Bedre skole nr. 4-2014

Målinger på tynn is Måling av lærerdyktighet ved bruk av testresultater fra elevene Foto: © Alison Bowden/fotolia.com

■ ■ av trond eiliv hauge

Lærervurdering baner seg frem i jungelen av vurderingsformer i skolen. Skritt for skritt ryddes veien for den ultimate formen for måling av hvordan skolen kan lykkes med å skape gode elevresultater. Men modellene for slike vurderinger holder ikke hva de lover.

Norsk skole har gått gjennom mange utviklings- stadier i jakten på å vurdere seg selv og hva elev- ene oppnår gjennom skolegangen. Vi er imidlertid kommet til et viktig veiskille – når søkelyset nå i økende grad rettes mot læreres dyktighet målt opp imot elevenes eksamens- og testresultater. Presset mot denne type vurderinger øker i takt med den voksende tilgangen til nye testdata og resultat- målinger for elevene, og utviklingen av avanserte modeller for analyse av sammenhenger mellom res- sursinnsats og resultater i skolen. Det er dette som har skjedd med stor styrke i USA og i land som har lagt seg på å måle effekter av skolens undervisning. Modellene som griper om seg knytter seg til må- ling av antatte «merverdier» eller «tilleggsverdier»

som den enkelte lærer eller den enkelte skole tilfø- rer elevenes læring. Disse såkalte «value-added» modeller (VA-modeller) brukes aktivt til å be- stemme effekten av læreres undervisning på elev- enes prestasjoner. De brukes av forskere for å se på likheter og forskjeller i resultatutviklingen mellom skoler, klasser, lærere og kommuner eller mellom ulike etniske eller sosioøkonomiske grupperinger. Og de brukes av skolemyndigheter og skoleledere til å få et bilde av resultatutviklingen i skolen og læ- rerprestasjonene, og til å styre utviklingsprosesser. Dette er hva denne artikkelen handler om.

En forskningsoversikt om lærervurdering Kunnskapssenteret for utdanning la denne våren

66

Bedre Skole nr. 4 ■

2014