Bedre skole nr. 4-2014

PISA brer sine vinger PISA er i dag et av verdens mest omfattende og ressurskrevende programmer, en slags samfunns- vitenskapens svar på «Big Science» som NASA og CERN. Titusener av mennesker er involvert, og kostnadene er enorme. Prosjektet gir mange arbeidsplasser, og dette skaper både lojalitet og av- hengighet. OECD har gjennom PISA tatt kontroll med skole og utdanning på en måte vi aldri har sett maken til. Skolesystemet i utallige land omformes i kjølvannet av PISA. Det norske Kunnskapsløftet og de nasjonale prøvene er direkte konsekvenser av PISA. PISA utvider og utvikler sine opplegg stadig videre. Vi har allerede fått de første resultatene av PIAAC (Programme for the International Assess- ment of Adult Competencies), også kalt «PISA for voksne». Og så har vi fått «PISA for schools», der skoledistrikter eller kommuner kan måle krefter med hverandre. Og vi har fått en egne «PISA for Development», der OECD lager standarder og legger premisser for utdanning i utviklingsland. FN-organisasjoner som UNESCO og UNICEF er spilt ut over sidelinjen. PISA/OECD har også innledet et nært samarbeid med Pearson Inc., verdens største kommersielle aktør når det gjel- der tester og undervisningsprogrammer. De har 40 000 ansatte i over 80 land og leverer tester og undervisningsprogrammer for millioner av elever og studenter. Samarbeidet med OECD gir en ene- stående anledning til å utvide markedet. Er så PISA en god test? Tilbake til utgangspunktet: Er PISA en god test? Hvis man vurderer dette ut fra hva OECD hevder at PISA måler, slik denne artikkelen startet med, er svaret et klart nei . PISA kan slett ikke gi svar på de nesten altomfattende spørsmålene som de hevder å svare på, og PISA kan si lite eller ingen ting om årsaker, verken til høy eller lav skåre. Men PISA-data kan gi gode indikasjoner for hvordan ulikhet i prestasjoner på PISA-testen mellom sko- ler og sosioøkonomiske grupper utvikler seg over tid. PISAs faglige rammeverk kan også gi grunn- lag for konstruktive debatter om skolens faglige innhold. Den enorme mengden PISA-data kan gi nyttig informasjon om mange sider ved skole og utdanning i alle de land som deltar.

En ting synes sikkert: PISA forsvinner ikke. PISA er kommet for å bli. PISA vil komme med stadig nye runder med data og rangeringer, i alle fall så lenge de utvalgte skolene aksepterer å bruke tiden på å delta. Men vi må gi PISA den plass programmet fortjener. Ikke som sannheten om skolen, men som én av mange kilder til informa- sjon og refleksjon om skole, kunnskap og samfunn. I en slik situasjon trengs det mer forskning også på hvilke konsekvenser PISA har for skolen og for utdanningspolitikken. Og det er all grunn til å være på vakt mot den alliansen man nå aner mel- lom OECD og kommersielle aktører på utdan- ningsområdet, verdens mest ekspansive marked.

litteratur EU (2007). Science Education Now: A renewed pedagogy for the future of Europe . European Commission. Henningsen, I. (2005). PISA – et kritisk blik. MONA. Matematik- og natur- fagsdidaktik: tidsskrift for undervisere, forskere og formidlere, 2005–1. 24–44. Kjærnsli, M., m.fl. (2007). Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Universitetsforlaget. Kreiner, S & Christensen, K. B. Bang (2013). Analyses of Model Fit and Robustness. A New Look at the PISA Scaling Model Underlying Ranking of Countries According to Reading Literacy. Psychometrika , June 2013 Lundgren, U.P. (2010). PISA. in Elstad, E. & K. Sivesind (Eds.) PISA: Sann- heten om skolen? Universitetsforlaget OECD (2009). PISA 2006 Technical Report Organisation for Economic Co- operation and Development. OECD (2013). PISA 2012 Assessment and Analytical Framework: Mathematics, Reading, Science, Problem Solving and Financial Literacy, OECD Publishing. Serder, M. og Jacobsson, A. (2014). «Why bother so incredibly much?» Student perspectives on PISA science assignments. Cultural Studies of Science Education. Sjøberg, S. (2007). PISA and «Real Life Challenges»: Mission Impossible? In Hopmann, S.T., Brinek, G. & Retzl, M. (Eds.) (2007) PISA zufolge PISA – PISA According to PISA, LIT Verlag. Sjøberg, S. (2012). PISA: politique, problèmes fondamentaux et résultats paradoxaux. Recherches en Education no14/2012. Tienken, C. (2008). «Rankings of International Achievement Test Perfor- mance and Economic Strength: Correlation or Conjecture?» International Journal of Education Policy and Leadership 3(4).

Svein Sjøberg er professor emeritus i naturfagenes didaktikk ved Universitetet i Oslo og gjesteprofes- sor ved flere andre universiteter. Han er fysiker og pedagog, og hans fagfelt er naturfag som allmenn- dannelse og etiske og samfunnsmessige sider ved skole og utdanning. Han har fått en rekke norske og internasjonale priser for sin forskning, formidling og engasjement i samfunnsdebatten. I de siste årene har han blitt stadig mer engasjert i internasjonal ut- danningsdebatt og konsekvenser av internasjonale tester, spesielt OECDs PISA-prosjekt.

75

Bedre Skole nr. 4 ■

2014