HistoriskeMeddelelserOmKøbenhavn_1983 h5

Anmeldelser at sætte udviklingen i forskellige lande op mod hinanden kan virke inspirerende på for­ skeren og skærpe hans sans for problemstillingerne. Det rejser nemlig strax spørgsmålet: når forholdene og udviklingen er anderledes i andre lande, hvad kan det så skyldes og hvilke problemer skal derfor undersøges? Der er ikke tvivl om at dette nordiske sam­ arbejde har haft betydning for de enkelte deltageres »nationale« studier, og som bogen nu foreligger vil den være et fortrinligt arbejdsredskab for det fortsatte studium af de enkelte byers administrative forhold. Man vil nu langt bedre end før kunne uddybe, nuancere eller ændre den almindelige opfattelse af byadministration i 1700 -tallet. Knud Prange Grethe Jacobsen: Håndværkets kulturhistorie. Håndværket kommer til Danmark. Tiden før 1550 . Bind 1 . Håndværksrådets Forlag i kommission hos Schultz Forlag. 292 s., ill. Det er lenge siden Camillus Nyrops mange arbeider om dansk håndverk beredte grunnen for en samlet fremstilling av håndverkshistorien. Men siden den tid har mye skjedd i utforskningen av dansk sosial- og økonomisk historie i middelalderen, og mye nytt kilde­ materiale er fremkommet: Bare gjennom de siste 10-15 års byarkeologiske undersøkeiser er det f.eks. fremkommet et kildemateriale som på avgjørende måte kan få innflytelse på oppfatningen av håndverkets utvikling under vikingtid og tidlig middelalder. Dessuten har de senere årtiers stadig økende interesse for økonomiske og sosiale problem i historisk forskning skapt ny interesse for middelalderens produksjonssystemer i jordbruk og hånd­ verk. Og endelig har man også i ikke-marxistiske kretser kunnet skjønne en stigende in­ teresse for de problem som vedrører overgangen mellom det feudale samfunnsystem og det tidlige industrisamfunn. I denne problematikk har håndverkets forandring fra et system av selvstendige småprodusenter via forlagsystem og manufaktur til industriell drift vært et helt sentralt tema. Det er m. a. o. et sentralt og aktuellt emne som Håndverksrådet nå med sitt firebinds- verk har satt ut i livet. En samlet fremstilling av håndverkets historie har lenge vært savnet. Innledningsvis er det verdt å merke seg at det ikke er håndverkets historie, men hånd­ verkets kulturhistorie som skal til behandling. Med redaksjonskomiteens understrekning av det kulturhistoriske perspektiv i fremstillingen har man ment å muliggjøre en bredere skildring av håndverket enn tidligere. Sosiale forhold og levevilkår er f.eks. slike emner som redaksjonen mener hører hjemme i en »kulturhistorisk« beskrivelse, men også slike ting som utdannelse, erhvervspolitikk, fremstillingsmåter osv. Utgangspunktet er ikke problemfritt: Begrepet »kulturhistorie« er jo langt fra noe presist begrep. I virkeligheten er det så utvannet og intetsigende at man kan putte nær sagt hva det skal være innunder begrepet som ikke innlysende hører inn under f. eks. politisk, administrasjons- eller kirkehistorie. Enkelt biir det i alle fali ikke for forfatterne å finne noe felles utgangspunkt og rammeverk for den samlede fremstillingen av håndverkshistorien. Det alt for flytende og vage utgangspunkt for de analyse- og tolkningsrammer som nå foreligger for verket, gjør sjansene for en heterogen og usammenlignbar behandling av håndverkets utvikling store.

18 2