Bedre skole nr. 4-2014

og tester på sosiale og emosjonelle kompetanser i nær framtid. Denne typen kompetanser kan inngå i det som kalles formativ vurdering. Da må man heller finne ut hvordan man kan knytte disse kompetansene tet- tere til fagene. Det er dette utvalget vil legge hovedvekten på. Men det er land som drøfter hvordan en sum- mativ vurdering av slike kompetanser kan gjennomføres, så dette er nok en diskusjon som kommer til å gå i tiden framover. Dere er blitt advart mot å løse på fa- genes tilknytning til vitenskapsfagene. Flere har blitt «bleke» når vi har sagt at vi skal se på forholdet mellom skolefag og vitenskapsfag, men vi har bare sagt at vi bør løfte dette temaet opp og drøfte det, og dette innebæ- rer også å jobbe med stofftrengsel og stoffvalg. Det har aldri eksistert et én til én-forhold mellom skolefag og vitenskapsfag. Man kan bare se på hvordan skolefag utformes forskjel- lig i ulike land, så skjønner man at dette er valg man gjør og at disse må fornyes slik at fagene blir relevante for fagdisiplinenes egen utvikling og samfunnet. Når elevenes læring settes som premiss, vil valg og prioritering av innhold bli helt avgjørende for elevenes faglig progresjon. Når du ser på mottakelsen av delrap- porten, hva har vært de mest fruktbare tilbakemeldingene? Mange har ønsket at vi tar grundi- gere opp hva lærerens rolle skal bli i en framtidig skole og hvordan vi vil jobbe videre med koblingen mellom elevenes læring og lærerens funksjon. Vi var klar over at delutredningen hadde lite om dette. Parallelt med vårt arbeid har det vært gjennomført følgeforskning om de nye lærerut- danningene og det har blitt jobbet

politisk med Lærerløftet. De konklu- sjoner som begge disse prosessene har resultert i vil inngå i utvalgets videre arbeid. Kommentarene om lærerrollen som vi har fått, har vært nyttig feedback for oss og dette vil vi skrive mer om i den endelige hovedu- tredningen. Det er også mange som har spurt oss hvordan vi vil jobbe videre med stofftrengsel, dybde og bredde og pro- gresjon. Det som har vært veldig inter- essant er at når vi har presentert arbei- det vårt på konferanser, seminarer og workshoper osv. for skolefolk, så har mange ment at dette er radikale, men nødvendige utviklingstrekk. Det har særlig vært spennende å presentere dette for lærere og rektorer og oppleve en nærmest unison positiv mottakelse. Lærerne har ikke nødvendigvis vært enige i at vi har funnet de rette løsnin- gene, men skolen ønsker og trenger disse diskusjonene akkurat nå. Har du noen gang etter at du fikk an- svaret for dette, tenkt at du har fått en vel stor oppgave her? Jeg har sovet dårlig et par netter – oppgavens omfang og betydning til- sier at man bør det. Men vi har et flott utvalg med en god sammensetning av kompetanser og et godt sekretariat, og etter hvert er jeg blitt trygg på at vi skal komme med gode løsninger. Jeg tror ikke nødvendigvis at det vi kommer fram til vil være de riktige svarene for lang tid framover, men den retningen diskusjonen nå tar mener jeg er godt forankret i et kunn- skapsgrunnlag som kan bidra til at den norske skolen stadig utvikler seg i et tett samspill med sine omgivelser. Og ikke minst at elevene kan lære de ulike fagene og kunnskapsområdene i skolen og hva de trenger for å kunne lære senere i livet.

Kan det ikke tenkes en målkonflikt mel- lom større grad av dybdelæring og det å kunne tilpasse opplæringen til hver enkelt elev? Dette er fellesskolens virkelig store di- lemma, og det fins ulike tilnærminger. Man kan tenke seg at valgfagene bru- kes mer systematisk for å gi elevene mulighet til fordypning. Og så kan man jo tenke seg at differensieringen i klasserommet blir bedre. Vi kommer til å ha forslag på strukturnivå, men også at elevene skal ha mulighet for ulik progresjon. Dette kan ivaretas ved at man har kompetansemål ikke for ett trinn, men for en 3-årsperiode. Kompetansemålene kan bli mye mer konkrete og tydelige på beskrivelsen av hva de innebærer innenfor hvert enkelt fag. Den gjennomgangen vi har gjort, viser at dagens læreplaner er for overordnet og for lite konkrete når det gjelder faginnholdet og dermed hva elevene skal lære. For meg høres det ut som om dere på et vis beveger dere tilbake mot læreplaner som har mer konkrete beskrivelser av innholdet. Vi kan diskutere om dette er et skritt framover eller bakover, men det fins også andre land som nå spesifiserer mer av det faglige innholdet i lære- planer, for eksempel Sveits og noen av delstatene i Tyskland. Også Finland og New Zealand ser ut til å bevege seg i denne retningen. Samtidig er det viktig å si at alle holder fast ved det som betegnes som kompetanseo- rienterte læreplaner. Dere ønsker å utvide antallet kompe- tanser, samtidig vet vi at måten elevene blir vurdert på i stor grad påvirker, og snevrer inn, hva man i praksis legger vekt på i skolen. Det er nok ingen i utvalget som har tenkt tanken at man skal ha prøver

10

Bedre Skole nr. 4 ■

2014