Bedre skole nr. 4-2014

Foto: © fotolia.com

Prosessen handler ikke om at læring er en lineær overføring av informasjon. Dette handler om mer kompliserte og omfattende læringsprosesser (Bateson 1972, Hermansen 2001). Samhandlingen mellom deltakerne skaper en «kreativ spenning», som kan være med å utvikle organisasjonens kom- petanse (Senge 2006). Organisasjonslæring blir forstått som en utvik- ling av hendelser over tid i et interaktivt forhold. Deltakerne må oppleve at de har handlingsrom til å reflektere rundt praktiske valg, og de må være innstilt på å forplikte seg på den prioriteringen av praktiske handlinger som blir gjort (Argyris og Schøn 1996). Slik læring og utvikling samsvarer godt med medskapende møteformer gjennom deltakernes dialog. Det skapes kunnskapsutvik- ling gjennom tilrettelagt individuell og kollektiv refleksjon og handling (Roald 2009). ITP-modellens sju faser Læreres læring innenfor skolebasert kompetanse- utvikling bygger både på individuelt og kollektivt arbeid blant deltakende skoleledere og lærere for å skape læring med mening. Skolen har blant annet arbeidet etter styringsgruppens tilpasning av aksjonslæring etter ITP-modellen (jf. Bjørnsrud 2014). Modellen er basert på individuelt arbeid (I), teamarbeid (T) og drøfting av valg for videre

utvikling i plenum (P). Tilrettelegging etter mo- dellen vil variere fra skole til skole og har som hensikt å bidra til refleksjoner som skaper læring og utvikling i personalet. Hvordan modellen blir utformet i det konkrete tilfellet, vil variere etter hvor mye tid man har til rådighet og hvilken kul- tur man har for lærernes egen læring. Lærernes felles refleksjoner rundt klasseledelse, tilpasset undervisning og inkludering skal påvirke lærerens valg av lærestoff og arbeidsmåter på en slik måte at elevene lærer bedre. Modellen har sju faser som beskrives kort i det følgende. I den første fasen har veilederne fra høgskolen eller skoleledelsen en innføring for lærerne om en tilpasning for gjennomføring etter denne model- len. Innføringen gir en oversikt over hvordan tiden brukes og hvordan prosessen er basert både på individuelt arbeid og kollektivt arbeid. Etter innføringen for personalet utformer ledelsen og styringsgruppen i samarbeid med veilederne forslag til tre til fem spørsmål som skal være med å styre arbeidsprosessen. Det velges ut tema som er relevante med hensyn til utviklings- områder innenfor skolebasert kompetanseutvik- ling. Samtidig blir det informert om at skriftlig empiri som kommer inn, kan brukes til skolens utviklingsarbeid og til veiledernes forskning. Her kan det gjøres konstruktive avtaler.

29

Bedre Skole nr. 4 ■

2014