Bedre skole nr. 4-2014

Men spørsmålet om studentene er motivert og har teoretiske forutsetninger for dette er lite diskutert eller undersøkt. Den internasjonale forskningslitteraturen og våre egne intervjuer og spørreskjemadata viser at interessen varierer mye blant studentene. Undersøkelsen blant all- mennlærere tre år etter endt utdanning forteller at bare et lite mindretall kunne ha tenkt seg en mer forskningsorientert utdanning. De aller fleste syntes det var tilstrekkelig, og et lite mindretall var sterkt negative. Selv om den siste forskningsmeldingen disku- terer noen av disse bekymringene (Meld. St. 18 (2012–2013) er hovedinntrykket at målet om forsk- ningsbaserte profesjonsutdanninger forsterkes enda mer. Formuleringer om at studenter, også på lavere grads nivå, skal involveres i forsknings- og utviklingsarbeid, er et uttrykk for dette. Samtidig vet vi at deler av lærerpersonalet i utdanningen har lav forskningskompetanse, at mange forsker på emner som har liten relevans for utdanningen og praksisfeltet, at studentdeltakelse i ansattes FoU- arbeid kan være krevende og problematisk, og at mange studenter mangler faglige forutsetninger og interesse for å kunne delta på en meningsfull måte i tradisjonelle forskningsprosjekter. Det kan selvsagt stilles spørsmål ved hvor relevant vår studie av allmennlærerutdanningen er for den nye grunnskolelærerutdanningen. Et sentralt argument for omleggingen til en femårig masterutdanning er nettopp å styrke forsknings- baseringen av utdanningen. Men når to tredjedeler av allmennlærerne tre år etter endt utdanning oppgir at de ville ha foretrukket en mye større vektlegging av praktisk fagkunnskap i studiet, og bare et lite mindretall ville lagt tilsvarende mye vekt på FoU, bør dette gi grunn til refleksjon blant politikere, forskere og lærerutdannere over hvor stor forskningskomponenten bør være, og ikke minst hva denne bør inneholde, for å heve lærer- studentenes sluttkompetanse før de begynner å undervise i grunnskolen.

litteratur Brew, A. (2013). Understanding the scope of undergraduate research: a fram- ework for curricular and pedagogical decision-making. Higher Education , 66, 603–618. Fiva, T. & M. Krogtift (2007). Lærerstudenten som aktiv forsker – rea- listisk mål eller utopisk krav fra NOKUT? I: T.M. Guldal, OO.F. Lillemyr G. Løkken, N. Naastad og F. Rønning (red.) FoU i Praksis 2007 . Rapport fra konferanse om praksisrettet FoU i lærerutdanning (s. 127-137). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Hatlevik, I.K.R., J. Caspersen, K. Nesje & J. Vindegg (2011). Praksis og teori. En undersøkelse blant undervisningspersonalet ved fem profesjonsutdan- ninger . Oslo: Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus. Hatlevik, I.K.R. (2009). Avgangsstudenten – studentenes vurdering av un- dervisning, praksis, studieforhold, tilegnet kompetanse, studieatferd og fremtidig utdanning . Oslo. Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo. Healey, M. & A. Jenkins, A. (2009). Developing Undergraduate Research and Inquiry . York: The Higher Education Academy. Heggen, K. (2010). Kvalifisering for profesjonsutøving. Sjukepleiar – lærar – sosialarbeidar . Oslo: Abstrakt Forlag. Haara, F.O. & E.S. Jenssen (2013). Fine ord om FoU, Forskerforum, 3 , 34–35. Karseth, B. (2012). Profesjonsutdanning og profesjonsfag: Mellom kunn- skapstradisjoner og kunnskapspolitikk. I: T.L. Hoel, B. Hanssen & D. Husebø (red.), Utdanningskvalitet og undervisningskvalitet under press? Spenninger i høgere utdanning (s. 77-95). Trondheim: Tapir akademisk forlag. Kyvik, S. & A. Vågan (2014). Forskningsbasert utdanning? Forholdet mellom forskning, utdanning og yrkesutøvelse i de korte profesjonsutdanningene . Oslo: Abstrakt Forlag. Larsen, I.M. & S. Kyvik (2006). Tolv år etter høgskolereformen – en statusrap- port om FoU i statlige høgskoler . Oslo: NIFU STEP. Lid, S.E. (2012). FoU-basert profesjonsutdanning. Erfaringer fra evaluering av allmennlærer-, ingeniør- og førskolelærerutdanningen . Oslo: NOKUT. Prince, M.J., R.M. Felder & R. Brent (2007). Does faculty research im- prove undergraduate teaching? An analysis of existing and potential synergies. Journal of Engineering Education , 96 , 283–294. Meld. St. 18 (2012–2013). Lange linjer – kunnskap gir muligheter . Oslo: Kunn- skapsdepartementet.

André Vågan er ph.d i profesjonsstudier og seniorforsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH). Faglige interesser er blant annet profesjonskvalifisering, læring i profesjonsutdanning og læring og mestring av langvarige helseutfordringer. Arbeidet med boka, som artikkelen baseres på, ble utført mens han var i en postdoktorstilling ved Senter for Profesjons- studier, Høgskolen i Oslo og Akershus. Svein Kyvik er dr.philos. i sosiologi og seniorforsker ved NIFU Nordisk institutt for studier av innova- sjon, forskning og utdanning. Han har i over 30 år arbeidet med problemstillinger knyttet til utviklingen av universitets- og høyskolesystemet, og har blant annet foretatt mange studier av FoU-virksomheten ved universiteter og høyskoler.

25

Bedre Skole nr. 4 ■

2014