Bedre skole nr. 4-2014

Klasseledelse – verktøy for ledelse og læring

■ ■ av kristin helstad og per arne øiestad

Mye av litteraturen om klasseledelse tar utgangspunkt i en tradisjon der læreren først og fremst skal etablere rutiner og skape ro, eller der læreren tar rollen som lagleder og skaper et godt læringsmiljø. Men i tillegg til slike generelle innfallsvinkler er det behov for teorier om klasseledelse som tar utgangspunkt i det fagdidaktiske arbeidet og lærerens verktøy for ledelse og læring i klasserommet.

Lærere er ledere med primær oppgave å gi retning og energi til elevenes læringsprosesser. I klas- seledelse er faget og det fagdidaktiske arbeidet som iverksettes i klasserommet sentralt. Samti- dig er relasjoner som utvikles mellom lærere og elever og elevene imellom, hjørnesteinen i god klasseledelse. Hva innebærer ledelse og læring i klasserommet, og hvordan kan lærere arbeide for å utvikle robuste læringskulturer? Ved å knytte utøvelse av klasseledelse tett til undervisning og elevenes læring, og ved å bruke Solstads portrett av norsklektor Rukla som eksempel, utforsker vi hvordan vi kan forstå og praktisere klasseledelse på nye og mer nyanserte måter. Perspektiver på klasseledelse I norsk forskningslitteratur og i styringsdoku- menter om klasseledelse identifiserer vi grovt sett to sentrale perspektiver, der det domine- rende perspektivet er s trukturperspektivet. I dette perspektivet er læreren sjef, der oppgaven dreier seg om å etablere rutiner og skape ro og orden.

Strukturperspektivet har røtter i en spesialpedago- gisk tradisjon, det er systemorientert, ofte knyttet til programmer (som PALS), og det tar særlig for seg klasseledelse på barnetrinnet (Ogden, 2012, Arnesen mfl. 2014). Kulturperspektivet knyttes til læringsmiljø og til kommunikasjon og samspill i skolen. I dette perspektivet, som er elevorientert, er læreren lagleder , der oppgaven dreier seg om å bygge gode klassekulturer for trivsel og læring (Nordahl, 2012, Christensen og Ulleberg, 2012). Sett i lys av struktur- og kulturperspektivene dreier klas- seledelse seg om å etablere og opprettholde regler og rutiner, samt å ha tydelige forventninger til og motivere elevene. I tillegg dreier det seg om å utvikle positive relasjoner til hver enkelt elev, og til utvikling av et læringsstøttende fellesskap (Stortingsmelding nr. 22, 2010-2011). Klassele- delse er også rammet inn av gjeldende lover og læreplaner, og av den lokale skolekonteksten og klassekulturen lærere og elever tilhører. I skolen er kjerneaktiviteten læring. Ledelse

34

Bedre Skole nr. 4 ■

2014