Første Steg nr. 2 -2016

Fotolia.com

FAG OG FORSKNING

til å kritisk vurdere disse tekstene og kunne produsere egne medieuttrykk. Å væremediekompetent betyr atman både kan bruke, lese og (kritisk) tolkemedie- tekster, men også produsere, skrive og lage egne (digitale) medietekster. For å væremediekompetentmåman derfor ha erfaringmed hva det vil si å lagemedie- tekster, slik som digitale fortellinger, animasjonsfilmer og bildedokumenta- sjoner. Å skape egne uttrykkmed digitale medier setter fokus på mediet mer enn på innholdet, noe somkan avstedkomme en økt oppmerksomhet på hvordan de ulike modalitetene kommuniserer og gjennom dette en kritisk distanse til innholdet (Letnes&Jæger, 2008; Jæger, 2011). BARNAVHENGIGAVVOKSNE Å poengtere sosial utjevning, (språk) læring og mediekompetanse kan være hensiktsmessige måter å argumentere på for å vise at barnehagen bør inkludere digitalemedier i den pedagogiske prak- sisen. Argumentene kan helt åpenbart knyttes til barnehagens samfunnsman- dat, og det er fristende å vurdere en akti- vitets relevans ut fra et nytteperspektiv, som at det barn tilegner seg gjennom digitale medier vil ha betydning for utvikling og demokratisk deltakelse. Det ligger imidlertid en åpenbar fare i å hele tiden skulle vende søkelyset bort fra hvor barnet faktisk er til hvor det skal , og kanskje legger dette begrensninger for hvordan barnehagene tar i bruk de digitale mediene sammen med barna. Kanskje styres bruken i en retning hvor det viktigste er at barnehagelæreren fin- ner den meningsfull og forsvarlig, og at barnets erfaringer og perspektiver vies mindre plass. Å ta i bruk digitalemedier skal også være meningsfullt her og nå. Det kan derfor være et argumentet for å ta i bruk digitalemedier i barnehagen. Stine Liv Johansen poengterer i sin bok, Barns liv og lek med medier (2015), at arbeidmed digitalemedier handler omå ta på alvor den interessen og de erfarin-

verktøy. Digital praksis i barnehagen . Oslo: Kommuneforlaget Hopperstad , M., Semundseth, M. og Lorentzen, R. (2011). «Hvilke interesser synes å motivere femåringer til å skrive i barnehagen?». I: Tidsskriftet FoU i praksis , 3(2), 45–63 Kunnskapsdepartementet (2012a). Forskrift til rammeplan for barnehagelærerutdanningen . Oslo: Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet (2012b). Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanningen . Oslo: Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver . Oslo: Kunnskapsdepartementet Jernes , M. og Engelsen, K. S. (2012). «Stille kamp ommakten. En studie av barns interaksjon i digital kontekst i barnehagen». Nordic Studies in Education, (3–4) Johansen , S. (2015). Barns liv og lek med medier . Oslo: Cappelen DammAkademisk Jæger , H. (2011). «Mediekompetanse i barnehagen». I: K. Hoaas Moen. Nærmiljø og samfunn i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget Letnes , M. (2014). Digital dannelse i barnehagen: barnehagebarns meningsskaping i arbeid med multimodal fortelling . Vol 2014:250. Trondheim: NTNU Letnes , M. og Jæger, H. (2008). «Bilde + tekst = språklig vekst». I: S. Kibsgaard (red.). GLSM i barnehagen . Oslo: Universitetsforlaget Undheim , M. (2015). Del gleder! Digital kompetanse i barnehagen . Oslo: Gan Aschehoug Utdanningsdirektoratet (2014). «Tekstforslag til revidert rammeplan for barnehagen» Lastet ned fra http://www.udir.no/contentassets/ d9b3d406b2694e878f630c778cd5621a/ tredjeutkast-rammeplan-19-02-2014.pdf Nettressurser : http://www.grom.no/trolliord/ http://marianneundheim.blogspot.no/ http://myrertoppenbarnehage.blogspot.no/ https://iktsenteret.no/ressurssamling/ikt-brille http://www.statped.no/Laringsressurs/Fag/ Horsel/Applikasjoner-til-bruk-i-arbeid-med- barn-med-nedsatt-horsel/

gene barn harmed seg inn i barnehagen. Hun peker samtidig på at arbeidet skal være tilpasset en pedagogisk setting. De voksne har ansvar for at barn skal få et meningsfullt, motiverende møte med teknologien og gode erfaringer med digitale medier som kilde til lek og kommunikasjon. BRUKENERAVGJØRENDE Det er ikke slik at barn trenger digitale medier.Detrengerikkeperlerellerbygge- klosser heller, selv om disse materia- lene inngår i aktiviteter sombarnfinner meningsfulle. En god, pedagogisk prak- sis som har barnets motivasjon, mest- ring og utvikling i sentrumvil alltid være det man jobber mot. Bruk av digitale medier er én avmange veier til målet, og det er av den største betydning at denne veien ermeningsfull.Men kvaliteten kan aldri ligge i selve verktøyet – det vil alltid ligge i hvordan verktøyet tas i bruk og med hvilken hensikt, og dette synliggjør betydningen av kunnskapsrike, reflek- terte barnehagetilsatte. LITTERATUR Bølgan , N. (2006). Temahefte om IKT i barnehagen . Oslo: Kunnskapsdepartementet Bølgan , N. (2008). Vil du være med, så heng på! Barnehagen som digital arena . Bergen: Fagbokforlaget Bølgan , N. (2009). Du gjør bare sånn! Bruk av digitale verktøy sammen med barn. Bergen: Fagbokforlaget Darre , C. (2013). Kreativ bruk av digitale

48 | første steg nr 2 | 2016