PF Finans / Clarinova

Nettavisen

Side 2 av 5

En illustrasjon For å illustrere hvordan det fungerer, la oss si at en dame på 75 år har rett til en utbetaling på én million dollar når hun dør. En investeringsbank tilbyr å betale henne en andel av dette beløpet allerede nå, mens hun fortsatt lever, basert på hennes forventede levealder og en neddiskonteringsrate. Etter å ha samlet inn rettighetene til et par hundre tusen betalinger, for å minske variansen, samles disse til en obligasjon som så selges videre til investorer. Investor vil så få en betaling, basert på differansen mellom polisepremier og -innbetalinger. Dødsspekulasjon Investorene vil tjene på at forsikringsholderne dør tidlig, så de får utbetalingene før, eller tape om levealderen blir høyere enn ventet. Investeringsbankene vil tjene penger uansett, fra forskjellige gebyrer avgifter og kurtasjer de tar for opprettelsen og salget av verdipapirene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

kan det bli like naturlig å spekulere i AIDS-pasienters levealder som i lønnsømheten til legemiddelprodusenten som vil finne en medisin. Foto: Huu Oai

For å minske risikoen i obligasjonene vil det velges poliser for folk med veldig forskjellige sykdommer, fra diabetes til lungekreft. Hvis bare en sykdom hadde vært representert ville instrumentene vært veldig ømfintlige for nyheter om utvikling av behandlingsmetoder som kan øke de rammedes levealder.

Redd konsekvenser Fra flere hold er det blitt ytret bekymring over denne typen nye produkt.

De siste årene har vist hvor galt finansiell innovasjon kan gå. Bankene på Wall Street tjente enorme summer på ideen om å pakke om risikable huslån som verdipapirer, men uheldige insentivstrukturer i alle deler av kjeden skapte en boble som for alvor begynte å sprekke med kollapsen av Bear Stearns under våren 2008.

http://pub.tv2.no/dyn-nettavisen/printversion/article.jsp?id=2703975

10.09.2009