Bedre skole nr. 4-2014

kvalitetsforståelsen. Dette er potensielt veldig skadelig. Det fins for eksempel interessante ar- tikler der fagfolk argumenterer godt for at denne innsnevringen av utdanningsoppdraget i teoretisk retning nettopp kan være en medvirkende årsak til frafall i videregående skole. Det er et budskap som bør tas på alvor. Den andre måten det forenkles på, handler om forståelsen av fenomenet læring. Jeg mener at det er et problem i dagens utdanningspolitiske diskurs at den til dels bygger på uklare og grunne forestillinger om hvordan læring går for seg. Jeg tror det henger sammen med at kunnskap har fått en veldig fremtredende plass i det politiske ord- skiftet, både nasjonalt og internasjonalt. Kunnskap fremstilles som nøkkelen til all vekst og utvikling og dermed som det viktigste konkurranseelemen- tet. Det må derfor investeres i kunnskap. Og som med all investering forventes og forespeiles det avkastning. På denne måten blir kunnskap noe politisk attraktivt, godt understøttet av diverse utdanningsstatistikk der rangeringer i henhold til testskåre er et kraftfullt element. Politikere må derfor kunne love at stemmer man på dem, blir det mer kunnskap. Det blir avgjørende viktig å finne de gode løsningene. Hva virker? Dette leder etter mitt syn fram til en situasjon der det opptres med en sikkerhet om årsakssammenhenger som det ikke er noe reelt grunnlag for. Elevens indre læreplan Noe ulykksalig avfødes her. Lærerens viktigste egenskap er evnen til å se og bekrefte den enkelte elev. Kjernen i dette er nærmest poetisk uttrykt av professor Anders Johansen ved Universitetet i Bergen, i boken «Samtalens tynne tråd»: Det er ikke slik at de andre truer min indivi- dualitet. Tvert om er det gjennom samvær med dem at jeg antar en skikkelse, lærer den å kjenne, finner bekreftelser som setter meg i stand til å stole på den og stå fram med den. Hvis jeg overhodet er i stand til å føle at jeg er noen bestemt, er det gjennom sammenstøt med og anerkjennelse fra disse andre som befolker omgivelsene mine og tankene mine.

gjennom motstand og samtykke, lytter de unge generasjoners tanker fram. Ja, som ved sitt samvær hjelper unge mennesker til å anta en skikkelse de tør å stå fram med. Fantastisk! Og du verden for en investering! Eller? Begrepet investering halter i møte med dette bildet. Jeg tror det kommer av at investering er basert på kalkyle. Investering er en instrumentell handling, der den ønskede avkastning er forhånds- definert. Kloke lærere vet at læring og utvikling er prosesser inni andre mennesker. Her er det fris- tende å gjenta professor Sørhaug: Du kan ikke kommandere, ikke overtale og ikke presse fram den viktige hendelsen i den andre, men står i en evig balansegang mellom å vise deg selv og gi den andre rom. Så sant. Og det kan legges til at når læringen skjer, må den bygge på den lærendes egne indre forutsetnin- ger. Der er det stor variasjon og rike muligheter! Produktet kan derfor ikke forhåndsprogramme- res. Uventede ting vil garantert skje. Heldigvis. Forventninger og krav Lærere står ikke lenger i skarp isolasjon. De er ikke unike bærere av kunnskapens kilder. Mange sam- funnsborgere har høyere utdanning. Samfunnet er i sterkere grad preget av en likeverdstenkning. Vi er blitt mer rettighetsorienterte. Krav om inn- syn og medvirkning er etablert. Dette gjør lærere sårbare. Som kunnskapsbærere alene har de ikke den fordums autoritet, og de kan aldri gjenvinne den. Det som gjenstår å tømre autoritet og status på, er etter min vurdering selve oppdraget og rol- len, og ikke minst forståelsen av de komplekse læringsprosessene. I 2009 kom Stortingsmelding 11 «Læreren, rol- len og utdanningen». Under overskriften En rolle med handlingsrom, en rolle med ansvar listes elleve punkt opp, der dette beskrives. Det første lyder slik: Lærerrollen kan defineres som summen av de forventninger og krav som stilles til utøvelsen av yrket. Den konkretiseres gjennom den en- kelte yrkesutøvers daglige arbeid. Bestemmel- ser i lov, læreplan og andre forskrifter forplikter alle lærere, og definerer et felles grunnlag for utøvelse av rollen.

Hvilket bilde: lærere over hele landet som,

15

Bedre Skole nr. 4 ■

2014