Første Steg nr. 2 -2016

«Regional plan for helhetlig oppvekst i Vestfold», der et av hovedområdene er kvalitet i overgangene. Tønsberg ermed i et pilotprosjekt sammenmedNøtterøy og Re kommuner. – I Tønsberg vil vi igjen se på rutinene våre og evaluere situasjonen, med tanke på fortsatt innsats for å styrke overgan- gen fra barnehage til skole. Nå arbeides det også med å lage ferdig en språkplan for barnehagene, forteller Relander Tømte. Hilde Moldvær, Løkebergstua barnehage, Annika Røsvik Lunder, Eik Vestre barnehage, Håkon Follesø, rektor Eik skole, og Nils Henning Gundersen, inspektør Eik skole. De mener det er viktig at skolen vet så mye som mulig om barna før de begynner på skolen, og har et tett samarbeid mellom barnehage og skole for å få det til: Foran f.v.: Maria Hedlund, Mortenåsen barnehage (fagleder/styrer), Pernille Pedersen, Kongseik barnehage, Marit Lunde, Eik Vestre barnehage, Anne-Gunn Akselsen, enhetsleder Eik barnehager, Nina Østreborge, Kongseik barnehage, og Astrid Låhne Smedsrud, SFO Eik skole. Bak f.v.: Anette Granerud, Kongseik barnehage,

Lærer foreldrene nødnorsk Barnehagelærere og fremmedspråklige foreldre snakker bedre sammen takket være et nytt samarbeid.

Vestfold fylke er med i det statlige Kompetanse for mangfold-prosjektet . – Det er et prosjekt som har som mål å gjøre barnehagelærere og lærere bedre i stand til å kommunisere med foreldre, barn og unge med fremmed- språklig bakgrunn, sier lærer Bente Ellefsen ved Tønsberg Voksenopp- læring (TVO). TVOs samarbeid med blant annet Eik-barnehagene og Eik skole er et resultat av dette prosjektet. IfølgeEllefsen er det ikke barna som har de største kommunikasjonsproble- mene, men de voksne. LÆRERNØDNORSK –Vårt arbeid går ut på å lære foreldrene såpass norsk at de kan snakke med de

ansatte i barnehagen. Samtidig lærer vi de ansatte atmange av foreldrene sliter med angst, somgjør at de knytter seg i møtet med et skrivebord og skjemaer. Vi sier heller at de ansatte skal sette seg i sofaen med foreldrene og bare prate løst. Et smil hjelper også, forteller hun. Ellefsen sier de lærer foreldrene «nødnorsk». Noen av foreldrene er flyktninger med liten eller ingen utdanning fra hjemlandet og flere av dem er analfa- beter. Andre er arbeidsinnvandrere med en viss utdanning og står bedre rustet. Det er flyktningforeldre med liten eller ingen utdanning somvokser mest, ifølge Ellefsen.

første steg nr 2 | 2016 | 33