Bedre skole nr. 4-2014

FORSKNINGSBASERT UTDANNING

Skolebasert kompetanseutvikling – en strategi for læreres læring

■ ■ av halvor bjørnsrud , iver hole , hege steiro og elisabeth stenshorne

Ved Slemmestad ungdomsskole i Buskerud er det gjennomført arbeid med skolebasert kompetanseutvikling som del av Utdanningsdirektoratets satsing på ungdomstrinnet. En viktig erfaring fra arbeidet var at definisjonen av skolebasert kompetanseutvikling bør utvides til også å omfatte elevråd og foreldreutvalg.

Det pågår for tiden en meget omfattende satsing hvor alle landets ungdomsskoler er med. Inten- sjonen med satsingen er at alle ungdomsskolene i landet skal gjennomføre en periode over tre semestre med skolebasert kompetanseutvikling i løpet av 2012–2017. Til sammen omtrent 1250 skoler med til sammen 190.000 elever og 19.000 lærere vil bli deltakere i dette omfattende arbeidet (Utdanningsdirektoratet 2013). Ansatte ved universiteter og høgskoler skal være med på å veilede skoleeierne og skolene i dette arbeidet. Deres rolle i arbeidet skal være en faglig støtte for skoler og skoleeiere når det blant annet gjelder å vurdere utviklingsbehov og retning på utviklingsarbeidet. Gjennom å tilrettelegge for fag- lige refleksjon hvor skoleledere og lærere deltar, er hensikten blant annet å forløse kunnskap i perso- nalet og tilføre relevant forskningsbasert kunnskap innenfor det eller de tema det arbeides med. Ved Slemmestad ungdomsskole har vi som er forfattere av denne artikkelen, arbeidet sammen innenfor denne satsingen. Samarbeidet har ført til et forskende partnerskap for utvikling av skolen og mulighet for forskning. Vi som er fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold, har brukt vår forskningstid til å arbeide spesielt med empiri som er skrevet ut av aktører ved skolen. Organisasjonslæring i skolen I det nasjonale rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet er

organisasjonslæring for hele det pedagogiske personalet en viktig del. Følgende definisjon er lagt til grunn: Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunn- skap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. (Utdan- ningsdirektoratet 2013 s. 7) Temaene skolene kan velge å arbeide med, er klasseledelse, lesning, skriving, regning og elev- vurdering på tvers av områdene (Utdannings- direktoratet 2013). Det er valgt ut ressurslærer(e) ved den en- kelte skole og ansatt to til tre skoleutviklere i hvert fylke. Ressurslærere skal ha god didaktisk kompetanse og kunnskap om ett eller flere av satsingsområdene, og de skal være en støtte for lærerne. Utviklingsveiledernes rolle er å støtte og veilede skoleeier og skoleleder i arbeidet der det er ønskelig, for eksempel med å analysere skolens kompetanse og utviklingsbehov. Individuelle og kollektive refleksjoner for handling Det konstruktive samarbeid knyttes til en teore- tisk referanseramme som bygger på at deltakerne gjennom prosessen finner mening med arbeidet.

28

Bedre Skole nr. 4 ■

2014