Bedre skole nr. 4-2014

Foto: © fotolia.com

sin presentasjon av hva PISA faktisk måler. Det er også interessant at de ikke siterer de uhyre ambisiøse målene som OECD bruker i sine egne PISA-rapporter. Pisa fokuserer på et langt bredere og mer inte- grert spektrum av kunnskaper, ferdigheter og holdninger enn det som har vært vanlig i inter- nasjonale undersøkelser knyttet til utdanning. Et hovedmål er å kartlegge elevenes evne til å tolke informasjon og trekke slutninger på basis av al- lerede ervervede kunnskaper. (http://www.pisa. no/hva_maaler_pisa/, besøkt 8. okt. 2014) Det er viktig å være klar over at PISA-testen (i motsetning til f.eks. TIMSS) ikke tester skole- kunnskaper. Mer om dette senere. PISA forholder seg heller ikke til landenes læreplaner, verken når det gjelder skolens mål, verdigrunnlag eller planer for de enkelte fag. Likevel presenteres og forstås et lands PISA-skåre som et samlet mål for skolens

kvalitet. Slik brukes PISA også av media og politi- kere i nær sagt alle land. PISA blir oppfattet som en internasjonal gullstandard for skolens totale kvalitet og for landets framtid. Den lange veien fram til PISA-testen Ingen test er bedre enn de oppgavene som blir gitt. Det er en lang og møysommelig vei som leder fram til den endelige testen. Alle trinnene på veien har utfordringer som innebærer viktige valg og bortvalg. Derfor er det interessant å vite litt om hvordan denne prosessen ser ut, og ikke bare se på sluttproduktet. Her følger noen viktige trinn på den lange veien fra intensjon fram til den testen som elevene besvarer. Forskningsdesign Det er viktig å se på selve forskningsdesignet, for dette legger begrensninger for hva slags analyser man kan gjøre på data. PISA er en utvalgsunder- søkelse og gir et øyeblikksbilde, man følger ikke

71

Bedre Skole nr. 4 ■

2014