litteratur Aftenposten 09.12.01. Konsultert 11.12.01. Dvergsdal, H. (2013). En tidstyv i klasserommet. Konsultert 21.08.14. Erstad, O. (2004). Piloter for skoleutvikling. Rapport for forskningen i PILOT 2000 – 2003. Oslo: ITU – Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning. Fuchs, T. og Wössmann, L. (2004). Computers and student learning: bi- variate and multivariate evidence on the availability and use of computers at home and at school. München: CESifo working paper no. 1321. Konsultert 25.04.13. Harrison, C., Comber, C., Fisher, T., Haw, K., Lewin, C., Lunzer, E., McFarlane, A., Mavers, D., Scrimshaw, P., Somekh, B. & Watling, R. (2002). ImpaCT2. The impact of Information and Communication Techno- logies on Pupil Learning and Attainment. London: Becta for the Department for Education and Skills.< http://dera.ioe.ac.uk/1572/1/becta_2002_Im- paCT2_Strand1_report.pdf > Konsultert 15.04.14. Johannesen, J., Notland, M. og Vavik, L. (2001). A Case Study of ICT and school improvement at Røyse Elementary School, Hole. Stord: Stord/ Haugesund College. Konsultert 14.07.14. Lunde, K.-J. og Skeiseid, G. (2012). «Og ikke minst: elevene sier selv at de lærer mer». Om bruk av inntrykksbasert og evidensbasert metode i peda- gogisk forsking. Bedre Skole nr. 4 , s. 50 – 55. NOU 2003:16. I første rekke. Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle. Oslo: Statens forvaltningstjeneste – Informasjonsforvaltning. Skeiseid, G. (1994). Språklæring i mediesamfunnet. Om bruk av engelsksprå- kleg fjernsyn og læring av engelsk. Stord: Noregs forskingsråd – Høgskolen Stord/Haugesund. Upublisert rapport. Stortingsmelding nr. 39 (1983 – 84). Datateknologi i skolen. Oslo: Kirke- og undervisningsdepartementet. Stortingsmelding nr. 31 (2007 -2008). Kvalitet i skolen. Oslo: Det konge- lige kunnskapsdepartement.
Det som trengst, er fagspesifikk evidensbasert IKT-forsking – ei omfattande evaluering av det sla- get Framstegspartiet tidlegare i år kravde at kunn- skapsministeren sette i gang. I eitt fag eller i ein samanheng kan IKT vera eit uunnverleg hjelpe- middel, i eit anna fag kan teknologien stå i vegen for læring. Til dess meir og truverdig forsking ligg føre om IKT som suksess eller feilinvestering, må lærarane sleppast fri frå det statlege pålegget om IKT som grunnleggjande ferdigheit i alle fag, og sjølve få avgjera om og eventuelt når PC-bruk høyrer heime i faga dei underviser i. NOTAR 1 Kjell Magne Bondevik i Aktuelt, NRK radio 28. august 1983. Intervjuar: Ingebjørg Sæbu 2 Stortingsmelding nr. 39 (1983 – 84), s. 4 9 Erstad (2004) 10 op.cit. s. 3; s. 5 11 Fuchs og Wössmann (2004), s. 17 12 Harrison et al. (2002) 13 op.cit. s. 31 14 Johannesen et al. (2001), s. 11 – 12 15 Konsultert 08.11.01 16 Aftenposten 09.12.01 17 Prisen vart delt ut av den EU-støtta organisasjonen European Schoolnet 18 Skeiseid (1994). Over eit intervall på sju månader (oktober 1991 – mai 1992) hadde denne vokabulartesten ein prediktiv validitet i høve til elevane sine eksamenskarakterar på r = 0,735, tilsvarande 54 % samanfall (n = 615) 19 op. cit s. 57 20Dvergsdal, H. (2013) 21 Føremålet med kontrollgruppa hjå Erstad (2004) var ikkje å samanlikna læringsutbyte men å samanlikna omfang av bruk av IKT: «[Vi ser] at det er litt færre elever som bruker IKT til tekstbehandling blant kontrollelevene (6% daglig og 23 % 2–5 ganger i uken) enn PILOTelevene (11% daglig og 30 % to til fem ganger i uken» (s. 78) 3 ibid. s. 33 4 ibid. s. 5 5 ibid. s. 44 6 NOU 2003:16 (2003), s. 192 7 ibid. s.196 8 Stortingsmelding nr. 31 (2007 – 2008), s. 30
Gunvald Skeiseid har vore fyrsteamanuensis i engelsk ved Høgskolen Stord/Haugesund med fagdidaktikk og fagmetodikk som spesialfelt. I tida 1987–1992 gjennomførte han den longitudinelle undersøkinga Språklæring i mediesamfunnet: om bruk av ikkje-teksta engelskspråkleg fjernsyn og læring av engelsk. Han har skrive fagartiklar, også i samarbeid med Kari-Jorunn Lunde. Thomas Arnesen er master i engelskdidaktikk og har hovudfag i historie, snart ferdig førstelektor og underviser i engelsk ved Høgskulen Stord/Hau- gesund. Han har vore med i forskingsprosjektet Education, Curricula and Technology 2008–2011. Han har elles delteke i PILOT-prosjektet 2001–2003, og vore lærar for klassar som var med i Hordaland fylkeskommune sitt prøveprosjekt med PC til alle elevane i 2006–2007.
22 Lunde og Skeiseid (2012) 23 Harrison et al., op.cit. s. 5
59
Bedre Skole nr. 4 ■
2014