Bedre skole nr. 4-2014

er en risikosport. Målingene bør helst være solide og pålitelige hvis de skal brukes til å skape en bedre skole. Erfaringene så langt har vist at denne type effektmålinger er beheftet med stor usikker- het og at det heller ikke er klart om de fører til noen forbedringer av undervisningen. Dessuten har målingene en politisk dimensjon som berører grunnleggende sider ved det å gi opplæring av barn og unge. Siden VA-modellene banker på skoledøra i Norge, er det behov for å diskutere hva målingene skal dreie seg om og hva som skal være hensikten. Økende trykk på vurdering Trykket på vurdering i skolen har økt kraftig gjennom de siste tjue årene. Vi som for 15–20 år siden lot oss friste til å være med på kompetanse- utvikling av skoler og lærere til å drive skolebasert vurdering, gjorde det i optimisme og tillit til at det ville gi grunnlag for en profesjonsrettet og sunn vurderingskultur. Selvfølgelig, vi burde visst bedre, og flere av oss tok feil. Det holdt ikke, politikere og myndigheter var ikke fornøyd, for vurderingsarbeidet ga ikke nok informasjon om elevenes læring og utvikling. Likevel la dette ar- beidet grunnlag for den videre satsingen på det mange oppfatter som viktig for å utvikle en god kultur for læring – åpenhet innad i skolen om læ- ringsprosesser, kollegaveiledning og demokratiske former for vurdering. Det skolebaserte vurderingsarbeidet førte ikke frem til økt dokumentasjon om elevenes læring og utvikling, men døde mer eller mindre hen. Inn i det nye årtusen ble arbeidet overtatt av statlige instanser (Utdanningsdirektoratet) og kommuner som bygde opp sine egne vurderingsformer basert på bestillinger til den enkelte skole, som så skulle jobbe videre med resultatene internt. Budskapet som fulgte med en slik skolevurdering, var ganske tydelig. Skolen måtte sette hovedinnsatsen inn på elevvurdering og på det å dokumentere resul- tater. Omfattende kunnskap om skolevurdering og hvordan skoler utvikler kultur for læring, ble lagt til side i konkurransen med et nytt «vurde- ringsregime». Det nye vurderingsregimet i skolen kommer ikke til å stoppe ved de omfattende elevvurderin- gene. Det er allerede tegn på at tiltakene ikke gir tilstrekkelig politisk tyngde til å komme til rette

med de grunnleggende «læringsproblemene» i skolen. Nå er det lærervurdering som står for tur.

En bred nasjonal kommisjon for bygging av tillit

Det finnes ingen enkel vei til å forbedre resultater i skolen. Skolebasert vurdering førte ikke frem til målet, skolevurdering basert på sentrale retnings- linjer har heller ikke gjort det, elevvurdering gjen- nom omfattende prøver og undersøkelser holder heller ikke, så hvorfor legge nye steiner til byrden for lærerne og skolen? Den som vil fremme lærer- vurdering med utgangspunkt i merverdi-modeller (VAM) er med andre ord på veldig tynn is. Da er det kanskje bedre å satse på en bred nasjonal kommisjon med deltakere fra ulike områder i skolen, lærerutdanningen, myndigheter og det politiske nivå som kan snakke sammen i minst ti år, legge grunnlaget for tillit og forståelse for det sammensatte arbeidet det er å støtte barn og unge i deres læring og utvikling.

litteratur Berliner, D. (2014). Exogenous Variables and Value-Added Assessments: A Fatal Flaw, Teachers College Record 116(1). (http://www.tcrecord.org/library ID Number 17293, Date Accessed: 1/22/2014 8:28:13 AM) Chapman, C., Armstrong, P., Harris, A., Muijs, D., Reynolds, D. & Sammons, P. (2012). School Effectiveness and Improvement Research, Policy and Practice: Challenging the Orthodoxy? London: Routledge. Coleman, J.S., Campbell, E., Hobson, C., McPartland, J., Mood, A., Weinfeld, R. & York, R. (1966). Equality of educational opportunity. Wash- ington, DC.: Government Printing Office. Elstad, E. (2014). Lærervurdering – en krevende øvelse. Bedre skole , ( 3 ), s. 19–30. Lillejord, S. (2014). Til ettertanke: Lærervurdering, eller hva vi nå skal kalle det… Bedre skole , ( 3 ), s. 36–38. Lillejord, S., Børte, K., Ruud, E., Hauge T.E., Hopfenbeck, T.N., Tolo, A., Fisher-Griffiths, P. & Smeby, J.-C. (2014). Former for lærervurdering som kan ha positiv innvirkning på skolens kvalitet . Oslo: Kunnskapssenter for utdanning, (www.kunnskapssenter.no) Reynolds, D., Creemers, B., Stringfileds, S., Teddlie, C. & Schaffer, G. (2002). World class schools. International perspectives on school effectiveness . London: RoutledgeFalmer. Trupp, M. (1999). Schools making a difference. Let’s be realistic! Buckingham: Open University Press.

Trond Eiliv Hauge er dr.philos. og professor emeritus fra Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Universitetet i Oslo. Han har vært leder av Senter for fremragende lærerutdanning og sammen med Eyvind Elstad ledet forskergruppen Teacher Profes- sional Learning and Educational Change (TEPEC).

69

Bedre Skole nr. 4 ■

2014