Første Steg nr. 2 -2016

Ytring

EINAR JUELL MORTENSOLHEIM

seniorrådgivere i Utdanningsforbundet. einar.juell@utdanningsforbundet.no morten.solheim@utdanningsforbundet.no

Avliv tjenestepiken Pedagogikkfaget risikerer å bli en tjenestepike for profesjonen, advarte Lars Løvlie i 2003. I dag er faren kanskje enda større enn noen gang, for at nettopp det kan skje.

RAIDETMOTPEDAGOGIKKEN Lars Løvlie (2003) omtaler revideringen av rammeplan for lærerutdanningen i 1999 for raidet mot pedagogikkfaget. I artikkelen Det nye pedagogikkfaget viser han hvordan faget ble redusert i timeantall og innhold. Løvlie hevder at «pedagogikkfaget historisk sett har hatt vanskelig for å finne seg selv», fordi faget har kommet i skyggen av andre vitenskapsfag som sosiologi, psykologi og filosofi. Hanmener også atmangelen på å bruke de tekstene somhar konstitu- ert pedagogikken på ulike tidspunkt i det historiske forløpet, bidrar til at peda- gogikken synes uklar også sett utenfra. Han skriver: Til forskjell fra en rekke andre fag har pedagogikken ingen kanon, altså en auto- risert skriftsamling, å holde seg til. En norskstudent somikke har lest Bjørnson, mangler skam i livet, en dramastudent som ikke har lest om det greske drama, har sovnet i kaffebaren, og en engelsk- student som ikke har lest sin angloame- rikanske klassiker, blåses det straffe for. Men hvor er studenten som har lest, i hvert fall deler avRousseaus Émile, eller bare de ti første av Friedrich Schillers

Pedagogikkfagets plass somet bærende danningsfag i lærerutdanningene er under press. I Barnehagelærerutdannin- gen ble faget fjernet somselvstendig fag i 2013. Nå foreslår regjeringen at faget i den nye grunnskolelærerutdanningen (GLU) påmasternivå (fra 2017) skal hete profesjonsfag. Et underlig navnevalg, all den tid alle lærerutdanningsfag må sies å være profesjonsfag. Videre har regjeringen bestemt at 15 av de 60 studiepoengene dette faget utgjør skal være enKRL-modul. Dette kommer som et resultat av noe som ikke kan kalles annet enn en politisk hestehandel med Kristelig Folkeparti. I praksis innebær- er endringene at størrelsesorden på pedagogikkfaget reduseres fra 25 til 15 prosent i nye GLU. KAMPENOMSTUDIEPOENGENE I den nye barnehagelærerutdanningen er det opp til det enkelte studiested å avgjøre fagets omfang. I rapport nr. 2 fra Følgegruppa for barnehagelærerutdan- ning (Bjerkestrand, 2015) vises det at pedagogikk ser ut til å mangle den legi- timiteten som trengs, for at faget skal kunne fylle den rollen det legges opp til. Videre omtales det somkalles «kampen

om studiepoengene». Pedagogikken er ikke studiepoengfestet i den nye utdan- ningen, men skal være et gjennom- gående tema i alle kunnskapsområdene i utdanningen. Resultatet synes å bli at pedagogikk som vitenskapsfag og som dannings- og refleksjonsfag , er margi- nalisert. Igjen står et pedagogikkfag som har funksjonene organisering , alt og ingenting , profesjon og praksis og variasjoner over temaer/kjerneområder (Bjerkestrand, 2015, s. 109). TRADISJONSBRUDD Pedagogikkfaget har alltid hatt en sen- tral plass i barnehage- og grunnskole- lærerutdanningen. Endringene vi nå ser, kan slik sett sies å representere et brudd med denne tradisjonen. Det er ikke rimelig å tro at politikere helt av seg selv skal få øye på hvorfor et slikt brudd med tradisjonen er uheldig. Det er lærere og lærerutdannere, som må sette ord på hvorfor og hvordan et slikt brudd kan få konsekvenser for barna. Dersomvi ikke klarer å formulere dette, står vi i fare for at pedagogikkfaget som bærende profesjonsfag i lærerutdan- ningene, reduseres ytterligere.

62 | første steg nr 2 | 2016