Bedre skole nr. 4-2014

Foto: © Eli Berge/fotofil.no

Jeg har brukt dette Sørhaug-sitatet titt og ofte i samtaler med lærere. Jeg kan bekrefte at de kjen- ner igjen dette. Praksissjokket som erfaringsgrunnlag Mine erfaringer, både som lærer selv og somman- geårig skoleleder, er at viktige deler av de erkjen- nelser som ligger til grunn for konstruksjonen av lærernes profesjonelle selvforståelse kommer fra praksiserfaringene. Dybden i det som i bunn og grunn er en personlig erkjennelse, kommer fra de ferske lærernes autentiske møter med barn og elever i lærings- og utviklingsaktiviteter . Og fra deres egen refleksjon over hva som skjer i disse møtene. Begge deler er en forutsetning, både de autentiske møter og den personlige refleksjon. I lærerprofesjonen snakkes det ofte om prak- sissjokk. Begrepet brukes som en slags felles- betegnelse for noe av det som kjennetegner de innledende erfaringene i profesjonsutøvelsen. Det er litt upresist og samtidig ganske villedende. For hvilken opplevelse er det som beskrives? Det å

Skole er personlig og eksistensielt. Lærere er realledere. De er personlige garantister for et fellesskaps orden og retning – med seg selv som viktigste redskap. Det kan ikke sorte- res ut. Ledelse er, som engelskmennene sier det: «values made flesh». Den som er lærer, legemliggjør sine verdier. Derfor kan ikke de, på samme måte som en del andre yrkesutøvere, skille person og ball. Rørleggeren kan klage på dårlige rør. Læreren kan ikke for eksempel klage på dårlige ord. I mye av sin gjerning vil læreren være alene. Det er en ensomhet knyttet til yrket. Oppdra- get er å få ting til gjennom andre. Du kan ikke kommandere, ikke overtale og ikke presse fram den viktige hendelsen i den andre, men står i en evig balansegang mellom å vise deg selv og gi den andre rom. Det blir mye et spørsmål om personlig og faglig skjønn. Derfor er mulighe- ten for individuell variasjon viktig. Derfor er lærernes tro på seg selv viktig.

13

Bedre Skole nr. 4 ■

2014