Bedre skole nr. 4-2014

FORSKNINGSBASERT UTDANNING

finner at utdanningene har lagt til grunn både en streng og en bred fortolkning av FoU-basert utdan- ning. Den strenge fortolkningen legger stor vekt på at studenter skal utføre egen forskning og komme i direkte kontakt med FoU-arbeid og aktive for- skere. I tillegg betones lærerpersonalets FoU- kompetanse og omfanget av personalets forsk- ningsaktivitet. Den brede fortolkningen innebærer en større vektlegging av at studieplaner og pensum baseres på oppdatert kunnskap fra forskning og yrkeslivet, og at studenter, gjennom ulike læringsaktiviteter, får kjennskap til forskning. Den mest sentrale for- utsetningen for å realisere FoU-basert utdanning på denne måten, er ikke lærernes eget FoU-arbeid, men at undervisningen baseres på oppdatert kunnskap om relevant FoU innen ulike fag, og anvendelsen av slik kompetanse i tilrettelegging av studentaktive arbeidsformer. Forskningslitte- raturen viser for øvrig at forskningsbasert eller FoU-basert lærerutdanning i bred forstand, som er orientert mot praksisnære problemstillinger, har positiv innvirkning på lærerstudenters utvikling av grunnleggende akademiske kunnskaper og fer- digheter med høy overføringsverdi til yrkesfeltet. Betydning for profesjonsutøvelsen En hovedbegrunnelse for å drive med forsknings- basert utdanning er at kvaliteten på yrkesutøvel- sen vil bli bedre. Ved å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og innsikt om forskning og hvordan dette kan komme til nytte i profesjonell praksis, vil profesjonsutøverne gjøre en bedre jobb enn de ellers ville ha gjort. Det foreligger likevel lite kunnskap om den forskningsbaserte utdanningens betydning for studentenes fremtidige yrkesutøvelse, og på hvilke måter forskningsinnslaget i utdanningen kommer til nytte i profesjonsutøvelsen. Vi har ikke funnet studier som undersøker om studenters kontakt med forskning i utdanningen hever kvaliteten på arbeidet de utfører etter endt utdanning. En grunn til at slike studier mangler, er at det er vanskelig å undersøke effekten av forskningsbasert utdanning på yrkesutøvelsen. Vi har i boka derfor forsøkt å belyse dette spørsmålet indirekte ved å undersøke

lærerpersonalets, studentenes og profesjonsutø- vernes synspunkter på nytten og relevansen av forskningsbasert utdanning. Lærerpersonalet argumenterer for at forsk- ningsbasert utdanning i sine ulike former kan bidra til at studenter forholder seg kritiske til kunnskap og praksis i sin fremtidige jobb, at de holder seg faglig à jour, og at de dermed blir bedre profesjonsutøvere. Studentene selv mener også at kunnskap om forskning kan bidra positivt til hvordan man underviser i skolen. Men selv om mange studenter er positive til forskningsbasert undervisning, er det stor variasjon i deres syn på hvor viktig det er å holde seg oppdatert på forsk- ning for å utøve yrket sitt. En tredjedel av all- mennlærerstudentene var enige i dette (Hatlevik 2009). I undersøkelsen blant allmennlærere tre år etter endt utdanning oppgir 64 prosent at de ville hatt mye større vekt på praktisk fagkunnskap i utdanningen. 50 prosent ville ha hatt mye større vekt på praksisopplæring. Bare 8 prosent mente at utdanningen burde gitt mye mer trening i å skrive bacheloroppgave, og mellom 4 og 7 prosent ga uttrykk for at utdanningen i mye større grad burde lagt vekt på forskning/utviklingsarbeid, forskningsforståelse, forskningsmetode og viten- skapsteori, og det å kunne lese forskningsarbeider. Forskning versus praktisk fagkunnskap Det er stilt spørsmål ved om loven om høyere utdanning i for stor grad vektlegger forskning på bekostning av faglig utviklingsarbeid og erfa- ringskunnskap i profesjonsutdanningene. Karseth (2012) argumenterer for at loven som helhet «skri- ver profesjonsutdanningene inn i en akademisk diskurs som representerer en annen referanse- ramme enn den vi tradisjonelt forbinder med disse utdanningene» (Karseth 2012:84). Heggen (2010) og Lid (2012) peker på at akademiseringen i mange tilfeller fører til at studenter ikke opplever forskning og teori som yrkesmessig relevant. Statlige retningslinjer baserer seg på en forvent- ning om at kontakt med forskning styrker studen- ters læringsutbytte. En vanlig antakelse er at lavere grads studenter er interessert i å få kjennskap til forskning og i å delta i forskningsaktiviteter.

24

Bedre Skole nr. 4 ■

2014