Den lille fondsordboken

på en renteendring. Hvis rentenivået endrer seg vil rentepapirer med lang rentebindingstid bli mer påvirket enn rentepapirer med kort rentebindingstid. Konkret viser et rentefonds rentefølsomhet den umiddelbare prosentvise endring i fondets netto andelsverdi hvis effektiv rente for alle verdipapirene som inngår i fondets portefølje endres med 1 prosentpoeng. Renterisiko Renterisikoen er den vesentligste risikoen for pengemarkedsfond og obligasjonsfond, altså for fond som investerer i rentebærende papirer. Dersom det generelle rentenivået stiger vil verdien av allerede utstedte papirer med fast rente (f.eks. statsobligasjoner) reduseres, fordi papirene gir lavere rente enn gjeldende markedsrente og nye obligasjoner som utstedes. Dermed vil også andeler i fond som har plassert sine midler i rentebærende papirer reduseres i verdi, slik som pengemarkedsfond, obligasjonsfond og kombinasjonsfond. Dersom det generelle rentenivået synker vil slike fond stige i verdi, fordi de sitter på papirer som betaler høyere rente enn den gjeldende markedsrenten. Risiko Risiko betyr ganske enkelt at det knytter seg usikkerhet til det forventede utfallet av en fremtidig hendelse. Rentebærende papirer (rentepapirer) Stater, kommuner, og ulike offentlige og private foretak kan låne penger ved å selge rentebærende papirer direkte til investorer. Disse papirene kan deretter kjøpes og selges av investorer i verdipapirmarkedet. Lånesummen stykkes opp i mindre andeler som er egnet for kjøp og salg i markedet. Et rentebærende verdipapir gir investoren rett til å motta en fastsatt rente fra låntakeren over lånets løpetid. Rentebærende papirer kan ha ulik løpetid, fra noen måneder til flere tiår. Rentepapirer med løpetid opp til ett år kalles sertifikater. Rentepapirer med løpetid over ett år kalles obligasjoner. Pengemarkedsfond investerer i rentebærende papirer med løpetid under 1 år. Obligasjonsfond investerer i obligasjoner det vil si rentebærende papirer med lengre løpetid. Rentefond