Stod-sus desember 2023

De første faste bosetningene i Stod kom på slutten av 300-tallet. Bakgrunnen var Romerrikets behov for jern og stål. Jernet skulle utvinnes fra myrmalmen. Romerrikets representanter hadde bosetninger ved Snåsavatnet på Marken, Klingen og Markstein. Stod var fra år 295 en del av en romersk provins som bestod av hele Trøndelag. Folkegruppen (æser) som hadde kunnskaper for å om danne myrmalmen til jern og stål hadde sine aner fra India. Deres bosetninger ved Snåsavatnet var på Ellerås og Håbotn. Senere utvidet æsene sine bosetninger til Åsan og Hatlingåsen. Æsene administrerte Stod, og var kommunens ledere. Utvinning av jern startet sørfra i Norge, og Stod var det nordligste området som romerne kontrollerte. Etter romerne kom det nye herskere fra Irland som etablerte seg i Stod. De fortsatte videre nordover med utvinning av jern. De nye herskerne var anført av en irsk kongssønn som ville bygge et norsk kongerike med sen trum på kongsgården Re i Stod. I tillegg hadde de med seg prester som innførte kristendommen i Norge. I Stod er det mange gårder med walisiske navn som bek refter deres aktivitet i bygda. På slutten av 500-tallet kom den justinianske pesten til Stod. Myndighetene prøvde å hindre spredning av smit ten ved å etablere egne bosted for de som ble syke. Stod har i dag det eneste kjente gravminnet i Norge for de som døde av pesten. Pesten medførte at Norge som ett kongerike ble oppløst og lokale småkonger styrte videre. Kristendommen ble erstattet av æsenes religion. Det ble ei ny tid i Stod da Harald Hårfagre og Håkon Grjotgardsson samlet Norge til ett rike. Håkon ble den første ladejarlen, mens Harald Hårfagre styrte landet fra kongsgården på Re. Fire av sønnene til Harald Hårfagre vokste opp på Re. Etter at sønnene var døde, ble Re overtatt av Ladejarlene. Håkon Ladejarl vokste opp på Re, og hans sønn Eirik ble neste eier. Eirik Håkonsson og Harald Grenske gjorde et makebytte slik at Eirik tok over Harald Grenskes områder sør for Dovre. Harald Grenske ble drept før hans sønn Olav den Hellige ble født. Kongs gården Re ble senere delt mellom Sigurd Syr (stefar til Olav) og Rane den vidfarne (fosterfar til Olav). Rane Hvem er våre forfedre?

var far til Kalv Arnesson og de andre Arnesønnene som vokste opp på Re sammen med Olav den hellige. Sigurd Syr hadde også tre sønner som vokste opp på Re. De to eldste ble senere gårdbrukere på Re. Den yngste ble konge, mest kjent som Harald Hardråde. Noen etterkommere av de ovenfornevnte personene har sikkert bosatt seg i Stod. Halve Stod har kanskje «blått blod» i årene. Hvem av de nevnte historiske personene er du i slekt med? DNA gir svaret på hvem som er våre aner. Kromosomer er lange tråder i cellene våre. Vi har 23 par kromosomer som vi har arvet fra våre foreldre. Ett av kromosomparene kalles et kjønnskromosom, som hos menn inneholder et Y-kromosom arvet fra far og et X-kromosom arvet fra mor. Damer har to X-kromosomer. En Y-DNA test kan spore alle våre mannlige aner. De nye testene finner avvik (kalles: SNP – uttales: snip) på DNA-tråden i ulike posisjoner. Sannsynligheten for at et tilsvarende avvik oppstår flere ganger på samme sted i en DNA-tråd er nesten lik 0, og i praksis oppstår kun en gang. Et slikt avvik (SNP) oppstår med 2-3 generasjoners mel lomrom. Avvikene arves fra far til sønn, og vi kan derfor følge den mannlige slektslinjen bakover. Avvikene tid festes gradvis mer nøyaktig etter hvert som flere menn tester sitt DNA. Den beste DNA-testen (etter min mening) kan bestilles hos Nebula Genomics (nebula.org). Denne testen kalles «Deep DNA Test Bundle». Prisen varierer avhengig av sesongtilbud. Ved årets «Black Week» kostet testen $444 inkludert et livsvarig medlemskap hos Nebula. Testen inneholder også over 330 personlige DNA-rapporter for vitenskapelig støttet innsikt i helse og velvære. Ta gjerne kontakt med meg for mer informasjon. Georg Sørhøy (georg@sorhoy.se)

Gårdsnavn i Stod Georg Sørhøy kommer og forteller om sin tolkning av gårdsnavn i Stod. Stod samfunnshus 25. januar 2024 kl. 19:00

Arr. Forr historielag