vi fikk begge deler, først teori, så gruppe­ oppgaver og deretter hjemmeoppgaver. Praktisk øving i butikk med rettledning fra talentkjøpmann. Samtidig trengte vi bare ta en kjapp telefon til rektor Anders­ en eller vår regionsdirektør hvis vi fikk utfordringer. - Har du fagbrev, sitter du på et godt grunnlag, bruk det til å utvikle deg som leder. Talentprogrammet - Utgangspunktet for talentprogrammet er at du kan butikk og at du har lyst til å bli kjøpmann, altså drive din egen REMA 1000 butikk. - Før opptak til talentprogrammet skal du kunne basis butikkdrift og ha en lederrolle i butikken du kommer fra. - Du gjennomgår en TCPA (personlighet­ stest) analyse før programstart, dette er en kartlegging av deg som person, dine styrker og svakheter. Du lærer teorien bak og hvordan bruke det i praksis. Denne følger deg i kombinasjon med din utviklingstrapp og dine målbilder. - Du gjennomgår en kompetanse­

kartlegging på viktige butikkområder fra 1-10. Den med høyest score på gruppa har ansvaret for å hjelpe de andre opp på sitt nivå. - I løpet av talentprogrammet er du igjen­ nom alt du trenger å vite for å drive butikk. Økonomi, regnskap, logistikk, lagerhold, personalledelse, råvarekunnskap, kunde­ behandling…. Men først og fremst handler det om deg selv som person. Hva slags person ønsker du å være og hvordan kan du bli det? Du må sette deg mål og lage trappetrinn for å komme dit. - Rent fysisk er talentprogrammet lagt til Ladevollen på Oppdal. Det er nå 10 ukesamlinger i løpet av ett år. - Hver dag starter med felles joggetur kl 0630. Vi er delt i 2 grupper. Hver gruppe har flere lag (3-4 pr lag). Felles frokost kl. 0700, hvor hvert lag har sine uker med ansvar. Så er det skole fra 0800 til 2000 med innlagte pauser og førsteklasses mid­ dag. - På kveldene er det mange aktivitets­ muligheter, og alt er lagt opp til sosialt samvær. - Torsdag er det presentasjonsmiddag der gruppene forteller hva de har oppnådd. Så kåres ukas lag og ukas talent. Alt er lagt opp for å fostre vinnere gjennom solide prestasjoner - Fredag er det 4-timers prøve i det temaet vi har hatt gjennom uka. Så avsluttes det hele med at hver enkelt fyller ut en «T-konto». Det er tilbakemeldinger fra hver deltager til rektor Andersen og hans team med forelesere. Her fokuserer vi på de positive elementene denne samlingen, samt en felt hvor det kan bli forbedring. F. eks at dette stoffet var veldig tungt. - Siste samling heter sannhetens øyeblikk og foregår på Lade Gaard i Trondheim. Gården ligger på historisk grunn fra den gang Ladejarlene regjerte. Dette er Reitangruppens kulturelle og finansielle

Gått gradene - I en alder av 14 år fikk jeg min første jobb i KIWI. Der gikk jeg gradene fra flaskerom og varepåfyller til fungerende butikksjef. I en alder av 23 år ønsket jeg nye utfordringer, samtidig som jeg ville se logistikken før varen kom til butikk. Fikk derfor prøve meg 6 måneder som plukker ved ASKO sentrallager (gros­ sisten til Norgesgruppen). Det var likevel kjøpmann jeg ville bli og halvveis i perioden på ASKO ble jeg oppringt av en kjøpmann i REMA 1000. Han ønsket å tilby meg NK jobb, og forberede meg på en karriere i som kjøpmann i REMA 1000. Vi lagde en 3 års plan, med talent­ programmet som finalen. Vi var 2 NK’er som sammen drev butikken og fikk dermed verdifull erfaring til den dagen jeg skal stå med nøkkelen i hånda til min egen butikk. Det er bedre med et år ekstra som NK hos en dyktig kjøpmann, fremfor å haste ut i egen butikk med for lite erfaring. Det var egentlig tømrer jeg skulle bli, og valgte dermed den veien på videregående. Likevel vokste jeg i butikkrollen og fikk mer og mer ansvar. Valget mellom læretid som tømrer og butikkjobb var enkel. Det ble allmenn påbygg ved siden av full jobb og deretter fagbrev i butikkfaget via nettstudie. Hardt arbeid igjennom mange år og det at min butikksjef i Kiwi sitter i samme styre(OHF) som min kjøpmann i REMA 1000 ga meg den unike sjansen å få kjøpmannsdrømmen oppfylt. OHF står for Oslo Handelstands forening. Daglig­ varegruppa her har representanter fra mange av de største kjedene. De jobber for lønnsom, trygg og dyktig handel i Osloregionen. - Jeg hadde fagbrev fra før av og fagbrev­ et fikk meg inn på nye tanker og idéer å jobbe på. Jeg vil se på det som en fordel

YRKE SEPTEMBER 2014 • 11

TEMA: VAREHANDEL

TEKST OG FOTO: PETTER OPPERUD

varebeholdningsspørsmål og tilrettelegger og utvikler hjelpemidler. - Vi skal ha ca. 70 kjøpmannsskifter i året og målet er at alle skal være utdannet igjennom vår interne skole. - Etter fullført program og bestått eksamen blir du normalt tildelt en butikk. Du må gjerne bevise at du lykkes med en liten butikk, før du kan få en større. De resultatene du leverer på skolen og i din talentbutikk kan gi deg fordeler i valg av butikk senere. Hardt arbeid og gode resultater lønner seg! - Vi har et mål om lokale kjøpmenn, der kundene assosierer butikken mer med kjøpmannen enn med selve REMA 1000. Vi er derfor opptatt av å bygge sterke bindinger til området rundt oss. - Selv om hver kjøpmann driver for seg selv under REMA 1000, har vi visse plikter og rettigheter. Disse er definert franchisekontrakten. Her er vi blant annet bundet til å gi våre ansatte sentralt for­ handlet lønns og arbeidsvilkår. - REMA 1000 er bygd på systemdrift og vi kjøper våre varer fra REMA distribu­ sjon. Vi har likevel i tillegg leverandører som leverer direkte. Vi har et nasjonalt, regionalt og lokalt tilpasset sortiment. - Det er også mulig for en kjøpmann å ha mer enn en butikk, men bare for en kort periode. - REMA 1000 og Reitangruppen har en visjon om å bli Skandinavias mest verdidrevne selskap. Istedenfor regler og internpoliti har vi et sett med verdier. De 8 verdigrunnlagene er hugget i stein og står blant annet utenfor hovedkontoret i Oslo. - Vi har ved anledninger utmerket oss i «Great place to work», hvor vi endte på en 2. plass i 2011 og i tillegg fikk en spesialpris for inspirerende lederskap. 92% av medarbeiderne mente det var et bra sted å jobbe, avslutter Trond Øyvind Grønneberg.

Trond Øyvind Grønneberg har gjennomført REMAs talentprogram

sentrum. Colonialmajor Odd Reitan holder et 4 timers foredrag om vårt verdi­ grunnlag. Etterpå får vi overrekt blåboka (Vår filosofi) før han overrekker et diplom til hver enkelt. Dette er en magisk og veldig fin opplevelse. - På kvelden er det gallamiddag med lederne i REMA Franchise, alle med tilknytning til REMA skolen og regionsdi­ rektørene som har talenter. - Du tar et valg som mellomleder om hvor du vil. Du lager mål med din kjøpmann om talentprogrammet og når du føler deg klar søker du. Du gjennomgår en nøye utvelgelse hvor ca. 30% får komme inn. Alle vil at du skal lykkes med gjennom­ føre programmet. Likevel faller noen fra og blir tatt ut. I år gjennomførte alle 29 kandidatene. Dette takket være en god og grundig utvelgelsesprosess. Det er kort vei fra kjøpmannstalent til kjøpmann! - Mange tror de er fødte verdensmestre, og man KAN åpne butikk uten å ha vært gjennom talentprogrammet. Men talent­ programmet er en billig forsikring på de 500 000 du må sette inn som egenkapital før du starter eget selskap.

- Talentprogrammet koster i år 200 000 kr. Disse legger REMA 1000 ut for deg og du får en faktura når driften går rundt. - Det å være talentkjøpmenn er et stort pluss for deg og butikken. Et kjøpmanns­ talent løfter ofte driften og kan i mange tilfelle inspirere resten av butikken til en ekstra innsats. - Talentåret var kanskje det året jeg lærte mest om meg selv. Hvordan utvikle meg selv og nå mine mål. Lage målbilde og plan for gjennomføring. Du vil ikke angre, hvis du får muligheten! Framtida - Jeg gleder meg veldig til å få min første butikk. Selv om jeg nesten har drevet butikk selv, vil det alltid være litt spesielt å eie alt selv. Alt er ditt og du bestemmer selv hvor bra det skal gå. Du må hele tiden utvikle deg selv, dine medarbeidere og din butikk. Det jeg gjorde i går er ikke bra nok i morgen! - Akkurat nå har jeg fått muligheten til å hjelpe kjøpmenn med noe av det jeg kan best. Jeg jobber nå på hovedkontoret med varestyring. Her bistår jeg kjøpmenn med

12 • YRKE SEPTEMBER 2014

ER DU LÆRER OG SØKER JOBB?

Universitet/ Høyskole

Barnehage

Grunnskole

Videregående

YRKE SEPTEMBER 2014 • 13

TEMA: VAREHANDEL

LÆREPLASSENE MÅ JOBBES FRAM

TEKST OG FOTO: PETTER OPPERUD

Vi har ca 30 lærlinger i salgsfaget nå, og rekrutteringen er god. Den vanskeligste jobben er å få elevene til å velge Dagligvarebransjen, vi har flere ledige læreplasser. Men læreplassene kommer ikke av seg selv. Jeg deltar på masse møter med bransjen og de enkelte bedriftene for å fortelle om fordelene med å ha lærlinger, framfor deltidsjobbende studenter eller skolelever, forteller Britt Kristiansen, daglig leder for KOM.

Viktig å få innpass - Mye er gjort når en bedrift tar inn den første lærlingen. For da vil de svært ofte ha en til. Coop Obs Hypermarkedene og MENY i Drøbak tar nå inn 3 – 4 nye lærlinger hvert år, forteller Kristiansen videre., og føyer til at KOM står for «Kurs og opplæringskontoret for salgs-og matfagene» - Dessuten har vi nå fått i gang et spen­ nende opplegg med Frederik II vgs, Rimi og COOP. Opplegget minner om TAF. Det er et 4-årig løp der elevene er 3 dager på skolen og 2 dager i butikk første året. Så blir det gradvis mer butikk. Nå skal de første elevene i gang med 3. året, da blir de formelt lærlinger, men de får lønn alle 4 årene, gradert etter hvor mye de er i butikk. Det er nå 30 ungdommer som skal starte opp i år, de to første årene var det 15 i hvert av disse kullene. Bedriftene som er med synes dette er spennende og er godt fornøyde med de elevene de har fått. De har jo langt på vei løst et rekrutt­ eringsproblem og skåret betydelig ned på utgifter til internopplæring. - Dagligvarehandel har ikke høy status blant de unge i utgangspunktet. Jentene vil til klesbutikk og gutta til elektro. For da får de masse avslag på klær de kjøper og guttene syns elektro er spennende. Vi prøver å fortelle at Coop har både sport og fritid samt Elektro. Vi ser at når man først har prøvd seg i en dagligvarehandel, oppdager man fort for en spennende og variert verden en slik butikk er. Og jo større jo bedre. - For det første er det stor variasjon av mennesketyper blant kundene. Alle skal jo ha dagligvarer. Og så er det stor spred­ ning i varetypene. Her er alt fra fiskedisk der alt helst skal være dagsferskt via kjøttdisken til ost, brød og bakevarer,

Britt Kristiansen er daglig leder for Kurs- og opplæringskontoret for salgs- og matfagene (KOM)

fra hermetikk, frysedisk, te og kaffe til vaskepulver, hygieneartikler og godteri­ hyllene samt ukebladene nær kassene. Alt skal behandles etter bestemte rutiner, vedlikeholdes, og etterfylles/skiftes ut. - Mange blir også overrasket over lønnsnivået. Blir du butikksjef i en av de store kjedene ligger lønna godt over millionen, litt avhengig av opplegget i den enkelte kjede. - Dette er dessuten vanligvis trygge jobber, og flytter du til en annen del av

landet, kan du være nokså trygg på at kjeden din har en butikk med jobb til deg der også. - Positivt nok har de store kjede også oftest godt planlagte interne karriereveier for de ansatte og mulighetene for intern­ opplæring med spesialisering mot en varetype eller administrasjon/ledelse er gode. Svært få av lærlingene våre går ut av bransjen, de jobber der i mange år og

14 • YRKE SEPTEMBER 2014

mange ender innen kjedeadministra­ sjonen eller som butikksjefer. Her har kjedene egne trainee-programmer. KOM - Opplæringskontoret dekker hele 10 fylker og dermed størsteparten av Sør- Norge. Og det er mange skoler, 7 bare i Østfold, forteller Kristiansen. - Vi har ikke noe kontor. Vi er 3 ansatte som har hjemmekontor og lever i bilen, kommuniserer via pc og telefon. Det blir fort 50 – 60 000km kjøring hvert år, for vi besøker alle lærlingene hver 6. uke. - Vi deltar også mye på messer og da har vi med lærlinger eller ansatte som har gått salgsveien via fagbrevet. Inter­ essen er klart økende, men det har som sagt kosta mye jobbing. - Noen få velger også å gå et løp uten skole, 4 år som lærling. Det er viktig å kunne være fleksibel og legge løpet slik det passer den enkelte. - Vi har ca 10 % frafall. Noen blir dess­ verre tatt i å forsyne seg litt fra hyllene, noen skifter yrkesinteresse, noen skifter fag og noen faller desssverre helt ut. Pølsemaker - Selv er jeg faglært pølsemaker, fortel­ ler Britt Kristiansen. Jeg tok fagbrevet i 1979 etter ett år på skole, så lærling­ skole 1 dag i uken 1 år etterpå. Jeg var en av de aller første som valgte dette løpet. Så jobbet jeg hos Stabbur Nilsen (Gunnar Nilsen) som ble til i mange år, både i skjæreriet, pølsemakeri, butikk og i kafeteriaen. Jeg har også jobbet som emballasje selger innen matbransjen og drevet egen delikatesse­ butikk. Jeg startet salgskarrieren som jordbærselger fra jeg var 12 år. Lærte mye salg av det, avslutter Britt Kristian­ sen fra KOM.

Kurs og Opplæringskontoret for Salgs- ogMatfagene (KOM) -DEN ENKLESTE OG BESTE VEIEN FREM TIL ET FAGBREV Et viktig mål for fremtidig fagopplæring er at de fleste lærlingene skal tegne sin egen lærekontrakt gjennom et opplæringskontor slik at effektivitet og kvalitet på opplæringen sikres gjennom et felles ansvar og kontinuerlig oppfølging. Denne formen for opplæringssamarbeid bidrar til å styrke fagene og vekke internasjonal interesse.

Kunnskapsløftet har gitt oss økte ut­ fordringer. Næringslivet og det offentlige møter disse ved å styrke samarbeidet om opplæring av lærlinger, fagligledere og instruktører. Målet med et KOM er å gi unge som søker våre fag de beste muligheter for god opplæring og en utviklende læretid, slik at de blir dyktige fagarbeidere og interesserte og positive medarbeidere. Vår forretningsidè: - Markedsføre næringen og næringens utdanningsmuligheter overfor om­ verdenen. - Kurs og Opplæringskontoret for Salgs- og Matfag er godkjent som lærebedrift, og tegner lærekontrakten med lærling­ ene. - Kontoret formidler kontakt mellom lærlingene og medlemsbedriftene som

i fellesskap er ansvarlig for å føre lærlingene frem til fagprøve.

- KOM har opplæringsansvaret, mens medlemsbedriftene har normalt arbeids­ giveransvar. - Utvikle opplæringstilbud for utdanningsmotivert ungdom med et totalt utdanningsløp. - Gi veiledning og løse problemer som måtte oppstå i kontraktstiden. - Koordinere og effektivisere opplærings­ kapasiteten. - Arbeide for et høyt nivå på fag­ opplæringen gjennom strukturert kvalitetsstyring. - Være et samarbeidsorgan og koordiner­ ende ledd mellom offentlige og private støtteordninger. - Utvikle og vedlikeholde kunnskaper, ferdigheter og holdninger hos lærling­ ene under utdanningen.

Fagene: Kjøttskjærer, Slakter, Pølsemaker, Sjømathandler, Butikkfag, Logistikkfag

TEKST OG FOTO: PETTER OPPERUD

YRKE SEPTEMBER 2014 • 15

TEMA: VAREHANDEL

DE FIRE S’ENE SALG, SERVICE, SIKKERHET OG STUDIEKOMPETANSE

Lærling Erlend og daglig leder Marianne Iversen på ICA-Gressvik foran grønnsakdisken

Prosentandel av fagarbeiderlønn fordeles stigende over 4 år 15 stk lærlingplasser må være ordnet på forhånd Oppfølging av elevene de to første årene: En TAF-koordinator vil ha beskjeftigelse til å følge opp elevene når de er ute i praksis Tett oppfølging, her vil det være ulike behov, oppfølging tilpasses den enkelte elev. Det benyttes et oppfølgingsskjema ved hvert besøk, hvor man vil samtale rundt eleven og hvor det også vil finne sted en underveisvurdering. Det vil bli utarbeidet et oppfølingshefte til praksisbedriftene med mål som skal gjennomføres og forslag til hvordan det gjennomføres i bedriften Det tegnes en arbeidskontrakt for 4 år og en lærlingekontrakt for de 2 siste årene. Inntak: Inntakskontoret sørger for mottak og videreformidling av søknadene til Frederik II Åpen kveld for bedrifter, elever og foreldre hvor bedriftene presenterer seg. Bedriftene setter opp en ønskeliste for hvilke elever de ønsker å kalle inn til et intervju Intervju – bedrift / elev

Organisering: Et komprimert 4 årig løp

Formål: Minske drop-out

Vg1 og vg2: Elevene er tre dager på sko­ len og to dager i bedrift. Eleven har status praksiselev Vg3 og vg4: Elevene er to dager på sko­ len og tre dager i lære i bedrift. Elevene har status lærling Elevene arbeider i høstferien og deler av sommerferien, her må det telles timer slik at timetallet oppfylles En utdanning som normalt vil ta 5 år, men som er kortet ned til 4 år Dette kan vi gjøre pga at elevene får mer av opplæringen i bedrift Fordypninger i et av fagene fra ST – Vg4 Entreprenørskap Praktiske ting ved selve gjennomføringen: Alle programfag som tilhører vg1 er de ferdig med det første året Alle programfag som tilhører vg2 er de ferdige med det andre året Fellesfagene fordeles over fire år Fordypning/programfag fra studiespesiali­ sering fordeles over tredje og fjerde år. Internasjonal engelsk Økonomi og ledelse Markedsføring og ledelse

Teoretisk opplæring i skole kombinert med praktisk opplæring i bedrift fra vg1 Opprettholde motivasjonen til elevene Lønn under utdanning, dvs at lærlingløn­ nen blir fordelt over fire år.

Heve statusen på utdannings­ programmet

Dobbel kvalifikasjon: Ved fullført utdan­ ning vil eleven ha både fagbrev og gene­ rell studiekompetanse Ettertraktet i yrkesmarkedet pga erfaring­ en og mulighetene for videre studier Tettere samarbeid med næringslivet Kunne bedre møte etterspørselen etter lærlinger og kvalifiserte fagarbeidere Skolen kan gjennomføre prosjekter for bedriftene som skoleprosjekt Tegne partnerskapsavtale med bedriftene / opplæringskontorene Bedriftene vil få tilbud om et fagleder / instruktørkurs om hva det vil si å være en lærebedrift

16 • YRKE SEPTEMBER 2014

- Jo, på dette 4-årige løpet fram mot fagbrev og studiekompetanse får man lønn fra første dag, men det var ikke det sommotiverte meg til å søke, det var den doble kompetan- sen. Det sier Erlend (18) som nå er lærling i salgsfaget i Rimi-butikken på Gressvik i Østfold. Han deltar i programmet 4ssss.

KOMPETA NSEN VARMOTIVET

TEKST OG FOTO: PETTER OPPERUD

- Dette er et opplegg for de som har bestemt seg for en yrkesframtid innen butikk og salg, sier Erlend. – Jeg job­ ber ikke i butikk på si’ for å tjene penger ved siden av skolen. Jeg jobber i butikk fordi det er der jeg vil jobbe. Og så får jeg studiekompetanse og lønn i tillegg, noe som åpner for å gå videre med høyere utdanning innen samme fagområde eller andre fag om jeg skulle ønske det. Derfor er jeg villig til å jobbe litt flere timer på skolen disse 4 årene. - Jeg har kamerater som følger et ordinært 4-årig løp fram mot fagbrev i salg. Og noen av dem jobber i butikk og tjener jo for så vidt mer enn meg. Men de har ingen planer om å bli i den butikken de nå jobber i, de må på jobb etter skoletid og etter 4 år har de bare fagbrevet. Marianne Iversen er butikksjef i Rimi-butikken. Hun forteller at de fikk tilbud om opplegget for 2 år siden fra ICAs sentrale HR avdeling som hadde vært i kontakt med Fredrik II videregående skole, og opplæringskontoret KOM. - Vi har ikke hatt lærlinger her før, og så fikk vi tilbud om 2. Men vi ble enige om at 1 var nok, så den andre fikk plass i en annen Rimi butikk. Fordelen med å ha Erlend som lærling, framfor en skolelev som hadde dette som ekstrajobb på si’, var at vi visste at Erlend skulle være her i 4

Lærling Erlend og daglig leder Marianne Iversen på ICA-Gressvik på baksiden av panteautomaten. Her begynner

år, så vi kunne planlegge med ham, og vi kunne planlegge opplæringen på en helt annen måte. Et planlagt løp - Ekstrahjelpene må vi prøve å lære alt de trenger på en gang, uten noen forståelse for hvorfor vi gjør tingene på den måten. Med Erlend følger vi et planlagt opplæringsløp der forståelse og ansvar øker gradvis hånd i hånd. Dessuten skal Erlend lære alt, ikke bare settes til bestemte oppgaver, forteller Marianne. Fra i år, som er tredje året, har jeg status som lærling, og jeg er blitt 18 år, forteller Erlend. - Nå kan jeg skrive under på en del papirer selv, og jeg skal f eks få låseansvar, altså være den siste som går om kvelden. - Jeg begynte egentlig på et vanlig Service- og samferdselløp og hadde praksis i klesbutikk det første året, men så fikk jeg

høre om dette 4-årige opplegget og valgte å starte på nytt. - Når Erlend får fagbrevet etter dette 4-årige opplegget, er han egentlig langt på vei kvalifisert til å bli butikksjef, forteller Marianne. – Han har i alle fall 99,99% sjanse for å bli tilbudt en jobb i Rimi, han blir veldig godt kvalifisert. Allerede nå er han fullt kvalifisert til å jobbe i kassa, så vil vi ta det videre derfra. - I tillegg til læreplanen fram til fagbrev, har Erlend tatt mange av de interne e- kursene som tilbys alle ansatte i ICA. Det kan være kurs i frukt/grønt, internkontroll, HMS, riktig temperatur…. Repeterer - Det å ha ansvaret for opplæringen av Erlend har lært meg å være mer tålmodig. Erlend skal ikke bare lære å gjøre noe, han skal også forstå hvorfor vi gjør disse

YRKE SEPTEMBER 2014 • 17

TEMA: VAREHANDEL

(sakset fra ICAs nettsider) ICA tilbyr lærlingplasser innen Matfag og Service & Samferdsel, til elever på Videregående skole. Ønsker du å jobbe med mat og kunder, kan lærlingplass i en av våre ferskvare­ avdelinger være noe for deg. Her kan du blant annet ta fagbrev som butikkslakter eller sjømathandler. Er det en gryende butikksjef i deg kan du ta fagbrev i salgsfaget. Hvorfor vil vi ha lærlinger i våre butikker? Vi har tro på at lærlinger er motiverte medarbeidere med interesse og basis- kunnskap innenfor faget vårt. Satsning­ en på lærlinger er en del av arbeidet med å sikre fagkompetanse i butikkene, noe som er avgjørende med tanke på nivået av service og kunnskap vi skal imponere kundene med. Lærlingordningen er i tillegg en unik mulighet når det gjelder utdannelse av fremtidens ICA og Rimi ledere, fra begynnelsen av deres karriere. Lærlingplass i en av våre butikker kan være starten på en lang og innholdsrik karriere innen dagligvare. Hva gjør vi for at du skal få en god læretid? Vi samarbeider med Kurs- og opp­ læringskontoret for Salgs- og matfag (KOM). KOM er eksperter på lærlinger og hjelper oss med å oppnå kvalitet i lærlingtiden, gjennom tett og god oppfølging i butikk. Som lærling i ICA har du mulighet til å delta i Norgesmesterskap i kjøttfag eller sjømat. For lærlingene som ønsker å delta i NM legger vi opp til trening sammen med KOM og våre spesialister innen ferskvare. Har du lyst til å bli lærling? Kom til oss! LÆREPLASS HOS ICA

mange butikk-karrierer.

tingene. Derfor må vi gå gjennom aktivi­ tetene på en annen måte, og repetere mange ganger. Dagen i butikken begynner 0630 for den som har ansvaret for å åpne. Så kommer resten av første skift kl 0700. Deretter går vi 3 skift med overlappinger fram til låseansvarlig låser kl 2300. I denne Rimi- butikken, som er en filial, er butikksjefen ansatt og har fast årslønn, ikke franchise. Men man kan velge å være delvis lønnet av en bonusordning/franchise. Rimi har altså både filialer og franchise butikker. Ingen dager er like Dagen i en Rimi-butikk er selvsagt mye preget av gjentakelser, men ingen dager er like, forteller de to. - Det å sitte i kassene er en svært viktig oppgave. Selv om mye nå går automatisk med strekkoding, må man være våken,

påpasselig og nøyaktig. Det er en del varer som har aldersgrenser, og de må man holde. Både Marianne og Erlend mener at kontakten med kundene er det morsomste, men også det mest krevende i butikkarbeid. - Det er veldig hyggelig når kunder er virkelig interesserte i varene, sier Erlend. –Fint når de har tid til å prate litt mer enn bare Hei. Men dessverre er det jo også kunder som er sure, uhøflige eller som rett og slett stjeler. Men å takle slike ting er også en del av opplæringen. Å jobbe i butikk er jo å omgås folk hele tida. Marianne Iversen vil ikke forskuttere noen ny lærling når Erlend er ferdig. - Det har vært fint å ha Erlend her, en god opplevelse. Men om vi skal gå på et nytt 4-årig løp, ta inn en 2-årig ordinær lærling, eller hva vi velger, det må vi finne ut etter en grundig evaluering av denne opplevelsen.

18 • YRKE SEPTEMBER 2014

TEKST OG FOTO: PETTER OPPERUD FORDELER OG PARADOKSER MED JOBB OG UTDANNING INNEN DAGLIGVAREHANDELEN

YRKE har hatt en samtale med seniorrådgiver Anne K. Eggen Lervik fra hovedorganisasjonen Virke angående hva som venter ungdom som velger en jobb innen dagligvarebransjen. Lervik mener det er svært mange gode sider ved en slik jobb.

Det er mange store kjeder å velge mellom. De har alle systematiske og gjennomtenkte programmer for opplæring og karriere­ utvikling for sine ansatte. Vi snakker ikke her bare om KIWI, Rema, Ica og Coop, men også Jernia, Clas Ohlson, Hennes og Mauritz, Plantasjen for å nevne noen Internopplæringen gir lønn under utdann­ ing og følger den ansatte fra ansettelse til lederstillinger. I mange av kjedene kan man velge arbeids­ plass over hele landet og overalt jobber man i direkte kontakt med mennesker, kunder og kolleger. Og dette er sikre arbeidsplasser. Innen butikkdrift kan man lære svært mye. Lager/logistikk, markedsføring, ledelse, kundebehandling, HR, økonomi/ regnskap, råvarebehandling, de forskjel­ lige varegruppene. Det er også stor bredde i oppgavene fra «gulvet» til butikksjef og eventuelle lederstillinger innen et konsern. De fleste kjedene legger stor vekt på karri­ ereutvikling for sine ansatte. Her finnes f eks trainee-ordninger. Veien blir til mens du går. Å kunne «butikk» gir mange muligheter! Mange kjeder har systematisk talent- jakt for lederutvikling blant sine ansatte. En del internopplæring er obligatorisk, andre kurs kan man velge. Mye opplæring gis via nettet, men mye foregår også på større eller mindre samlinger. Fordelen med at mange starter «på gulvet» er at de opplever stor relevans i opplæring­ en. Systemet sikrer også at veldig mange i lederskiktet har erfaring fra alle sider ved butikkdrift. Så har vi jo det faktum at mange av disse kjedene egentlig er internasjonale, selv om vi kanskje opplever dem som norske i hver­ dagen. Det gir store muligheter for kortere eller lengre jobbopphold i andre land med

de mulighetene som da åpner seg f eks for å lære andre språk. Mange unge begynner i butikk fordi de da kan jobbe inne felter de kanskje har spesi­ ell interesse for, f eks musikk, mote, klær, sport, men også mer spesialiserte emner som dykking, fiske, byggfag. Noen synes også det er en stor fordel med fleksible arbeidstider. Det er et paradoks at så få tar fagbrev. Dette er en utfordring både for skolen og bransjen, men dette jobbes det med fra mange hold. Og det er jo helt klart at noen år i en butikk gir glimrende bakgrunn om man skulle ønske å ta fagbrevet, sier Anne K. Eggen Lervik. Misforhold mellom yrkesrelevans og studiekompetanse Det er et mål at læringsveier og karriere­ veier følger hverandre så tett som mulig, sier Eggen Lervik videre. Det gir motivasjon og relevans. Også i grunnopplæringen er det avgjørende at utdanningen avspeiler arbeidslivets ar­ beidsmåter slik at læringen blir preget av relevans i forhold til virkeligheten i arbeidslivet. Dette kan gjøres blant annet gjennom bruk av arbeidslivets læringsare­ naer, og slik sikre elevenes forberedelse til arbeidslivet. I den forbindelse er det et tankekors at de utdanningsveiene som har best relevans til arbeidslivet får desto mindre relevans til videre utdanning. Jo tettere læringen legges til arbeidslivets behov og ar­ beidsmåter, jo dårligere blir du vurdert som forberedt for videre utdanning. Dermed får vi en spenning i utdanningene i spørsmålet om hva som er viktigst å lære, og hvilke arbeidsformer som bør prioriteres. Hvis utdanningen skal ta utgangspunkt i arbeidslivets behov, er det viktig å ta ut­ gangspunkt i en riktig forståelse av hvordan arbeidslivet ser ut. Spørsmålet er hvordan ut­

Seniorrådgiver i Virke Anne K Eggen Lervik

danningssystemet og utdanningenes innhold responderer på dette. Det er kompetanser som er viktigere i tjenestenæringene enn i tradisjonell industri og som grunnopplærin­ gen ikke legger tilstrekkelig vekt på. Derfor er internopplæringen spesielt tilrettelagt for disse kompetansene. Vi mener at flere ungdom skal få glede av dette. Vi mener kjedeskolene må danne grunnlaget for fag­ opplæringen, der veksling mellom skole og arbeidsliv må være hovedregel. I Norge har vi et system for fagopplæring som er ment for hele arbeidsmarkedet, men i praksis fungerer den ikke like bra alle steder. For tjenestenæringene er lærlingordningen fortsatt fremmed og ikke tilpasset bransje­ nes rekrutteringsstrategier og systemer for kompetanseutvikling, sier seniorrådgiver Eggen Lervik videre. 8 av 10 arbeidsplasser befinner seg i tjenesteytende næringer. Yrkesfagutdan­ ningene ment for disse næringene fungerer Trenger ny fagopplæring for tjenesteytende yrker