Stod sus - desember 2025

Heimfløttern

1. Desember pakker jeg (Oda Dotterud) og min samboer Magnus Nordtug Wist sammen livet vårt i Trondheim og flytter hjem til Fossem gård der jeg har vokst opp. Vi kjenner begge på at tiden er inne – ikke minst fordi vi venter vårt første barn i februar. Det føles både trygt og fint å kunne komme nærmere familien før den lille jenta vår melder sin ankomst. Jeg er enebarn og odelsjente, og har alltid hatt en drøm om å overta gården en dag. Samboeren min, Magnus, kommer selv fra en gård i Ogndal som heter Brandsegg Nordre, der hans yngste storesøster har tatt over. Magnus og jeg møttes i jula 2019, og har snart vært sammen i 6 år. I 2020 flyttet vi begge til Trondheim og i 2021 kjøpte vi leilighet sammen på Lilleby, Lade i Trondheim. Der har vi bodd fram til nå, sammen med vår 1,5 år gamle golden retriever, Mio. Nå har vi sendt sjølingene på byen, og vender snuten mot Steinkjer igjen, noe vi gleder oss stort til! Foreløpig er det fortsatt min far Arnfinn Dotterud som skal drive gård og jord, mens vi skal være med å lære. Vi kan vel kalle oss «lærlinger» de neste par årene, før stafettpinnen sendes videre til oss. Magnus er tømrer og fortsetter å jobbe som det hos Ystgård Bygg når vi flytter hjem. Selv er jeg utdannet barnehagelærer, og har tatt et årsstudium i engelsk så jeg etter hvert kan jobbe på barneskole – noe jeg ser for meg i framtida. Akkurat nå tar jeg et årsstudium i jordbruk, mens jeg er gravid. Vi har mange planer for gården videre. Jeg drømmer om flere dyr etter hvert, som blant annet høner. Akkurat nå pusser vi opp baderommet vårt. Her er det Magnus som står fortømre rarbeidet, med kun mulighet til å jobbe i helgene da han jobber i Trondheim i ukedagene. Derfor tar det litt tid, men med god hjelp av venner og familie har vi troa på at badet skal stå klart til jul. Et 70-årsminne Fra Kvam har jeg fått innsyn i arkivmateriale som viser at tidene forandrer seg, og gir et artig bilde både på pen geverdier og reisemåter. Jeg har også fått tillatelse til å gjengi dette i Stod-Sus. Sommeren 1955 arrangerte Kvam IL St.hansmoro/fest utendørs på Haugøra. På den tiden var det idrettsplass her, og den ble ofte benyttet til utendørsarrangement i tillegg til idrettsarrangement. Haugøra ligger noe vest for Klingsundet og ikke langt fra der den gamle Flekstad- skolen lå. Til arrangementet måtte det musikk til, og da ble unge Ivar Øksnes (1937-2017) fra Stod kontaktet og engasjert. Som vi vet hadde Ivar musikk som en kjær hobby hele sitt liv, og det var trekkspillet som var instrumentet han trakterte. På dette tidspunktet jobbet Ivar på gården Kippe, hvor hans tante Borghild var gift og bosatt. Om kvelden 23. juni tok Ivar drosje fra Kippe og til Klinga. Dette kostet kr. 12,10, og drosjesjåfør var Aksel Bronstad. Det er noe helt spesielt med å flytte tilbake til stedet man har vokst opp. Det blir godt å ha familie rundt oss i hverdagen, og vi håper vår lille jente vil få samme gode tilhørighet til stedet som vi har. Det føles både trygt, spennende og veldig riktig, og vi gleder oss til å flytte hjem!

Oda Dotterud og Magnus Nordtug Wist flytter hjem!

Over Klingsundet var det fast ordning med fergeskyss med robåt på den tiden, og her fikk Ivar skyss over vat net. Festen ble gjennomført og Ivar fikk et honorar for spillejobben på kr. 35,-. Returen etter festen ble utført på samme måte. Båtskyss over Snåsavatnet tilbake til Klinga, noe som tur/retur i sum kostet kr. 3,-. Drosjeturen tilbake til Kippe ble noe dyrere, det var langt på natt da heimturen foregikk. Det ble nattakst, og den var på hele kr. 13,90! Det må imidlertid nevnes at arrangøren dekket alle de nevnte transportutgiftene til Ivar. Så lurer dere vel på hvordan økonomien ble for et slik ar rangement. Et relativt nøyaktig oppsatt regnskap av Nils Flekstad viser, når alle utgifter ble trukket fra, at StHans moroa på Haugøra gikk med et skikkelig overskudd på kr. 109,40! Mer om Ivar Øksnes sitt liv i musikken kan dere ellers lese i historielagets årbok for 2016, skrevet av Inge El lerås Sveås. Einar M. Finstad