Bedre skole nr. 4-2014

Lærerne om sin egen leseundervisning I min doktorgradsforskning har jeg undersøkt hva lærere i videregående skole gjør i sin undervis- ning på tvers av fag, og i hvilken grad det foregår undervisning i bruk av lesestrategier. Dataene bygger på en studie av lærere på et etterutdan- ningskurs om lesing, blant annet fordi vi vet fra internasjonale studier at etterutdanning av lærere har hatt direkte effekt på elevenes leseferdigheter (Kamil m.fl. 2011). På kurset diskuterte lærerne hvordan de vanlig- vis brukte lesestrategier i undervisningen. Deretter ble de introdusert for et sett med lesestrategier. Lærerne returnerte så til skolene sine, og jeg inn- hentet data om deres bruk av lesestrategier etter fire ukers undervisning i egne klasser. 21 lærere fra 11 ulike videregående skoler har deltatt i prosjektet. Både yrkesfaglærere og fellesfaglærere på tvers av fag er representert (norsk, engelsk, samfunnsfag, religion og etikk, kommunikasjon og service, fri- sør, helse- og sosialfag, dreiing, og sveiseteori). Utstrakt bruk av lesestrategier Noe av det mest spennende jeg har funnet, er at lærerne faktisk bruker flere lesestrategier enn det de selv oppgir at de bruker. Når lærerne i starten av kurset skulle beskrive hvordan de jobbet med lesing, slet de litt med å sette ord på egen praksis. Flere av lærerne fortalte at de «bare leser», uten å nevne konkrete lesemåter eller strategier. En av lærerne sa at det var vanskelig å beskrive hvilke lesestrategier hun pleide å bruke, «siden jeg bru- ker lesestrategier som en integrert, naturlig del av min undervisning». Med slike uttalelser fra lærere er det lett å få et inntrykk av at de ikke jobber med strategier i forbindelse med leseundervisningen, men dette førsteinntrykket viste seg altså ikke å være riktig. Etter å ha deltatt på etterutdanningskurset og ha diskutert hva lesestrategier er, viser det seg nemlig at lærerne bruker en rekke ulike lesestrategier i fagene sine, både før, under og etter lesing. Her er en oversikt som viser hvilke lesestrategier de 21 lærerne brukte i undervisningen. Tallene viser hvor mange lærere som fortalte at de brukte hver av strategiene (se figur 1).

Diskutere med medelever Relatere til studie Foregripe Forkunnskap AKTIVITERINGSSTRATEGIER

Oppsummering Lage spørsmål Visualisering/grafiske diagrammer Nøkkelord Understreke/utheve STRATEGIER FOR Å BRUKE PENNEN Trekke slutninger Aktiv lytting Kontekstlesing Dybdelesing Skumlesing/skanning STRATEGIER FOR Å LESE MED ØYNENE

0

2

4

6

8

10 12

14

Figur 1. Lesestrategier som lærerne brukte i sin undervis- ning. De strategiene som ble presentert på kurset er markert med stjerne.

Som figur 1 viser, er lesestrategiene inndelt i tre kategorier: 1. Aktiveringsstrategier (forkunnskap, fore- gripe, relatere til studie og diskutere med medelever) 2. Lese med øynene (skumlesing/skanning, dybdelesing, kontekstlesing, aktiv lytting, trekke slutninger) 3. Bruke pennen (understreke/utheve, nøk- kelord, visualisering/grafiske diagrammer, spørsmål, oppsummering) Det som er interessant å se, er at alle strategiene som ble presentert på etterutdanningskurset, ble brukt av en eller flere lærere i deres undervisning. På kurset ble strategiene presentert med forslag til hvordan lærerne kunne snakke med elevene om strategiene i undervisningen. Dette ble gjort for å etablere et felles fagspråk blant lærerne, som de deretter kunne innføre i klasserommet. Bruk av felles fagspråk vet vi også fra annen forskning at bidrar positivt til utvikling av metakognitiv be- vissthet om egen læring og utvikling både blant lærere, lærerstudenter og elever (f.eks. Brevik, Fosse og Rødnes 2014). Samtidig viser erfaringer internasjonalt at det å få konkrete forslag til hvor- dan lærerne kan bruke fagspråket til å snakke om

41

Bedre Skole nr. 4 ■

2014