Bedre skole nr. 4-2014

FORSKNINGSBASERT UTDANNING

i personalet ble forløst, men det oppsto også et behov for å få tilført ny kunnskap i form av ek- sterne foredragsholdere: Halvor Bjørnsrud, Roar Engh, Mattias Øhra, Kjell Skogen, Kåre Kverndok- ken, Thomas Nordahl og James Nottingham. I det skolebaserte arbeidet ble de skriftlige sva- rene på spørsmålene som var stilt, viktige i det videre arbeidet med skoleutvikling. Det å skrive ned egen refleksjon på bakgrunn av lesestoff eller foredrag og drøfte svarene i team, fikk alle invol- vert i prosessene og de pedagogiske diskusjonene. Dette ble en viktig referanseramme for det videre arbeidet. Å reflektere individuelt, i team og i ple- num, er en arbeidsform som skaper dybdelæring. Dybdelæring handler om at ledelsen med hele personalet er sammen om å bli bevisst og gradvis utvikle sin forståelse av begrep og sammenhenger innenfor et fagområde. I tillegg handler det om å se og forstå problemstillinger og temaer på tvers av fag. Refleksjon og skriving som gir dybdelæring, innebærer at lærere og ledelsen ved skolen analy- serer, drøfter og deler forståelse av egen erfaring og læring, noe som igjen konstruerer helhetlig og varig endring. Lærernes arbeid med å lage praktiske og varier- te undervisningsopplegg har bidratt til å engasjere de ansatte, uavhengig av om det var læringsledelse, vurdering for læring eller lesing som grunnleg- gende ferdighet som var i fokus. De har opplevd at utviklingsarbeidet har hatt stor nytteverdi i deres hverdag, og i deres arbeid i klasserommet. Dette har de uttalt i forskningsrapportene fra NTNU ved Postholm mfl. 2013 og Postholm 2014. Skoleledelsen har ledet prosjektet med fast- het og uten på forhånd å bestemme hva som skulle være fasiten. De ansatte har opplevd at deres behov og ønsker ble prioritert, og at de gjennom medinnflytelse har fått større eierskap til innhol- det i den skolebaserte kompetanseutviklingen. Skoleeier har hele tiden vært støttende i arbeidet og mottatt relevant informasjon. Erfaringer fra gjennomføringen Her i avslutningen skal vi vise til noen erfaringer vi har gjort i dette prosjektet. For det første må det avsettes tilstrekkelig med tid til skolebasert kompetanseutvikling. Det er helt nødvendig at dette er et høyt prioritert

arbeidsområde. Ved Slemmestad ungdomsskole er samarbeidstid datoplanlagt for et halvt år om gangen. Formen dette samarbeidet tar, er særs vik- tig, og har stor betydning for de læringsprosessene som skjer på skolen. For det andre må veilederne og skoleledelsen opparbeide en gjensidig tillit gjennom prosessen. Selv om rollene og oppgavene er ulike, må det skapes forståelse av likeverdighet og fellesskap mellom deltakerne. For det tredje er det et moment at arbeidet har organisasjonslæring med både individuelle og kollektive refleksjoner . Tilpasset tid for å gi individuelle og skriftlige svar på de spørsmål som styrer prosessen, er med på å prege hele gjennom- føringen. Lokal tilrettelegging av ITP-modellen med de sju fasene har vært en sentral faktor for suksess i prosessen. For det fjerde er det viktig at skoleeier gjen- nom sin medvirkning skaper legitimitet og oppmerksomhet for det arbeidet som foregår. I andre kommuner har veilederne opplevd at om skoleeier holdes utenfor, risikerer man å feiltolke situasjoner som foregår på skolenivå. For det femte er det et moment at lærerne har fått til en enda bedre kollektiv kultur for læring og utvikling og at de har tillit til ledelsen. Dersom dette momentet mangler, kan gjennomføringen stoppe opp på grunn av aktiv motstand eller liten vilje til gjennomføring i kollegiet. Dette tegnet på suksess er koblet sammen med at utviklingsarbei- det knyttes tett opp mot tema som er relevante for arbeidet med elevene. For det sjette er det et moment at de berørte tillitsvalgte og ledelsen har drøftet muligheter og hindringer som arbeidet eventuelt kan skape. De tillitsvalgte er viktige bidragsytere i prosjektet når det skal etableres en felles referanseramme som skal forbedre arbeidet i skolen som lærende organisasjon. For det sjuende er det en god erfaring at vei- ledere og skoleledere sammen kan skrive tekster som publiseres, slik vi gjør nå. En utvidet definisjon Vi startet med å referere definisjonen på sko- lebasert kompetanseutvikling. Etter vår gjen- nomføring ved Slemmestad ungdomsskole ser vi

32

Bedre Skole nr. 4 ■

2014